Fjelltoppjakt på Klypa

 

Kveldens andre innsjekk i fjelltoppjakten skulle være på Klypa. Der har jeg vært tidligere på trugetur, så vi parkerte på samme stedet som jeg hadde parkert da. 

Fra veien og et godt stykke oppover var det tydelig og til tider våt sti. Siden jeg aldri hadde vært der når det var bart, så var det bare å følge den stien vi så. Vi hadde jo koordinatene til innsjekkingen, så da var det bare å legge i vei. 

Vi gikk opp til hytta, for det var det vi gjorde når vi var der på trugetur. Ingen var på hytta for å nyte den utsikten.

Det var et par stier på kartet, så vi knotet litt med terrenget, Men vi fikk fort justert oss i riktig retning.

Sånne kveldsturer på høsten er litt skumle, det blir brått mørkt når det først begynner å mørkne. Men etter klokka hadde vi snaue to timer på oss før vi måtte  regne med at mørket kom.

Hailey holder bra fart oppover og stotkoser seg på tur uten bånd.

Vi havnet litt for langt til høyre i forhold til toppen, men den ble raskt justert inn igjen.

Nok av vann oppover mot toppen her også.

Etter hvert som vi kom oss oppover i lia fikk vi litt utsikt mot der vi hadde vært en times tid tidligere.

Det er litt gøy å se nedtellingen i appen, meterne blir mindre og mindre før vi kan klikke på knappen og få en grønn hake på kartet.

Varga er vel den av oss som finner toppunktet først, de aller fleste stedene. 

På fjellet er det endel huler, så da må man jo sjekke om det er noe inne i dem.

Denne lyngen har holdt seg, men den høyere lyngen var blitt fri for blader.

Fra toppen er det utsikt å nyte,

Når skyene blir rosa, da veit en at solnedgangen nærmer seg. Det beste er å komme ned på veien igjen til bilen før det er mørkt. Ille nok å gå i mørket der man er kjent, så har jeg ikke lyst til det i ukjent terreng.

Der var toppen og vi kunne returnere til bilen.

Jeg synes vi rakk mye til ikke å ha kommet av gårde før midt på dagen, lempet bagasjen inn på hytta og allerede sjekket inn på to topper. Nei da er det vel bare å nyte kvelden da...

Wenche Lill er ikke så ihuga på å ta bilder, så jeg havner ofte litt bak. Nei har man ikke tid til å ta noen bilder under veis, nei da kan det være med hele turen egentlig. Turtempo som 71 grader Nord som går på tv, det er ikke noe turliv.

Jeg nyter fjellet om høsten. Overraskelsen var at jeg plukket to flott av hundene når vi var tilbake på hytta om kvelden.

På vei tilbake til bilen bushet vi mer eller mindre rett fram.

Forholdsvis greit område å bushe i. 

Nede ved Godvatnet så var det bare å følge kanten tilbake til bilen.

Vi ble belønnet med en flott solnedgang ved parkeringen.

Det var vel på toppen der vi skulle vært nå isteden.

Når middagen er spist så har Bella tatt skikkelig kvelden og de to andre snorket også ganske høyt.

Husmorferie på Teinvassåsen

 Vi fikk til en liten husmorferie den uka som jeg har hatt ferie, så da ble det ei overnatting på Teinvassåsen. Vi har vel fått det til en 3-4 år nå. Alltid godt med en tur i fjellet på høsten. Vi stoppet på Nesbyen for å handle litt til middag og frokost dagen etter.

Hundene fant raskt ut hvor kjøkkenet var og når vi hadde planer om middag. Siden vi hadde dratt opp midt på dagen så hadde vi litt tid før middag. Vi sjekket kartet på Fjelltoppjakten og fant to topper like ved hytta, 

Vi tok bilen og kjørte ned til Høgdefjell for å ta ettermiddagens første innsjekking.

Jeg har vært på Høgdefjell tidligere, men da dreiv jeg ikke med noen Fjelltoppjakt. Så da var det bare å ta turen en gang til.

Det var ikke en levende sjel her heller, så da fikk hundene fortsette å løpe løse. Det er årets første fjelltur for dem uten bånd, så dette blir mer trim enn de har hatt på et halvt år.

Det var ikke mye sol, men det var oppholdsvær i det minste.

Det er en veldig kort tur egentlig, så det tok ikke lange tiden før vi så varden vi skulle til.

Det er et lite bratt parti, men det var så si det eneste stedet som det var klinete også. Der hang vi litt å dinglet i lyngen på vei tilbake til bilen. Men det gikk helt greit uten søle i rumpa.

Det er  utsikt fra  toppen der og vi har fult utsyn utover hytteeldoradoet.

Jeg har ennå ikke funnet noe sted jeg kunne tenke meg å kjøpe hytte, for jeg trives best hjemme. Men det er greit å være med andre som har hytte, på hyttetur.

Hundene ledet ann og fulgte stien, Brått tok Varga en liten ut til siden, og da fløy det opp tre ryper. De hadde allerede fått hvite vinger, så snøen kommer snart i fjellet.

Det er lettere kupert ut mot toppen av fjellet.

Vi nådde toppen, sjekket inn i fjelltoppjakten og glemte rett og slett å skrive oss inn i turboka som trolig lå i postkassa på varden.

På toppen er det flatt. Det er nok en topp som mange går opp til, for stien er brei og tydelig. Opp på denne toppen kan du ikke gå deg bort.

Det er jo kjekt med en våt høst, da er det mengder med vann til hundene alle steder. Det benyttes av alle, til og med Varga.

Vi kom tilbake til bilen som vi hadde parkert ved den improviserte kirkegården som ligger langs veien opp mot hytta ril Øveren.

Om en ikke hadde lest for nøye på steinene så kunne en trodd at det var hytta til en seriemorder som er der.

Sikkert litt kreapy første gangen du er der er det noen som tenker, men jeg trodde aldri det var ekte graver.

Det er blitt Passpay betaling på alle veiene der nå, så det er egentlig ikke noe billig område å bruke hytta mye på. Siden det andre innsjekkingspunktet var langs samme bomveien, så tok vi med oss den også når vi var nede i veien til Govatnet.

Høgdefjell 1055moh

 

Når man har sein kveld med brusdrikking så må man gjerne opp tidlig på naturens vegne. Jeg snudde på trappa og hentet kamera, for å ta noen trolske bilder av morgentåka. Det var en kjærlig morgen, men den blå himmelen lovt godt turvær. 

Det skal liksom være utedo på hytta.

Solceller eller aggregat. Jentene liker seg godt på hyttetur, men jeg tror de setter stor pris på at jeg blir ferdig med ferieringen og drar på jobb igjen på dagtid. Så de får sovet hele dagen igjen. De har jo hatt noen aktive dager, med to hytteturer og barnepass. De liker jo å holde øye med hva vi driver med når Sofie er hos meg. 

Tålmodige jenter som venter på at jeg skal bli ferdig med å fotografere og ferdig på do, klar til å gå inn for frokost. 

Vi tok bilen min ned til Govatnet og parkerte ved hytta til en Soknedøl. Der hadde Wenche Lill vært på hyttetur tidligere og visste at det var noen severdigheter å få med seg på veien til fjels.

Vi kom til gravstøtter. Ja i flertall, det var mange gravstøtter samlet langs veien oppover og rundt hytta.

Det må være en spesiell følelse å være på hyttetur på et sted som minner om en kirkegård

 Fin måte å minnes på

Vi leste ikke på alle, men de var i samme stilen.

Rett bak hytta gikk stien opp på Høgdefjell. Og vi fikk jammen rett i at det ble en tørr runde denne dagen.

Virre hoppet oppover kollen blant flaberg og røsslyng.

Det ble en runde på snaue 5 kilometer, for å nyte sola før vi skulle tilbake til hytta for å rydde ut og vaske litt før hjemreisa.

Høgdefjell hadde varder også, ikke det at en trengte det for å finne fram. Det var ikke så store forhold der.

Jeg vet ikke hvor vått det er der egentlig, for jeg har aldri vært der tidligere. Men det sto vann i alle dumpene i terrenget.

Noen steder var det både omfangsrikt og dypt, så de antok jeg var der om det var tørt vær også.

Vi snudde oss for å nyte utsikten ut over hyttefeltet vi hadde gått opp fra.

Det var en liten haug først på en måte, så kom du opp på selve Høgdefjell.

Det gikk en sti på toppen fram til en turkasse.

Det var lav lyng der så vi kunne gå hvor vi ville.

Vi fulgte ikke den stien, men snudde på toppen ved triggerpunktet.

Wenche Lill ble skuffet når hun kikket i kassa. De hadde gått over til sånn moderne bok som besto av en QR kode du skulle scanne deg inn med. Da kan en ikke kose seg med å se hvem som hadde vært der tidligere, eller se hvor lenge siden du selv har vært der om du har vært der tidligere.

Da ble det heller til at vi nøt utsikten ned i Vassfaret, med litt dokumentasjonsfotografering.

Vassfaret og Strøen for våre føtter.

Strøen ser stor ut fra avstand den også

Så snudde vi rundt og gikk tvers over hele fjellet og bort til kanten ned mot hyttefeltet.

Det er mange som pleier å gå der, for stien var veldig brei et stykke.

Virre nyter stadig utsikten, siste glimt før avreise.