Fasinerende skue

 

Noen kvelder får man tilfeldig vis se at himmelen ser ut som et maleri. Jeg har et varsel på telefonen som sier i fra når det er mulighet for nordlys, men det er ikke ofte man ser det veldig godt. Det er stort sett sterkest midt på natta, av en eller annen grunn. HER kan du gå inn på nettet for å se hvor du kan se hvordan det er hos deg. Snurr rundt på jordkloden og klikk der du bor.

Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode med høy aktivitet, kalt solmaksimum. Vi er nå på vei mot et nytt solmaksimum, som vil nå høydepunktet tidlig i 2025. Den forrige slike toppen var ikke så kraftig, så det er derfor rundt 22 år siden vi hadde en periode med så høy aktivitet som nå. Fenomenet nordlys har fascinert folk siden tidenes morgen og påpeker at det er funnet 30.000 år gamle hulemalerier som illustrerer nordlys.

Det er en syklus for nordlysaktivitet, som styrer hvor ofte og hvor kraftig nordlyset er. 2025, 2026 og 2027 vil bli veldig gode år for å se nordlys også i sør. Nordlys vil skje oftere og være kraftigere i år og de neste to årene. Ofte kan nordlys ses enda bedre gjennom kamera, som jo er mer sensitivt for lys enn oss mennesker.

Dette nordlyset vi ser nå om kveldene er ikke forårsaket av en solstorm, men av et koronahull. Et koronahull er et mørkt område på sola som sender ut kraftig og rask solvind mot jorden og det kan føre til kraftig nordlys.

Koronahull er mørke, noe kjøligere områder i den ellers 1–2 million grader varme solkoronaen. All bevegelse i den ioniserte gassen i Solens korona styres av magnetiske felter. Disse feltene består av både lukkede bueformede strukturer og av feltlinjer som åpent strekker seg ut i det interplanetariske rommet og muliggjør partikkelstrømmer ut fra Solen.

Den tyske fysikeren Walter Grotrian observerte emisjonslinjer som ikke var kjent fra laboratoriestudier i strålingsspektret fra koronaen. Disse ble dermed antatt å stamme fra et spesielt solart grunnstoff og ble kalt «coronium». Den svenske fysikeren Bengt Edlén viste i 1939 at de ukjente emisjonslinjene fra koronaen stammet fra høyt ioniserte atomer i en tynn gass med temperatur fra én til tre millioner grader kelvin. Den høye temperaturen var en overraskende oppdagelse siden selve soloverflaten bare holder omkring 5800 kelvin.

Astrofysikeren Ludwig Biermann noterte seg i 1951 at halene til kometer alltid pekte vekk fra solen og han antok at det måtte skyldes radielle strømmer av partikler fra solen. Den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland hevdet allerede i 1916 at partikkelstrømmer fra solen var kilden til geomagnetiske stormer og nordlys.

Når solvind fra koronahull, med hastigheter omkring 800 km/s, treffer de magnetiske feltene som omgir og beskytter Jorden, blir disse utsatt for dynamisk og magnetisk trykk som umiddelbart fører til kraftige elektriske strømmer (Birkelandstrømmer) og til geomagnetiske forstyrrelser.

Kristian Birkeland var professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898. Han ble berømt for sin forskning om nordlyset og sine kosmogoniske teorier. Blant hans mange originale og banebrytende oppfinnelser var også Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter.

For å underbygge sin teori samlet Birkeland statistiske opplysninger om nordlys, solflekker og magnetiske forstyrrelser i atmosfæren, og foretok observasjoner i arktiske områder. En forberedende ekspedisjon til Finnmark vinteren 1897 ble mislykket fordi han manglet kjennskap til de klimatiske forholdene, og deltakerne holdt på å omkomme under en snøstorm mellom Alta og Kautokeino.

1898 fikk han bevilget 15 000 kr av Stortinget for å bygge to små observatorier i stein på fjelltoppene Haldde og Talvik i Alta, i en høyde av 900 m o.h. Der oppholdt han seg vinteren 1899–1900 sammen med bl.a. Sem Sæland, som i 1899 var blitt hans assistent. Resultatene viste at det trengtes observasjoner av nordlys sammen med magnetfeltforstyrrelser fra et større område. Birkeland fikk opprettet observasjonsposter på Island, Svalbard, Novaja Zemlja og Haldde.

Selv rettet Birkeland sin interesse mot problemer av kosmogonisk art. Han forsøkte å forklare solflekkenes elleveårsperioder, studerte zodiakallyset, presenterte teorier om planetenes dannelse, Saturns ringer og stjernetåkenes opprinnelse, alt med bakgrunn i sine studier av katodestråler i magnetfelt. En del av hans teorier er senere bekreftet, men mange av de fenomenene som opptok ham, er ennå ikke fullt ut forstått.

Ladede partikler fra solen dras inn i atmosfæren ved hjelp av jordens magnetiske felt. De ladede partiklene kolliderer med nitrogen og oksygenatomer og danner et lysspekter av farger. Hvilke farger som oppstår kommer ann på hvilke type atom som er involvert i kollisjonen, og i hvilken høyde. Nordlyset eksisterer hele dagen, men vi kan bare se det når det er mørkt. Det har høyest aktivitet i februar og mars eller september til november.

Rødt lys oppstår over 240 kilometer i lufthøyde. Grønt lys i 160 kilometers høyde. Lillalys i 95 kilometers lufthøyde. Under 95 kilometer blir lyset blått. Aurora er det latinske ordet for daggry og refererer til den romerske gudinnen Aurora. Borealis er det greske navnet for nordavind. Dette navnet var i bruk helt tilbake til 1600-tallet og grunnen til at vi kaller det nordlys i dag.

For vikingene betød nordlyset at guden deres, Odin, hadde sendt valkyriene – mektige, kvinnelige dødsvetter – for å hente sjelene til avdøde krigere. Vikingene trodde at lyset kom fra refleksjonene fra valkyriens rustning. Om nordlyset meldte sin ankomst, endte det med stor feiring. Det lå stor ære i å dø i kamp, og det var en enda større ære i å bli hentet av valkyriene for å bli en del av Odins personlige hær. Det var kun de aller beste krigerne som ble håndplukket av Odin og fikk muligheten til å bli med tilbake til riket hans Åsgard. 

Samene trodde ikke at nordlyset var noe gledens tegn. For dem var himmelfenomenet mer som et spøkelsesaktig slør hvor lyset var de dødes sjeler. Disse sjelene skulle man la være i fred. Du måtte ikke se, snakke, vinke, plystre eller synge, for om lyset fikk ferten av deg, kunne det ta tak i deg og løfte deg opp i himmelen. I mer makabre sagn ble det også sagt at nordlyset kunne kappe av deg hodet om du ikke var forsiktig. At lyset var døde sjeler, ble også trodd andre steder. I Grønland trodde befolkningen at det var barn som ikke overlevde fødselen, og den amerikanske urbefolkningen mente at det var avdøde slektninger og dyr som var drept under jakt.

Himmelens undre

 

Norrøn mytologi er ulike myter som forklarer gudeverdenen og kosmologi innen den norrøne religionen. Mytene handler om ulike guddommelige vesener, hvordan verden ble til, hvordan den er ordnet og hvordan den til slutt vil gå under.Den norrøne mytologien har røtter i gammel germansk mytologi, men vi kan også se påvirkning fra andre religioner, særlig kristendommen. Mytene har blitt overlevert muntlig mellom folk og generasjoner i århundrer. Noen av mytene har vært kjent over hele det nordiske området, mens andre myter sannsynligvis hadde et mer lokalt preg.

Med slikt spill på himmelen om kvelden så er det kanskje ikke så rart at folk i gamle dager trodde på både det ene og det andre. Kanskje glad at vi lever i en verden hvor vi veit litt mer om hva som beveger seg over hodet vårt. I dagens samfunn kan man bare google seg fram til svaret på det meste.

Norrøn mytologi er knyttet til tiden da man snakket norrønt språk, som var fra 700 til 1350 e.Kr. Som et helt system er det nok riktig å si at den norrøne mytologien eksisterer i norrøn tid før kristendommen kom, og litt etter. Lite er kjent om når og hvordan mytene oppstod, men det finnes noen hint i arkeologisk materiale, stedsnavn og gammel litteratur. Sånn som at Odin ble nevnt lenge før år 700.

I 2020 ble det funnet en brakteat, et gullsmykke, fra tidlig på 400-tallet i Danmark. På smykket stod det «han er Odins mann». Dette er den eldste innskriften som nevner den gamle guden. Tidligere var den eldste inskripsjonen med Odins navn funnet på en draktspenne fra siste halvdel av 500-tallet sør i Tyskland. Brakteater fra folkevandringstiden, datert til å være fra mellom 400 og 570 e.Kr, har dyre- og menneskemotiver. Flere ser ut til å gjengi scener fra norrøn mytologi.

For 1000 år siden hadde vi et helt annet forhold til dyr enn det vi har i dag

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Mennesker og dyr har levd sammen gjennom alle tider. Forholdet har vært både vennskapelig, fiendtlig og livsnødvendig. I hvert fall fra menneskenes side.I dag hersker vi mennesker stort sett over dyrene, enten som kjæledyrets beste venn eller som konsumenter av industrielt produsert kjøtt. 

Det var spesielt fem dyr som ga krefter og styrke: Rovfuglen ga mennesker vidsyn og haukeblikk, ulven lærte krigeren å tørste etter blod, mens villsvinet gjorde ham fryktløs. Bjørnen gav kraft og styrke, og ormen holdt verden sammen.

Det er jo egentlig ikke noe rart om de trodde på en haug av guder som styrte rundt på himmelen. Selv i dagens samfunn er det noen som tror at det bor noen der oppe. Jeg gjør ikke det, det får holde at man krysser fingrene og håper at ting går min vei til tider.

Rød er den fargen som brytes minst. Når sola er lav får solstrålene lengre vei gjennom atmosfæren og fordi den røde fargen brytes minst er den delen av lyset synlig for oss.

Solstrålene består av alle regnbuens farger, rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Men når sola er lav og treffer partikler og iskrystaller i atmosfæren er det rødfargen vi ser best. Det handler om lysbrytning fra solstrålene som treffer partikler i atmosfæren. Det kan være regndråper, iskrystaller eller andre typer partikler som forurensning, Når sola er lav blir regnbuen borte på veien, men den røde fargen blir igjen. Vanligvis er det fargen blå som spres mest i atmosfæren, derfor ser vi himmelen vanligvis som blå.

Det er ikke uvanlig at vi har vakre farger på himmelen på denne årstiden. Vi ser det gjerne på kvelden eller på morgenen, når sola er lav og vi har tynne skyer på himmelen. I vintermånedene kan du oppleve noen av årets mest spektakulære, fargerike soloppganger og solnedganger, og de gir annerledes og flotte landskapsbilder. Og heldigvis er det flere værforhold som kan gi deg noen hint om når himmelen blir flottest.

Det ene ordtaket har ordlyden «Aften rød gjør morgen bløt». Det betyr at en kveld med rød himmel, ofte bringer med seg regn neste morgen. Det andre ordtaket er «Når sola går ned i en sekk, er neste dag vekk».

Nyt dagen uansett hvilken farge himmelen har...

Quadrantidene

 

Sporadiske meteorer, eller stjerneskudd om du vil, kan observeres hver eneste natt, men når det er meteorsverm, vil man i en relativt kort periode kunne se betydelig flere meteorer enn ellers. Quadrantidene, en av årets mest aktive meteorsvermer, når sitt høydepunkt mellom 3. og 4. januar med opptil 120 lysglimt i timen. Meteorregnet, som er synlig fra 26. desember til 12. januar, krever ingen spesialutstyr, bare tålmodighet og et mørkt sted. Meteorene stammer fra en død komet. Ved hvert eneste årsskifte lyser himmelen opp med stjerneskudd. Quadrantidene er en meteorsverm som inntreffer i januar hvert år.

Quadrantidenes radiasjonspunkt er α = 231°, δ = +50°. Punktet ligger i det området av himmelen som tidligere var definert som stjernebildet Murkvadranten (Quadrans Muralis), derav navnet. I dag ligger radiasjonspunktet i stjernebildet Bjørnevokteren (Bootes).

På siden til Norsk Meteornettverk kan du se en oversikt over meteorsvermer som ventes. Jeg ble overrasket over hvor mange det er. Mye magisk som skjer over hodene våre, dag og natt. Men det er om natten vi har best forutsetninger for å få øye på dem.

Av og til kan flere meteorer (stjerneskudd) observeres enn vanlig og disse beveger seg fra samme punkt på himmelen. Dette kalles meteorsvermer. Dersom svermen gir mer enn 1000 meteorer i timen, kalles den en meteorstorm. Opphavet til slike meteorsvermer eller meteorstormer er at jorda i sin bane rundt sola av og til krysser banen til små partikler etter kometer. Ulike svermer opptrer således på bestemte tider av året. De fleste partiklene er på størrelse med sandkorn og brenner raskt opp i jordas atmosfære. Fordi partiklene beveger seg parallelt i sin bane, vil meteorene synes å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Svermene har sine navn ut fra hvilket stjernetegn de synes å stråle ut fra.

"Steinar Midtskogen"

Under stjernehimmelen

 

Jeg kan ikke huske å ha sett så mye og så flott nordlys som det har vært i høst. 

Sånn som det har danset på himmelen her i det siste, er slikt man bare har sett på film tidligere. Film i fra nordnorge, i reklamesnutter, eller i dokumentarerer. 

Ikke sikkert det var like imponerende for de som er fra nord, men jeg ble imponert i alle fall.

Tidlig på kvelden var det litt skyer, men sakte, men sikkert så dukket det opp mer og mer stjerner.

Det var ikke bare i nord lyset blafret. Det strakk seg helt til øst.

Jo lenger ut på kvelden det ble, jo mer blafret det over himmelen.

Jeg tok på meg jakke og gikk ut på gårdsplassen for å få litt forskjellige bilder. Litt silhuetter gjør seg på bildene.

Det var ikke noe særlig andre farger enn grønt.

Men det var ganske intenst 

Plutselig så eksploderte det nærmest og det ble både lilla og rosa.

Bølget fram og tilbake på himmelen i flere timer

Jeg gikk å la meg før det var ferdig.

Jeg gikk en tur bortover jordet, for å ikke få med noe lys fra hverken utlys eller vinduer

Det meste som skjer på himmelen er et imponerende skue.

Både spektakulært og magisk. I dag kjenner vi vitenskapen bak nordlyset. Men forestill deg å stirre opp på fenomenet av grønne, røde og lilla lys som flimrer over himmelen og ikke vite hva de er. Det er ikke rart at nordlyset har påvirket folkeeventyr og legender gjennom tidene.

Odin var høvdingguden og herren over Åsgard, og var respektert og hyllet av alle vikingene. De trodde Odin valgte seg krigere som døde i strid på jorden, og at de skulle bli med ham til Valhall. Valkyriene, ridende kvinnelige krigere i rustning med spyd og skjold,  fikk i oppgave å føre Odins utvalgte krigere til Valhall. Vikingene trodde nordlyset som lyste opp himmelen var refleksjoner fra valkyrienes rustning på veien fra slagmarken til Odin.

Andre norrøne legender mente at nordlyset var pusten fra modige soldater som døde i kamp. I andre historier trodde de at nordlyset var Bifrost – broen som knyttet sammen Åsgard og Midgard, som tok krigerne til sitt endelige hvilested i Valhall.

For samene fortalte ikke nordlyset historier om heltemot og tapperhet. Det var noe de skulle frykte og respektere. Synet av nordlyset ble ansett som et tegn på noe ondt. De trodde det var de dødes sjeler og at man ikke måtte snakke om nordlyset. Det var også farlig å erte lyset ved å vinke, plystre eller synge under det, da det ville gjøre lyset bevisst på at du var der.

De trodde at lyset ville komme ned og bære deg opp til himmels, eller til og med kappe av deg hodet hvis det oppdaget deg! Fortsatt holder mange samer seg innendørs når nordlyset lyser opp himmelen, bare sånn for sikkerhets skyld.

Når nordlyset oppstår lenger sør i Europa, får det som regel en dyp, rød farge. Dette forklarer hvorfor mange på det europeiske kontinentet så på disse dansende, røde linjene som et ondt tegn, og et forvarsel på krig eller annen fare.