Gokstadhaugen

På folkemunne het det at det nattestid ofte ble sett et blått lys på Gokstadhaugen. To hjemvendte sjømenn ble nysgjerrige og begynte å grave. De fant flere tilhugne trestykker. Eksperter ble tilkalt.

Antikvar Nicolay Nicolaysen startet utgravningene 27. april 1880. Allerede første dag ble stevnen avdekket. For første gang fikk verden se en til da ukjent rikdom fra vikingtid. Utgravningene ble avsluttet i begynnelsen av juni. 

Vikinghøvdingen

Olav Geirstadalv, også kalt Digerbein, var lenge den heteste kandidaten når folk lurte på hvem som lå i haugen. Ny datering av skipet har imidlertid vist at det ble bygget i år 901. Da hadde Olav vært død i 60 år. Mannen i haugen må ha vært en annen. Men forskerne vet ikke hvem han var.

I 2007 ble skjelettrestene undersøkt på nytt. Han var drøyt 40 år da han døde, over 180 cm høy og uvanlig kraftig bygget. Mye tyder på at han led av en hormonsykdom som ga ham grove ansiktstrekk og nese, ører og lepper av uvanlig størrelse. 

På slagmarken var han en skremmende motstander. Like fullt var det der han døde. Det viser de mange hugg- og stikkskadene på knoklene.

Den rike begravelsen viser at han var en viktig person.

Landskapet 

I vikingtid sto havet nesten fire meter høyere enn i dag. Den gangen lå Gosktadhaugen nærmere strandkanten. Høvdingen bodde på en storgård i nærheten. Ikke langt unna har vi navnet Huseby, et navn som ofte ble gitt kongsgårder i vikingtiden. 

Skipet

Gokstadskipet er 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har plass til 16 roere på hver side. Bordgangene er klinket sammen med nagler og surret til spantene. Det gir stor styrke, bevegelighet og sjødyktighet. Med firkantet råseil har skipet kunnet seile med minst 10-12 knop.

Skipet ble plassert i en grøft da høvdingen skulle begraves. Skroget ble dekket med mose, hasselknipper og sandblandet leire. Så ble haugen lukket. Dette ga svært gode bevaringsforhold og gjorde at skipet holdt seg i 1000 år.

Gokstadhøvdingen fikk med seg minst tolv hester og syv hunder av forskjellige raser i graven. Hesten var viktig i norrøn mytologi og i de aristokratiske sirkler. Ulike typer jakt krevde ulike typer jakthunder. 

I graven var det også bein fra to hønsehauker. De ble brukt til falkonering, en eksklusiv jaktform i forhistorisk tid og middelalder. Det merkeligste dyrefunnet var restene av to påfuglhanner. De er de eneste vi vet om fra gravfunn i Norden. Påfuglen var forbundet med høy status og symboliserte udødelighet. Ingen vet hvordan fuglene kom til Vestfold.

I 1880 var Norge på leting etter en egen nasjonal identitet etter over 500 år i union. Gokstadskipet ble en enorm inspirasjon som viste at Norge hadde en ærerik historie. Sammen med stavkirkene dannet det forutsetningen for at dragestilen kom til å prege bygninger, møbler og bruksgjenstander i årene frem mot unionsoppløsningen i 1905.

Funnet inspirerte også sjøkaptein Magnus Andersen. Han bygde gokstadkopien "Viking" på Framnes i Sandefjord og seilte skipet over til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Dermed utfordret han den tradisjonelle oppfatningen at Columbus var første europeer som reiste til Amerika.

Made in blomsterbed...

Lørdag ettermiddag satte jeg og Lady kursen for Sørlandet! Arendal og Tyholmen hotell var målet. Hilde skulle si ifra når hun var ferdig på jobb, så skulle vi komme bort for å prøve å få til noen valper på Lady denne gangen.

Hilde bor på byggefelt uten gjerde rundt tomta så det var ikke bare å slippe dem sammen. Chan som forøvrig er fra mitt eget oppdrett, Sognafarets Lord of Killimanjaro, er ikke pappa tidligere så da er det ekstra spennende å bruke han for første gang på egen tispe. Jeg har bare Lady å bruke han på, for alle de andre jentene er i slekt med han. Det er halvbroren til både Happy og Tessy.

Lang historie kort, selv om blodprøva viste at det var lurt med litt kos på dem på lørdag kveld, så var ikke Lady klar for det. Chan jobbet som en helt, men Lady bare sto og logret og stadig flyttet på seg. Så etter vel en time ga vi opp og kom med den konklusjonen at kanskje ikke blodprøva var så mye å stole på...

Jeg og Lady dro tilbake til hotellet for å kose oss med en lang varm dusj og tv resten av kvelden. Vi hadde hotellrommet til kl 12 dagen etter, så vi avtalte at vi skulle komme bort til Hilde når vi pakket ut fra hotellet. Søvn ble det så som så med, for puben på hjørnet spilte høy musikk i perioder, men ved to tiden så begynte det å stilne av. Men når en er vant til å opp ved seks tiden om morgnen så er det begrenset hvor lenge en får sove. Særlig i fremmed seng. Våknet ved sju tiden, men sovnet litt igjen, problemet da er at en suser og drømmer så vanvittig mye dumt på morgenkvisten.

Jeg var på et kjempestort kjøpesenter og måtte ha hundemat, men hadde ikke penger. Så jeg måtte stjele med meg hundemat for at hunden min ikke skulle sulte. Problemet var at hundematen bare var i 40 kg sekker og jeg måtte bære den usett forbi kassa... Kanskje like greit å vokne?

Sto opp og kledde på meg, før vi tok en luftetur langsmed brygga. For å slippe å gå opp på hotellrommet igjen med Lady så lå hun i bilen mens jeg spiste frokost. Etterpå gikk vi en tur med fotoapparatet og foreviget en flott morgen ved kysten. Stort det for slike landkrabber som oss...

Endene svømte blant isflakene ved kaia. Søndagen ble tilbragt mer eller mindre ute med pauser for at hundene kanskje skulle fatte poenget og lage valper. Stakkars Chan sleit seg helt ut og ble litt salig, så da gikk vi inn en times tid så han kunne komme seg. Lady var litt mer villig, men det optimale kroppsspråket var det nå ikke. Men så var det denne blodprøva da... Husker sist jeg tok blodprøve, da ble det bare to valper. Så min erfaring så langt er ikke optimalt med blodprøver hos dyrlegen. Men den stemmer for "alleandre"?

Tror ikke det var en variasjon vi ikke prøvde iløpet av dagen. Med bånd uten bånd, på gårdsplassen, i snøhaugen, på plenen, gikk tur med dem på hver side av veien. Stakkars Chan han ble til slutt helt desperat, men noe fullbyrdet ble det ikke. Utpå ettermiddagen dro vi opp på skolen så hundene kunne løpe løse inne i ballbingen. Men noen valpelaging ble det ikke. Chan likte å være selvstendig og vill ikke ha oss for nære. Da hoppet han ikke ordentlig oppå, men holdt 10 cm margin. Når klokka passerte 16 så var konklusjonen at vi dro hjem og tok oss en tur nedigjen etter jobb på mandag. Ikke det at jeg gledet meg fryktelig til å kjøre 70 mil etter jobb på mandag, men hva gjør man ikke. Det er da ikke noe som heter avstand når en har hund, er det det da?

Tidlig opp og plasserte Tessy hos mamma for dagen. For skulle hun sove hos meg på jobb, sove 4 timer i bil nedover, trolig sove på Hisøya og sove 4 timer hjem så ville hun nok være rimelig våken når jeg kom hjem for å lempe henne inn på rommet til Merethe! Vi tok en stopp i Larvik for å spise middag så satte vi kurs videre sørover. Hilde hadde kommet seg hjem fra jobb og vi kunne prøve noen sexleiker i mørket igjen. Erfaringsmessig fra helga så gikk vi en tur med dem langs veien et lite stykke før vi slapp dem løse på plenen. De startet opp med leik og litt prøving, før de forsvant over hekken til naboen. Litt tissing der så fikk vi dem tilbake og Chan prøvde seg igjen. Lady sto helt rolig og var tydelig mye mer klar enn tidligere i helga. Etter blodprøva så var det vel i seineste laget, men vi krysset fingrene.

Jeg og Hilde sto nå å sludret litt i vente på at de kanskje skulle få til noe, men håpet var vel ikke så veldig stort for noen av oss. Plutselig så var det helt annerledes, vi sto på noen meters avstand og klarte å holde oss der til dem satt ordentlig fast. Plutselig så snublet dem eller noe, de falt i allefall over ende. Vi skjønte fort hvorfor da vi kom bort til dem, for en krypbusk med snø er det ikke mye hold i. Vi datt igjennom til knes og jeg med mine joggesko, ble aldeles tapp fulle av snø. Noen som har prøvd å få to hunder som henger opp på sine åtte bein igjen ute i snøen? Det er enkere sagt enn gjort i allefall. Chan lettere frudtrert over å sitte fast i denne pelsdotten han for et øyeblikk siden var helt fortapt i... Godt dem sitter såpass hardt fast så det ikke glapp...

Etter en halvtimes heng så kom han seg løs og Lady ble lagt i bilen. Da var klokka passert 21 og jeg hadde en lang vei hjem. Ikke helt min helg for på veien hjem fant jeg ut at alle tunellene omtrent var stengt for vedlikehold eller vasking. Inn på alle sideveiene som en gang var E18. Begynte nok å bli litt sigen for jeg fulgte etter en trailer, regnet jo med at den var kjent og skulle ut på E18 igjen. Men wups så var jeg helt inne på TorpLuftavn terminal. Da måtte jeg begynne å lese omskiltingsskiltene for å komme meg på rett kjøl igjen. Så hjem igjen som skulle gått rimelig fort uten all trafikken gikk på tre kvarter lenger tid enn nedover.

Må ærlig innrømme at 140 mil i bil iløpet av et par dager er alt for mye for meg. Tror Lady var mektig lei bilkjøring også, det virket sånn. Blir det resultater av dette, så blir det valper rundt 16. april. Tar nok ultralyd om en måneds tid for å sjekke.

Tusen takk for en utolig hyggelig helg med mye koselig prat, både om og uten hunder. Det er alltid så trivelig å møte på deg Hilde og de flotte jentene dine. Takk for at du tar så godt vare på Chan! Håper det er flere som får øynene opp for han, han er utolig flott hund med mange flotte egenskaper!