En lørdag i godt selskap

Jeg gikk på en liten Temu-smell, så nå har jeg brått store planer. På lørdag hentet jeg pakke på posten og siden gikk dagen slag i slag. Vet ikke helt om jeg skal lage denne Nissebyen ute eller inne. Om jeg lager den inne så kan den stå hele året, om jeg lager den ute så er det ikke sikkert disse husene tåler alt regnet... Men den må ha nok lys også, ellers forblir husene mørke hele kvelden.

Før frokost så ble det en tur ut på Veme for å fore disse som fremdeles står inne. Koppelammene fikk påfyll i melkeautomaten og jammen rakk jeg innom de som går i utmark også. De tuslet nemlig nesten ved grinda og langs veien innover. Man må passe på når de er i nærheten.

Siden Ludvig og Sofie skulle dra i dyreparken i Kristiansand på mandag så hadde jeg invitert meg selv på trilletur med dem på lørdag formiddag. Jeg hadde nemlig turplaner på søndag og da kunne det brått bli seint før jeg var hjemme igjen.

Vi dannet lang lang rekke bortover mot Lundesgården. Sofie hadde med vogn hun også, for den er litt i lengste laget på at hun orker å gå hele selv. Litt sliten etter Bergensturen var hun også. så da er det greit å ha med vogn enn å bære henne. Hun er blitt ganske tung om man skal bære henne et stykke.

Etter en halvtimes tid i vogna over jordene, så var hun klar for å trille Ludvig litt. Det er kjempestas å få lov til å hjelpe til.

Ludvig sov hele runden, så da fikk Ingrid halvannen time for seg selv når vi andre trillet tur. Det er godt å ikke tenke på ungene, men prioritere seg selv litt også.

På ettermiddagen ble jeg plukket opp av Wenche Lill og Bjørn Øyvind i kabriolet for vi skulle til Toten for å se det siste showet til Urbane totninger på Kapp. Dette er siste sommeren de har show, det er veldig synd. For jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på dem siden de startet opp i 2007.

Første stopp ble Evjua camping for å spise en bedre middag før forestillingen.

Med bod helt i vannkanten på lekteren, så smakte det godt med biff og bakt potet med peppersaus.

Litt dårlig utvalg av desserter, så endte jeg opp med sjokoladefondant og vaniljeis med bær, i følge menyen.

Vi hadde ikke billetter før klokka 21, så da ble det tid til litt stolpejakt før vi dro videre til Kapp der showet skulle være.

Vi parkerte ved Melkefabrikken litt før det det tidlige showet var ferdig, så da ble det et par stolper der også. Alle båtene var ikke satt ut ennå, de ventet nok på kranbil for å få heiset de på sjøen.

I vannkanten der var det mye flakstein.

Jeg måtte jo sjekke om det var badetemperatur snart. Og det kunne nok gått ann, jeg har badet i kaldere vann enn dette her.

Forholdsvis varm kveld, så en fikk litt sommerfølelse

Du skjønner at du er på landet når ting foregår i telt og det er ei plastikk ku utenfor inngangen.

Når de til og med hadde satt opp skilt om at en ikke måtte mate kua.

Eller at man ikke må tisse i gresset utenfor teltduken.

Så var de i gang og det ble halv annen time med veldig mye latter. Et utrolig bra showm ett av de beste de har satt opp.

Om det er noen som starter opp igjen, så har de store sko og fylle. Det er synd om ikke noen tar opp tråden og setter opp et sommershow. Takk for en utrolig hyggelig kveld Wenche Lill og Bjørn Øyvind.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Skibladner fra Totenvika til Eidsvoll

Jeg har lenge hatt lyst til å kjøre Skibladner på Mjøsa, og i år gjorde jeg alvor av planene mine. Kenneth har pappaperm så han og Sofie slo følge på turen. Jeg hadde slett ikke bestilt regnvær, i alle fall ikke slikt sprutende vær som det var på kaia i Totenvika når Skibladner klappet til kai.

Sofie er helt i hundre når hun skal være med bestemor på tur, så da er det klampen i bunn og bare å holde seg fast. Vi dro hjemmefra litt tidlig så det skulle passe med sovingen hennes. Vi tok en litt ekstra runde ned til Feiring og opp igjen før hun våknet. Det sprutregnet det meste av tiden.

Vi fant raskt ut at skulle du være med måtte du være ute lenge før avreisetidspunktet som var oppgitt. Når vi var på kaia så hadde de trukket landgangen opp og var klar til å kaste loss. Jeg tok fram strengestemmen og jammen la de landgangen på plass igjen så vi kunne komme ombord.

Velkommen om bord i verdens eldste hjuldamper! Etter flere års opphold på grunn av brobygging, seiler DS Skibladner igjen ned Vorma til Eidsvoll brygge. Skibladner er i våre dager først og fremst turistskip. Skibladner gjør det mulig for de reisende, i fullt monn, å oppleve mjøslandskapet slik det bør sees — fra sjøsiden. Selv om skipet skovler seg fram med bra fart, tar turen selvsagt lengre tid enn med tog eller bil.

Mjøsa har i alle tider spilt en viktig rolle som transportåre, både om sommeren og om vinteren. Pilegrimer i middelalderen brukte også traseen over Mjøsa på sin ferd mot Nidaros. 2. august 1856 ble Skibladner satt i fart. Siden da har skipet hele tiden gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Skibladners ærverdige restaurant holder en nesten 170-årig tradisjon i hevd og tilbyr den berømte laks og jordbær i Første Plads Madsalon.

I middelalderen kom mange pilegrimer sjøveien til Hamar og ble satt i land enten ved sundstedet i Åkersvika eller andre steder langs Mjøsstranda. Dagens pilegrimer kan følge pilegrimsleden over Mjøsa med DS Skibladner. Verdens eldste hjuldamper i rutegående trafikk fra 1856, er vernet som kulturminne og går om sommeren i fast rute mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Moelv. Skibladner er pilegrimsbåt og tilbyr derfor spesialpris for pilegrimer med medbrakt pilegrimspass.

Skipet eies og drives den dag i dag av Oplandske Dampskibsselskap, som ble etablert i 1852. AS Oplandandske Dampskibsselskap (O.D.S.) ble opprettet gjennom en folkeaksjon i 1852 for å drive dampskipstrafikk på Mjøsa, og eier og driver Skibladner, med det formål å opprettholde rutedriften og antikvarisk riktig bevaring.

Skipet er et unik klenodium som favner om distriktets og Norges historie innen samferdsel, teknologi, næringsliv og utvandring. Skipets restaurant har en førsteklasses renommé som spisested med matkultur og innredning i særklasse.

Kunne du tenke deg å eie en andel i Skibladner?

Tekniske data om DS "Skibladner"Bygget ved Motala Verksted i Sverige i 1854 - 1856

Ombygget av Akers Mek. Verksted i 1888. Forlenget 20 fot, ny dampmaskin og kjeler. Samme maskin i dag.

Lengde: 165 fot

Bredde: 16 fot 7 "

Dybde: 5 fot 6 "

Trippel ekspansjon dampmaskin som yter 606 hk

Maks fart: 14 knop ved 44 omdreininger

Marsjfart: 12 knop ved 42 omdreininger

Skovlehjul av stål, 5 m i diameter. Hver skovle har 8 skovleblad som er 230 cm lange og 70 cm brede

Maskinen er bygget av Akers Mek. Verksted i 1888. De opprinnelige dampkjeler var kullfyrt. Ombygget for bruk av olje i 1920, og ble skiftet ut med nye kjeler i 1983

Damptrykk: 12 kg/cm2. Ikke overheter.

Oljeforbruk: 2500 l pr dag ved distanse 100 nautiske mil (6 anløp og 10 timer)

Mannskap: mininum 6, i henhold til Skibskontrollens bestemmelser. Maks 20.

Høyeste tillatte antall passasjerer: 230 i tillegg til mannskap (20)

Jeg var veldig glad for at Kenneth var med på denne turen, den hadde blitt fryktelig kjedelig å ta aleine. Fra kvart over tolv til litt over halv fem før vi var tilbake på kaia igjen. Båten var ikke helt sånn som jeg hadde forestilt meg kan du si.

Det hadde jo hjulpet på om været hadde vært bedre. Nå var vi bare ute på dekk for å titte litt fra tid til annen mellom regnskurene.

Skulle man hatt servering så måtte man bestilt middagen sammen med billetten, for det var ikke mulig å gjøre i etterkant, eller på båten.

Du kunne få kjøpt postkort i kiosken med frimerke, slik at du fikk det stemplet fra Skibladner.

Vi fant en ledig krok og slo oss ned med en rømmevaffel.

Vaffel med rømme og jordbærsyltetøy gikk ned på høykant. 

Det var gøy å stå på setet for å se ut av vinduet. Etterhvert så fant vi oss en lunere krok, så vi kunne ta av oss yttertøyet i det minste.

Båtens gamle røykerom var dekket for servering

Da Skibladner forlot Mjøsa for å fortsette nedover Vorma mot Eidsvoll var det såpass opphold at vi satte oss litt oppe på dekk. Når Skibladner passerte bruene tutet den. Det syntes ikke Sofie var noe særlig. Jeg tror ikke hun skjønte hva den høye lyden var, eller hvor den kom fra. I og med at disse bruene er veldig tett, ble det mye tuting på turen.

Når vi nærmet oss Eidsvoll tittet sola gjennom skyene og flere folk trakk opp på dekk. Da fikk vi høre ukas gullkorn. En mann snakket høyt og skulle vel antagelig brife litt til kompisen sin. Jeg fikk ikke helt med meg starten av samtalen, men jeg har en tendens til å høre etter hva andre snakker om når de står så nære meg. Temaet var at det var veldig viktig med jording. Men det var ikke noe problem med hus. Alle hus var jordet. Å sa kompisen. Ja alle hus sto jo i jorda så de var jordet.... Eh han var nok ikke elektriker eller særlig skarp på slike tekniske ting.

Eidsvoll brygge

Vi gikk ned under dekk og fant oss en grei plass nå som båten var så si tom for folk. Veldig mange skulle av og like mange eller flere skulle på båten. Da var det greit å ha funnet seg et sted å sitte før køa slapp inn på båten.

Etter ei flaske med melk og tørr bleie så meldte trøtten seg. Da var pappa god å ha.

Jeg tok en liten runde så hun kunne få roet seg litt. 

Når jeg kom tilbake hadde hun sovnet i armkroken

Skoa ble testet da det var ganske glissent langs den ene benken. Det var noen malingsflekker på golvet som hun gjerne skulle sjekket ut. Siden hun er vant til å kunne krabbe rundt var det ikke så enkelt å få henne til å holde seg på beina. Men golvet på Skibladner var ikke særlig anvendelig til krabbing. Det var rimelig vått, for å si det sånn.

Etter tre kvarter dubb var Dua mi veldig klar for at det skulle skje noe.

Vi nærmet oss Totenvika og Sofie ble plassert i bæremeisen så vi kunne gå i land.

Takk for turen Skibladner, greit å ha tatt turen, men noen ny tur blir det ikke.

Veldig trivelig når unga vil være med på tur. Dagen ble avsluttet på Evjua strandpark Viken II med biff og eplekake med biff til dessert. Virkelig en god kokk og veldig trivelig personale.

Urbane Soknedølinger på Toten

 

Som seg hør når man er på de kanter av landet, så starter man med middag på Evjua camping. Noe bedre mat må du leite lenge etter. Her lager de til og med bedre biff enn på Pampas. Store porsjoner, så en blir god og mett om man unner seg en dessert også.  Jeg ble plukket opp på gårdsplassen og kjørt til døra igjen, så Pinseaften var det skikkelig luksus.

På denne campingen har de Norges minste bibliotek.

En liten oppstart før vi fikk biffen servert. Interiøret er som en gammel togvogn, så det er veldig nostalgisk å være der.

Vi kunne få så mye påfyll av tilbehør som vi ønsket. Pepperbiff er faktisk ikke feil. Her var det skikkelig pepperbiff som smakte pepper og ikke bare biff med peppersaus.

Varm eplekake med hjemmelaget vaniljeis er heller ikke feil.

På lørdag var sesongens første serveringsdag for dem, men vi var slett ikke aleine der.

Jeg spottet etter stolper og fikk scannet 4 stykker iløpet av kvelden.

Vi fant bilen og kjørte til Kapp melkefabrikk. Der sto revyteltet ferdig med allerede to avholdte konserter.

Jeg var like tidlig ute som jeg pleier å være, så vi fikk med oss at teltet sakte, men sikkert ble fylt opp av folk i alle aldre.

Og for et show de holdt! Tror nesten dette er det beste showet de har hatt med veldig høy standard. De hadde ikke bare sanger, men litt småprat gjennom hele forestillingen. Vel anvendt dag og penger det der. Blir sikkert en tur til neste år også.