Gøy med viltkamera

Etter at jeg flyttet viltkamera mitt så har jeg fått bilder av litt av hvert oppe i havna her. Det er fremdeles endel fugler som blir fanget opp, men de blir veldig små på bildene. De setter seg stort sett i utkanten av bildet som blir tatt.

Ekorn har også kommet innom et par ganger, men de løper så fort at det ikke har blitt noe bra bilde av dem. Kanskje jeg skulle kjøpt meg ett til i håp om å få bilde av denne beveren som er innom nede i elva her.

 

Rådyrbildene har jeg vel vist fram tidligere. Er litt spent på om denne får kalv i vår. Da bør den jo synes på kamera en gang. Rådyrbukken på bildet under har jeg ikke sett på jordet her, kun på kamera. Men hun har jeg stadig sett i jordekanten.

Hunkjønnet av et rådyr kalles "rågeit" eller "råe". Hanndyret kalles "råbukk" eller "bukk". Avkommet kan kalles "kje", "lam" eller "kalv. Blir spennende å se om det kommer noe elg på jordet til høsten, nå som det ikke er havre her lenger, men det er sådd gras.

Jeg kunne tenkt meg litt bedre kvalitet på nattbildene, men da må man vel kjøpe et svindyrt kamera.

Grevlingen tuslet også forbi

Stolpejakt på Noresund

Når man kjører rundt med kamera i bilen så hender det at man får noen blinkskudd. Ikke alle dyrene er like enkle å ta bilde av, som regel hopper de avgårde om en stanser bilen. Bilde gjennom bilruta er sjelden bra, selv om en tror en har reine ruter. Når man kjører ned ruta må man huske å slå av radioen. Noen ganger må man liste seg ut av bilen også for å få et bra bilde. 

Haren så jeg på vei til jobb onsdag morgen, etter jobb dro jeg til Noresund for å scanne noen stolper. Hele helga har jeg planer og Hr Yr har bestemt seg for at sommeren kan komme tilbake. Så da blir det vel bra framover.

Varga, Bella og Hailey fikk tur, de vaser fremdeles veldig når de går samlet på tur. Jeg synes det er greit å legge opp slike stolpeturer så en får en runde ut av det. I og med at det var fire stykker ved gamlehjemmet så ble det en tur over brua før vi tok runden med de andre,

PÅ vei til Noresund kjørte jeg gjennom ei skikkelig regnskur. Over brua så det rimelig mørkt ut en stund. Mulighet for skikkelig regnvær med lyn og torden så det ut til en stund. Men vi klarte oss hele runden uten noe regnvær.

Lupin blomstret flittig alle steder, så det var ikke alle stolpene som var like enkle å få øye på.

Når man har leitet litt gjennom årene så får man litt trent blikk i hvor de kan være. Man er jo avhengig i at de som har satt ut stolpene har en fungerende GPS til å ta ut koordinatene ril QR koden.

Det var så mye vann i Krøderfjorden ved gamlehjemmet, at all sandstranden sto under vann. Men hundene fikk drikke seg utørste da.

 Jeg liker statistikk, liker å ha oversikt. Stolpejakt er egent statistikk og merker man kan oppnå ved å scanne stolper over så så mange meter, i forskjellige fylker, fullførte kart også videre.

Jeg har sikkert skjermdump fra tidligere år over oppnådde merker, men de har jeg ikke tenkt å leite etter. Det får holde med årets merker så langt. Stolpejakten er gratis og veldig enkel å holde på med. Har sett at såkalt turorientering har kommet med egne stolper flere steder. Skjønner ikke hvorfor noen må kopiere et konsept. Finn på noe annet isteden mener jeg.

, 

Merke nummer 

1 er besøkte grønne stolper

2 er besøkte blå stolper

3 er besøkte røde stolper

4 er besøkte svarte stolper

5 er besøkte kart

6 er fullførte kart

7 er besøkte stolper over 900 meter over havet

8 er besøkte fylker

9 er antall x 3 stolper i en kommune

10 er antall fullførte ekspedisjonskart

Stolpejakten lar seg kombinere med utfordringer og merker man får ved å tracke turer med Garmin klokke også. Greit å se hvor man har gått og hvor lang runden ble. Avstand varierer veldig fra kart til kart, hvor mange stolper de inneholder.

Lurte litt på om de hadde satt ut stolpene ved Kryllingheimen for at de gamle skulle ha noe å se på utenfor vinduet, eller om de ville vise fram et flott område.

Siden vi har startet med sommertid på jobben var jeg ganske tidlig på Noresund. Så når vi passerte barnehagen var det flere unger som sa hei. Ei jente på huska spurte til og med om hun kjente de hundene der. Nei du gjør nok ikke det svarte jeg. Det tvilte hun litt på. Spørs om hun hadde veldig lyst til å klappe dem.

Skyene løste seg mer og mer opp, det førte til at sola steika riktig så godt til tider.

Noresund Fjordpark har aktiviteter for store og små. Både bålpanne og bademuligheter.

Nok en anledning bød seg for en dukkert for jentene.

Varga kunne tenkt seg å slippe båndet så hun virkelig kunne aiert i vannet. 

Den klatresoppen her passer bra for Sofie til høsten tenker jeg.

Fint til rettelagt for turmuligheter. De har jo planer om nye leiligheter med skikkelig nær fjordutsikt. Der kunne faktisk jeg ha tenkt meg å bodd når jeg blir 110 år.

Om det er sti eller bru bryr ikke Varga seg noe om.

Så gikk ferden under riksveien og videre oppover i byggefeltet.

     

Det er endel huseiere som har sans for detaljer 

Jeg har sans for slik hage, men den er lite forenelig med full jobb og stor lyst på tur når sola skinner. En fin hage krever mye jobb.

Stolpene viste vei til en snarvei oppover i byggefeltet

Den gikk gjennom Knottland for å si det mildt.

Glad stien ikke var så lang. Vel ute på asfalten igjen kunne jeg pirke de bitte små svarte jævlene ut av ører og andre kriker de hadde gjemt seg.. Knotten biter skikkelig og er nesten ikke til å bli kvitt.

På haugen bak den gamle kroa var siste stolpen og vi kunne finne bilen og dra hjem. Jeg håpet på at dagen etter ble fri for ei regnskur, så jeg kunne slå plenen for andre gang i sommer, Det vil med andre ord si at det er på høy tid.

Grøftekanter

 

I fare for å gjenta meg selv, men mai måned har vært full av aktivitet. Tror ikke det har vært en eneste nedtur i mai. Bortsett fra en ødelagt felg på bilen etter et ublidt møte med en fortauskant. Men litt utur kan ikke ødelegge en helt fantastisk måned. 

Så mange opplevelser og turer som gir minner for lange tider framover, og takket være bloggen så kan jeg minnes mange år framover, jeg kan dele gleden med deg som leser og vi kan nyte øyeblikkene som perler på en snor.

Det er nesten så jeg gleder meg til årskavalkaden som kommer nyttårsaften allerede, og ennå er vi ikke halvveis i året ennå. Denne haren sitter på samme jordet og spiser hver morgen når jeg drar på jobb. Så da måtte jeg ta med fotoapparatet og knipse noen bilder en dag. 

Det er slett ikke bare jeg som synes vinteren henger lenge i. Haren har også mye hvitt på seg til å kunne trekke inn i sommerkåpa.

Den bøyer seg ned og napper gras som den sitter på to for å spise det opp.

Jeg venter hver morgen på at jeg kanskje kan få øye på noen hareunger også. Det så jeg i fjor sommer. Kanskje dette rett og slett er pappa'n?

Hvitveisen er ikke klar for å slippe taket ennå. Det er fine blomster så de pynter virkelig opp i en ellers grå grøftekant.

Grøftekanter er ikke så grå lenger egentlig. Bladene har kommet på trærne og heggen blomstrer.

Elva er fremdeles rimelig stor av smeltevann. Det er ikke ofte jeg tar bilde nedover elva, som regel er det fossen som får æren til å være motiv.

Liljekonvallen er kommet, og da er det praktisk talt sommer her. Mange knupper ennå, så jeg må nok gi den noen dager til før det blir et nydelig teppe av den.

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds på landeveiens grøftekant i sølevann til knes. Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin! Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin. I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går, i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår. Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand og nappet opp med rot og topp sin første løvetann. På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett. Og pjokken ropte: «Se på meg, hva jeg har funnet her!»

Men barna bare lo og sa: «Så pjuskete den er!» «Å, nei så menn,» sa pjokken, «jeg skal ta den med til mor, så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.» «Det si'r hun for å trøste deg,» sa de som stod omkring, «for du er bare fire år og skjønner ingenting.» Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset lite grann, og blomsten hang med hue ned og lengtet etter vann. Han åpnet døra seint og tungt, og plutselig sa mor: «Å, gid så fin en blomst du har - å, nei hvor du er stor!» «Du si'r det for å trøste, du,» sa pjokken likegla'. «Å langt ifra,» sa mor og lo. «Jeg mente det jeg sa. Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.»

Ikke visste jeg at ...

Hare

Nei jeg visste faktisk ikke at man trengte så mange remedier for å kunne dra på en vellykket tur. Ikke visste jeg at det fantes så mange duppeditter som kunne være kjekt å ha. Eller hjelpemidler som burde vurderes. Men hos Morten får du godetips. Eller uvesentlig mye å ha i sekken som ikke trengs. Jeg har vært på endel turer jeg, men jeg har aldri dratt med meg så til de grader mange duppeditter. Jeg følger ikke bloggen for å få sånne turtips, men for å få tips om steder jeg kan dra på tur. Han har vært både i Sølvgruvene i Kongsberg og på Åpen dag på Utøya.

Grønnfink

Magasinet Villspor er også et sted du kan hente turinspirasjon hele året. Her er det ikke bare turmål og tips om turer, men også noe om lover og regler om du oppholder deg i naturen. Noen av turmålene på denne siden har jeg planer om å ta i sommer. En av turene må jeg bare finne en dag som både jeg og Marius ikke har andre planer. Da veit du jo i hvilken retning det bærer.

I år slo de alle rekorder! Hele 8815 hunder ble med på å gå hundepromenaden til inntekt for Norske Redningshunder. Tusen takk til alle dere som var med! Agria donerte 10 kroner per deltager og 50 kroner per skjerf som ble solgt. Etter turen ble det donert ytterligere 10 kroner for hver nedlastning av den digitale veterinærrådgivningstjenesten Agria Vet Guide. Det totale beløpet som ble donert til Norske Redningshunder var 118.220 kroner!