tirsdag 31. august 2021

Likholefossen

 Gaularfjellet

Siden vi egentlig ikke skulle forflytte oss noe sted i dag, så ble det en liten kjøretur til Gaularfjellet og ta dagen på impuls.

Gaularfjellet

Til å begynne med ble det stopper langs veien for å ta noen bilder. Det var jo endelig blitt knallvær, så da var det bare å nyte et vindstille fjell som bikket 23 varmegrader utover dagen. Ja for det ble fjelltur etterhvert. Jeg gikk i kortermet genser og svettet. 

Gaularveien

"Gaularfjellet er en godt bevart hemmelighet for de fleste, men for alle som har oppdaget denne vegen, står den fram som noe helt spesielt. Kjøreturen går langs fjorden før vegen snirkler seg opp mot det høyeste punktet på fjellet. På rasteplassen ved Utsikten kan du nyte synet av et frodig og vakkert landskap der riksveg 13 slynger seg oppover lia. Vegen følger Gaularvassdraget som er ett av få vassdrag som er vernet, og byr på alt fra ville stryk og fosser til rolige partier hvor vannet flyter stille av sted. 

Gaularfjellet

En tur oven den spenstige brua over Likholefossen gir deg opplevelsen av å være midt i det sprudlende fossesuget. Opprinnelsen til namnet kjem frå nokon av dei øvste gardene i dalføret som ikkje klarte å frakte sine døde til kyrkje på ein dag, likkista blei då oppbevart under steinheller ved fossen. Området ved fossen har blitt eit av satsingpunkta for turistvegstatusen til riksvei 13, det er blant annet bygd ei spektakulær bru over fossen. Brua lettar òg tilkomsten til Fossestien som går på sørsida av elva.

Gaularfjellet

I 1853 vart det for første gang søkt om midlar til å byggje veg over fjellet, men det skulle gå nesten 100 år før den blei ein realitet. Vegen vart raskt ei viktig ferdselsåre frå den vart opna i 1938, men i dag er den eit fredeleg alternativ til hovudvegane som tar det meste av trafikken.

Gaularfjellet

Det er enkle og funksjonelle punkt langs heile vegen som gjer det råd å stoppe, strekke på beina eller berre nyte detaljane eller utsikta. Her er det rikeleg med stader der ein kan prøve aurefisket, og alle som har fiska veit at det handler om late snøret henge ute og vente. Litt slik som det er å kjøre denne vegen, det er her du skal ta deg god tid og la opplevinga langsamt vekse fram."

Gaularfjellet

Så var det på tide med mandagens første stopp for å ta en gåtur. Valget ble Likholefossen. Jeg hadde ikke sjekket mye om dette fjellet før jeg dro dit, så det ble en veldig impulsiv dag.

Gaularfjellet

Likholefossen på oversiden av brua.

Gaularfjellet

Tydelig at de forventer mye vann til tider, for denne brua var ekstremt solid.

Gaularfjellet

Vi startet turen med å forsere brua, for jeg hadde sett at det gikk en sti en liten runde før en kom tilbake til utgangspunktet. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg kunne se om jeg kom over elva litt lenger ned, slik at det ble en større runde enn den på kartet.

Gaularfjellet

Funksjonen med denne muren er litt ukjent.

Gaularfjellet

Bella cruiset nok en gang over en smal bru, men denne gangen er det ikke så høyt ned.

Gaularfjellet

Hele fjellet bar egentlig preg av lav vannstand. Jeg ble sittende å snakke med ei eldre dame når jeg ventet på maten min på kvelden. Hun fortalte om en helt utrolig flott sommer på vestlandet i år. Med mye tørke i forhold til det vanlige. Det var lett å se nede i bygda, da lautrærne sto brune oppover lia.

Gaularfjellet

Så det var dårlig med frådene fossefall i fjellet også.

Gaularfjellet

På stiene så var det veldig tydelig at det pleide å være skikkelig vått her som stien gikk.

Gaularfjellet

Bella la i vei innover plankestien som hun alltid hadde gått på plankesti i skauen. 

Gaularfjellet

Det ble en runde i skauen i flott røsslyng som sto i full blomst.

Gaularfjellet

Brått ble det mange valg å ta. Jeg valgte å gå litt nedover fossestien isteden for rett til bake til brua. Det lå et vann lenger ned som jeg tenkte kanskje Bella ville bade i.

Gaularfjellet

Her var det adskillig våtere i stien.

Gaularfjellet

Litlevatnet

Gaularfjellet

Jeg trodde det hadde gått ann å komme over elva nederst i vannet også, men det skulle vise seg å være umulig. Så jeg gikk langs vannkanten til bake til bilen igjen. I alle fall sånn delvis.

Gaularfjellet

Ikke alle steder det var så enkelt for Bella å gå, så da ble det litt skauleis.

Gaularfjellet leonberger

Men avkjøling og litt væskepåfyll satte hun pris på.

Gaularfjellet leonberger

Litt posering i røslyngen

Gaularfjellet

Her så en godt hvor mye vann det egentlig skulle være.

Gaularfjellet

Så var vi tilbake til fossen igjen.

Gaularfjellet

Der ble det boller og brus før vi kjørte videre.

Gaularfjellet

Jeg satt på kanten og dinglet med beina

Likholefossen Gaularfjellet

Det er bare å nyte slike dager i fjellheimen




mandag 30. august 2021

Supphellebreen og Bøyabreen

 fjell tåke

Når vi dro fra Bremuseet på Bøyum så var vi litt på utkikk etter brearmer som kunne vise seg i toppen av fjellene rundt oss. Jeg har aldri feriert på disse trakter, så å se breer i virkeligheten var noe jeg var litt obs på. 

fjell tåke

Ulempen var all tåka som lå på toppene. Men siden jeg ikke var kjent så hadde jeg ingen anelse om hvor jeg kunne se dem heller. Jeg hadde bare tatt en kjapp titt på google maps kvelden før på hotellrommet.

fjell tåke bre

Brått fikk jeg et glimt i tåkehavet, dagens første bre glimt.

fjell tåke

Slik tåke har jeg ikke hjemme, her var det tjukke tåkedotter som holdt seg rundt toppene.

Supphellebreen

Plutselig var det skilt langs veien som viste til Supphellebreen, klart jeg måtte inn den veien der.

leonberger geiter

Etter å ha fulgt en vei som ble smalere og smalere innover, så kom vi brått til en snuplass etter to tre kilometer. Der var det også en gjeng med geiter. Det var Bellas første møte med geiter og for første gang ser jeg at hun er litt ukomfortabel med å møte andre dyr.

Supphellebreen

Jeg tok noen bilder av Supphellebreen, men fant ut at jeg skulle gå litt nærmere.

informasjonsskilt

Der var det et informasjonsskilt med bilder før og hva det har blitt til nå.

geit

Ei av geitene brydde seg ikke om at vi kom gående. For geitene gikk på samme veien som vi måtte gå for å komme nærmere breen.

brevann

Det kommer bra med brevann rennende. 

brevann

Unik farge og klarhet på vannet og iskaldt. 

geiter

Geiter er som geiter flest. Veldig nysgjerrige. Når de nærmet seg veldig begynte Bella med alle de dempende signalene hun kan. Til slutt ble hun litt rådvill og bøyde hodet vekk og ville legge seg ned. Da valgte jeg å ta henne på andre siden av meg i kort bånd og gå raskt forbi geitene. Det hodet på den jenta slutter aldri å imponere meg.

Supphellebreen

Men det var ikke enkelt å komme nærmere, for det var vann alle steder.

foss brevann

Mange tusen liter vann dundrer nedover fjellsiden.

Supphellebreen

I bunnen av breen var det to hull.

Supphellebreen

Nesten så en venter at den bare skal velte nedover fjellsiden med hele sin tyngde.

Supphellebreen

Rimelig skittent

Supphellebreen

Naturen er en fasinerende sak

Isbre

Tilbake på hovedveien så var det stadige glimt av nye isbreer som hang utover mot dalen.

isbre tåke fjell

Tåka preget ennå de høyeste toppene.

Bøyabreen

Etter noen kilometer var det skiltet til Bøyabreen, så var det bare å se hvor nære en kunne komme nå.

Bøyabreen

Det er bare å nyte et slikt syn. Det er imponerende.

Bøyabreen

Vi parkerte på den første parkeringen så Bella skulle få en luftetur. Hun hadde tross alt ventet i bilen når jeg var inne på Bremuseet. Alltid godt med vann og mulighet for å tisse litt.

Bøyabreen

Her var det flere alternative parkeringer og kiosk for å handle mat og suvenirer. Jeg kjøpte ingen av delene.

leonberger

Bella sier ikke neitakk til litt brevann. Dyrt flaskevann...

Bøyabreen

Alt er så veldig tilrettelagt her borte. Uansett hva man skal så skal man ikke bli våt på beina i alle fall.

Bøyabreen

Hadde nesten forventet mer vann nedover her.

Bøyabreen

Håpet at det skulle komme en skikkelig isklump veltende, men det er sikkert ikke veldig ofte det skjer.

Bøyabreen

Men vannet lå blikk stille hele tiden, ingen flodbølge i sikte så lenge jeg var der.

Bøyabreen

Skikkelig skitten etter en lang sommer.

Bøyabreen

Spennende å se i morgen hva vi har funnet på vel?