Hjemme fra ferie

 

Kattene hadde holdt seg hjemlig. Kenneth hadde vært innom for å vanne planter og drivhus. Patran hadde kommet på fredagen, så det hadde vært folk i huset jevnlig. Kattene stortrives i den store eskehuset de har fått på verandaen isteden for pavliongen som knakk sammen. 

Mår en har fått landet litt så ble det en runde i hagen for å se hvor mye som har begynt å blomstre mens jeg hadde vært borte ei ukes tid.

Varga dilter i beina mine hele tiden uansett om vi er hjemme eller borte. Klart hun må være med på sjekkerunden når vi er kommet hjem igjen.

Markjordbæra hadde virkelig blitt moden.

Jeg hadde trodd irisen var avblomstret, men de sto mannsterke ennå.

Vepsen hadde flyttet inn i fuglekassa, så der ble det gjort kort prosess. Veps er jeg ikke særlig begeistret for.

Det var ikke bare på ferieturen det var tunge mørke skyer på himmelen som truet med regn.

Disse tre var glade for at ferien var over og hverdagen startet igjen. Da ble det besøk av Sofie og det ble tur på Sokna med Virre. Da er disse fornøyd.

De var hyggelig turselskap

Det er ekstremt mye blomster som blomstrer alle steder nå. Jeg burde egentlig tatt med Varga på bytur alene, det er det en god stund siden vi har gjort.

Ringblomstene har blitt store mens jeg var borte, de er sådd litt i overkant tett i denne potta ser jeg.

Druene hadde virkelig blitt store, Tomatplantene måtte bindes opp. Kommer det tomater på alle de blomstene de har så blir de tunge i toppen.

Det var ikke bare markjordbæra som hadde funnet ut at det var på tide å bli moden.

Solbær blir det endel av. Stikkelsbær blir det ikke noe av, for den gikk under plenklipperen når jeg slo gresset på torsdag. Må innom Hageland og kjøpe et par planter av dem.

Bjørnebær blir det også noen håndfuller av.

Blåbærkjærret ser også ut til å komme med mye bær.

Det nye løytnantshjertet mitt blomstrer, hadde ikke trodd det ville blomstre i sommer for det er så lite.

Tistilen blomstrer og da kommer disse rare billene flygende og blir der resten av sommeren virker det som.

I jordekanten blomstret geiteramsen villig

Disse blomstene kan du plukke og lage saft av.  Klart med 2 liter vann og 14 deciliter sukker så er det ikke akkurat noe slankedrikk.

Smørblomsten har forvillet seg inn i alle bedene mine. De er jo litt fine, så de blir jo ikke luket vekk. Snart så tar de vel over det meste de ikke egentlig var beregnet å vokse opp.

Noen få bringebærroser har kommet. De holder det gående helt til frosten kommer, så egentlig minner de litt om høsten.

Når jeg kom hjem fra ferie gikk jeg opp i skauen for å hente minnebrikka på viltkamera. Jeg hadde fått mange varslet på telefonen, men alt for mange av bildene var av busker som leer seg. Der det står nå får jeg heller ikke kamera til å filme. Så jeg må nok flytte det dit jeg hadde det først for å få til filmingen. Der var det heller ikke så mange buskene som forårsaket bilder i hytt og pine.

Rådyrsimla har ennå ingen kalv på slep, så jeg tror ikke hun har fått noen unge i vår.

Bare å nyte de to siste månedene av sommeren...

* *

Marius fremmer anleggsmekanikeryrket

En titt i hagen

 

Nei jeg er ikke tilbake fra Island ennå, men tenkte å gi deg et lite innsyn i hvordan ting gror i hagen dagen før vi dro. Løytnantshjerte blomstrer. Jeg kjøpte et hvitt og rødt også, men det har det nok vært litt hardt for ser det ut til. Det spretter litt nede fra rota, så det er jo lov å håpe på at det kommer seg i sommer.

Litt synd å dra fra Irisen. Nå står alle tuene mine i full blomst. Synd de ikke blomstrer over mange uker. Men jeg får nyte de mer til neste år.

Jeg kjøpte noen løker i vår, men de har ikke spiret en eneste en av dem. Kanskje de ikke har tenkt å spire før til neste år? Det ser ikke ut til at jeg har veldig grønne fingre i år egentlig.

Har du lagt merke til hvor utrolig mange detaljer og fargenyanser blomster i hagen eller ellers i naturen har? Ingenting er overlatt til tilfeldighetene liksom.

På tirsdag spiste jeg mitt første hjemmedyrkede jordbær i år. Søtt og godt. Forsvant ned i magen min før jeg hadde dokumentert det engang. Det er gartneren sin det tenker jeg. Merethe får nok mange bær å nyte mens vi er borte.

Jeg bør kanskje ikke fortelle at det bor en engulveedderkopp der?

Hjelpegartneren er opptatt av eget vedlikehold og reinslighet

Ringblomstfrøene har spirt over all forventning i alle krokker og kasser som jeg har sådd. Bare de blomstrer nå, så får jeg laget ringblomstsalve til høsten.

Før vi dro var det både tørt og tordenvær. Da var det stadig passering av helikopter for å sjekke om det var blitt utløst en skaubrann etter lynnedslag. Det var ikke så langt unna det brant godt iløpet av den siste uka. Brannvesenet var glade da det kom noen dager med litt regn.

Slikt skiftende vær gir spektakulære kveldstimer på verandaen.

Oliver tar sommerkvelden med stor ro. Tipper han er glad for at Merethe er hjemme så de får både mat og kos hver dag.

Det skal ikke stå på matmengden til fugleungene heller. En kveld var det uhorvelige mengder med insekter i bjørka. 

Det var en god del å se i grana på plenen også.

Gleder meg litt til å nyte verandakvelder når vi er tilbake på tirsdag kveld.

Merethe har heklet drage til meg, den får sitte på kanten av sofaen til Sofie kommer på besøk. Og ja, den er så stor som den ser ut på bildet. Du får følge med utover i uka, da kommer det et par bilder fra Island regner jeg med. 

Alt og ingenting

 

Denne uka her har jeg gjort en litt halvhjertet innsats for å få bukt med litt ugress. Det popper jo pinadø opp som de skulle få betalt for det. Jeg tar en rufs hver ettermiddag når jeg vanner i drivhuset. Det er ikke så enkelt å kun gjødsle plantene og ikke ugraset på en måte. Jordbærene spises etterhvert som de modnes og resten vokser iherdig.

Jeg leser en bok nå som stadig gjentar en setning "I dag er den første dagen i resten av ditt liv". Den har bitt seg litt fast, for ja det er jo sant. Livet er nå og skal du endre på noe kan du like gjerne gjøre det i dag. I morgen kan det være for seint. Sommeren er her, nyt den, gjør det du føler for og dropp det som er energisluk i livet ditt. Jeg bare koser meg jeg.

Søndag kveld kom både Oliver og Daisy igjen fra ferieturen sin også. De hadde ikke fått noe kos når de var borte, for når de kom valsende inn verandadøra så stupte de opp i fanget for kos. Godt de kom med en times mellomrom, så den ene hadde fått stilnet noe av behovet sitt før nestemann krevde kos også. Daisy hadde et par flått i nakken. En forholdsvis stor om hadde sittet en stund og en liten. To kladder i pelsen med noe stikkende sak, så hun satte nok ekstra pris på litt pleie når hun fant det for godt å komme hjem igjen. 

Siden jeg var veldig lite sosial i ferien min, så har jeg faktisk gjort litt innsats for at denne uka her skal bli litt mer aktiv. Kom over noen show så det ble litt billetter også utover både høsten og i somme. Godt man har impulsive venner som sier ja på sparket. En liten sjekk i kalenderen så det ikke ble dobbeltbokking så var det ny avtale i boka på benken.  

Jentene koser seg i elva for avkjøling og adspredelse. Når det er så varmt som nå og plutselige regnbyer er det godt med alt som er kortreist. I kveld skal jeg ut på byen og "biffe" meg litt med ei venninne. Ja man trenger jo ikke å vente til helga med å kose seg. Lenge siden vi har vært ute å "biffet" oss, så da har vi mye å oppdatere hverandre med. 

Her en kveld kom jeg over bloggen til ei som ble tidlig enke. Hun har ikke så mange innleggene, så det gikk forholdsvis raskt å lese gjennom alt. Med starten om alle problemene som oppstår i forbindelse med at en blir enke og skal fikse slik at ting fortsatt fungerer når en er borte. Etter hvert så gikk livet videre, med både sorggruppe og nettdating. Hun skriver på en lett og humoristisk måte om hvordan livet til en enke går videre. 

Jeg er ikke enke, men vi dumper nå innom disse tragiske selvsentrerte menneskene vi andre også. Jeg merker at jeg gir ikke slike mennesker like lang tid til å gjøre et godt inntrykk som det hun gjorde. Jeg legger ikke like mye jobb i å finne noen heller. Jeg rydder de som ikke er optimale raskt av veien. Hvorfor skal jeg bruke tid på sånt? 

Jeg får si som ei venninne sier, "jeg har ikke evnen til å bli deprimert, fortiden får en ikke gjort noe med, så da er det bare å ta tak i det som kommer isteden". Det er helt sant, jeg kan vel heller ikke helt bli deprimert kjenner jeg, men jeg kan bli oppgitt og lei, frustrert og småsur. Men ting løser seg, og fortiden får man faktisk ikke gjort noe med i det hele tatt. Hvorfor bruke energi på den da?

Jeg tar ikke ting så tungt lenger, jeg går videre og hva andre syns, tror eller mener om meg og mitt. Ja det blåser jeg i. Plager det dem så får de holde seg unna. Jeg gjør ikke ting for synsskyld lenger, jeg gjør det jeg mener og ikke ting for å kanskje gjøre et godt inntrykk. Et falskt inntrykk falerer etter hvert uansett og en står til bake som falsk.

Om du er omtrent like gammel som meg så husker du sikkert hørespillene på radioen. Lørdag klokka fem var det barnetimen og den ble alltid avsluttet med en del av et hørespill. Det er spesielt to stykker jeg husker godt. Marens lille ugle og Tordivelen flyr i skumringen. Nå skal Tordivelen flyr i skumringen bli filmatisert og komme på svensk tv i 2024. Alt som en bare har hørt blir på en måte litt ødelagt når en ser det på tv eller kino. Alle ting som en har sett for seg blir slett ikke sånn på film.  

Jonas, Annika og David er tre ungdommer i begynnelsen tenårene som bruker sommerferien sin på å spekulere over hvilken hemmeligheter som skjuler seg i det mystiske huset som ligger på Selandergården. Siden kvinnen som bor i huset reiser bort for sommeren, får de i oppgave å vanne blomstene i huset til hun er tilbake. Hver kveld besøker de huset for å utføre oppgaven. De oppdager at huset har en lang historie, som strekker seg over hundre år tilbake i tid. Spor som tordivler som dukker opp på uventede steder, gamle brev på loftet og en ukjent kvinne som ringer for å spille sjakk, får ungdommene til å undersøke husets historie nærmere.

Dette er ikke tordivler, men blåpraktvannymfer.

Jeg fungerer dårlig når temperaturen nærmer seg 30 grader, så da er det kort vei til et sted å bade. I går var jeg og ei venninne på kveldsbading på Breivannet igjen. Jammen ble det både brus og smågodt også. Det ble ikke helt solnedgang på oss, men nesten. Nytt bad er avtalt på torsdag.

I ettermiddag ble det bare en tur i elva etter jobb, slik at hundene fikk avkjølt seg før jeg skulle til Hønefoss for å spise middag etterpå. Siden Ronja ble med til Breivannet i går, tok jeg med de andre til elva i dag. Ronja avkjøler seg nok i dunken på gårdsplassen, som jeg bruker til drivhusvanning.

Jeg skal ta en runde i drivhuset med kamera en dag, for nå har det vokst der. Ikke bare ugresset, men både agurk og tomatplanter har kommet seg betraktelig. Agurkurten blomstrer og jordbærene modnes i passelig mengde til å få spist de opp etter hvert. 

Vannliljene har det blitt mange av også nå, de har sprunget ordentlig ut og er et flott syn. Jeg synes de hvite er penere enn de gule, men det kommer kanskje av at de hvite har flere kronblader enn de enkle gule.

Vannliljen er en utrolig vakker blomst som ofte kan sees på russiske elver. Imidlertid er habitatet til vannliljer på ingen måte begrenset til Russland alene - disse plantene er utbredt, og det er mange forskjellige arter. Vannliljer er kjent for det faktum at bladene alltid flyter på vannoverflaten, i tillegg til blomstene deres. Derfor blir vannliljer ansett som så romantiske. Totalt er det rundt femti arter av vannliljer i verden, og bare syv arter vokser i Russland, til tross for at mange anser vannliljen som en ren "slavisk" blomst.

Vannliljer forveksles ofte med eggbøtter - andre blomster hvis blad også flyter på overflaten. Imidlertid er blomstene på eggkapslene gule. Vannliljens kraftige rotsystem er skjult under bunnen. Røttene er rik på stivelse, og noen steder brukes de fremdeles som råvarer til fremstilling av stivelsesmel. Ristede vannliljefrø brukes til å lage en drink som smaker kaffe. Vannliljer foretrekker å vokse der strømmen ikke er for sterk. Imidlertid finnes de i de fleste russiske elver. Vannliljen ble først utforsket bare på 1800-tallet. Foretrukket grunt vann kan vannliljer imidlertid vokse til en dybde på tre til fire meter.

Faktisk er det bare vannliljeblad som ligger på overflaten av vannet - blomstene heves over det, det er bare vanskelig å legge merke til det fra kysten. Hvitliljen er oppført i den røde boken. Mange slaviske legender forbinder vannliljer med havfruer. Det er en analogi her med grekerne, som kalte vannliljer ordet "nymfe". Blomstene til en stor vannlilje åpner seg ved solnedgang, og nær daggry lukker de seg igjen og gjemmer seg under vann. I tilfelle regn eller sterk vind nærmer seg, skjuler de seg også. Den gule vannliljen er mye brukt i tradisjonell medisin. Bladene og blomstene av hvite vannliljer er belagt med et stoff som avviser noe smuss, slik at de aldri blir skitne. På grunnlag av dem er det utviklet maling med lignende egenskaper. Vannliljer er blant de eldste blomstrende plantene på planeten vår.