Gjesvalåsen i egen skue, med både telemaster og vanntårn på toppen. Her har jeg vært tidligere på både stolpejakt og geocaching. Jeg har sjekket inn i fjelltoppjakten her også, men det hadde ikke Åse. Det ble bråbestemt en tur dagen etter, da jeg sendte Åse en melding mandag kveld. Siden Åse jobber turnus, så pleier vi å planlegge en uke eller to fram.
Jeg hadde slett ikke denne åsen i tankene da jeg spurte om Åse ville bli med på tur på Gjesvalåsen... Nei jeg skulle til Buruåsen jeg. Det var det stedet jeg var sikker på at vi skulle til og Åse kunne ikke skjønne hvorfor vi skulle møtes ved Kalkverket. Det var ikke før vi passerte avkjørslen og jeg sa "eh skulle vi ikke?" Så sa Åse at vi godt kunne ta en tur der også, men det var ikke dit jeg hadde invitert henne med.
Samma det, poenget mitt med turen var litt blåveisbilder og noen stolper forhåpentligvis. Jeg hadde til og med sjekket kartet og syntes det var merkelig at det var anbefalt parkering på Vik. Det måtte være uhorvelig langt og gå tenkte jeg. Kanskje jeg ikke skulle ta en tur på fjellet med det første, da kommer jeg vel til å havne på feil fjell.
Forholdsvis tørr sti oppover lia, så det var greit med joggeskoføre.
Det er bratt oppover, men vi hadde ikke kommet lange stykket før vi kunne se blåveis så langt øye rakk. Den liker nok jorda mellom kalkfjellene.
Det er ganske spesielle fjell flere steder i Hole. Har du ikke vært på tur på de trakter så er det absolutt verdt å sjekke ut en runde eller to.
Det var noen glimt av utsikt der, men selve terrenget er også pent. Særlig på våren når blåveisen blomstrer langs stien hele veien.
Det ble mange bilder av blåveisen på turen i dag.
Men så åpenbarte utsikten seg og vi kunne se Tyrifjorden som glitret i solskinnet.
Hvorfor skal alle nye hus bygges som firkanter med flatt tak? På Vik er det mange nybygg nå, men billige er de sikkert ikke.
Ikke alle steder man får til både Stolpejakten, Fjelltoppjakten og geocaching innenfor noen hundre meter.
Både Frida, Varga og Una blir veldig omgjengelige og tålmodige når Åse frister med godbiter fra bukselomma. Ikke så enkelt å få fram all blåveisen på bildet, men det var ganske blått rundt oss.
Her kan man sitte å nyte en matbit med utrolig flott utsikt.
Stien endte opp helt nede ved fjorden, så skulle vi følge grusveien tilbake til Vik torg der vi hadde parkert.
Grusveien snodde seg mellom spredt bebyggelse og gårdsbruk.
¨Vi passerte Gjesvold gård som driver med utleie av selskapslokale.
Vi valgte veien som har en alle av frukttrær på tilbakeveien til bilen.
