Ridderspranget

Jeg kan ikke si jeg hadde hørt om Ridderspranget tidligere, så da må man bare svinge av hovedveien og følge skiltingen innover i skauen.

Vi parkerte og gikk nedover stien mot lyden av elva.

Ridderspranget i Sjoa har vært åsted for flere dødsulykker, spesielt i forbindelse med rafting og elvepadling. Den mest kjente hendelsen er en raftingulykke i 2010 hvor fire personer omkom. I 2022 omkom en tsjekkisk elvepadler i området etter å ha falt i vannet. Ridderspranget er kjent for sin krevende elvestrekning, og mange raftingselskaper unngår å arrangere turer der på grunn av farene.

Ved Tessanden, like sør for Vågå, går Sjoa i et kraftig stryk gjennom et trangt og dypt gjel. Dette stedet har fått navnet «Ridderspranget» og det kommer fra sagnet om ridderen Sigvar Leirholar. En av de mest kjente ”Vangsgjeldingane” fra gammel tid er ridder Sigvat av Leirholar (1270-1340). Han ble også kalt Sigvat Kvien fordi han også bodde på gården Kvien. Storfolk hadde gjerne flere gårder på den tiden. Sigvat var sysselmann under kongen, for Valdres og Hallingdal. Han satt også i Håkon den 5. Magnussons riksråd i første del av 1300-tallet.

Han reddet en gang en vordende brud fra et ekteskap hun ikke ville inngå med en annen ridder som het Eldjarn. Den forsmådde ridderen lå i strid med Sigvar om noen fiskerettighetene i fjellet. Den kommende bruden ville heller ha Sigvar Leirholar til ny ektemann så hun sendte derfor bud til Sigvar og ba om hjelp. Sigvar red da like godt til den kommende brudgommens gård og kidnappet den vordende bruden dagen før bryllupet.

Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos Eldjarn så han forfulgte Sigvart med bruden helt til de måtte krysse over elven Sjoa. Der tok Sigvart bruden under armen og hoppet over det frådende elvestryket - derav kommer navnet «Ridderspranget».

Selve Ridderspranget virket ikke veldig bredt, men problemet er visstnok at folk ikke tør å hoppe tilbake. På denne siden skrår nemlig fjellet litt.

Strekningen nedenfor Ridderspranget er kjent for å være krevende og farlig, med mye vann og sterk strøm.

Nok et sted vi fikk lære mer om som vi ikke hadde hørt om tidligere.

 

Over Valdresflye til Beitostølen

Vel nede fra fjellet ble det en stopp i Lom. Wenche Lill hadde mye godt å si om bakeriet i Lom. Ja så da måtte vi jo smake på de bakevarene da. Vi fant parkering i skyggen og satte opp takluka på bilen. Da skulle hundene ha det helt fint en halv times tid.

Først var vi innom en butikk som hadde mye hjemmelaget mat, såpe, drikke og krydder. En bitte liten pose med tørket ringblomst var 79 kroner. Så det jeg har tørket her allerede i sommer er verdt mange hundre kroner.

I bakeriet var det like mange veps som det var boller. At de orket å jobbe under slike forhold er merkelig. Ikke kunne de norsk heller, det var også veldig merkelig. Slikt irriterer meg. Jobber du i Norge, ja da kan du norsk. Så enkelt er det.

Nå skal ikke jeg være negativ, men det er like spennende hver gang jeg bestiller meg varm sjokolade på serveringssteder. Det er sjelden man får varm sjokolade. De fleste kjører kakao, men de fancy stedene har en eller annen suppe som de blander med melk. Denne suppa her var utrolig besk, skikkelig dobbelt mørk kokesjokolade. Ikke var den varm heller, bare lettere lunka. Nei jeg må nok gi meg med å kjøpe slikt, men en skulle ikke tro det skulle være så vanskelig å varme sjokolade og ikke alt mulig annet.

Siste fjellovergangen for denne gang, eller egentlig nest siste, for vi kjørte over Golsfjellet på vei hjem også. Men der ble det ikke noe stopp, for da hadde regnet satt inn. Men over Valdresflye var det både oppholdsvær og en mengde med reinsdyr.

Det ble stopp for å se på en stor flokk på mange hundre reinsdyr som gikk for å spise i veikanten.

De holdt seg der helt til en guttunge prøvde å snike seg innpå dem. Han kom overraskende nære, men det var nok fordi de var vandr med turister som stoppet for å ta bilder av dem.

Til slutt ble de lei og forsvant over bakkekammen. Da dro vi videre. Vi tok et stopp ved Ridderspranget for å strekke litt på beina og lufte hundene. Der var det overraskende fint. Jeg kan ikke si at jeg hadde vært der tidligere. Et kort stopp ved Sagasøyla hadde vi også. Disse to stedene kommer det om seinere.

Siste stopp ble Beitostølen. Der skulle vi kjøpe oss middag, for det var ennå to tre timer før vi kom hjem. Ingen av oss var særlig gira på å starte med middag når vi kom hjem heller.

I andre etasje kjøpte i oss to dagens middag. Grisemedaljong med peppersaus, røstipoteter og salat. Det var virkelig godt og vi ble gode og mette begge to.

Utrolig hyggelig betjening var det også. Vel verdt besøket.