Hovlandsmoen

Siden det har blitt turer på Sokna to dager nå, så var jeg bare innom og plukket opp hundene før jeg satte kursen mot Sokna igjen. På fredag ble det Hovlandsmoen som ble turområdet. Jeg parkerte på Soknabruket, for jeg var litt usikker på om det var noe sted å sette bilen ved ferista.

Jeg har ikke vært der siden i fjor høst, spørs om jeg skal ta noen joggeturer der i vår også når isen er borte i veien. Før det blir sommer og varmt i alle fall.

Den nye pelletsfabrikken som brenner en gang i året omtrent. 

Det var egentlig overraskende mye snø som lå igjen innover der. Det var nok ikke så i solsteiken som det jeg trodde. Men jeg hadde en fin tur avlikevel.

Varga var litt på tåhev igjen i dag, men fikk roet seg etterhvert. Vi møtte ingen på turen, så det hadde sikkert litt å si. Men hun får få endel turer nå på ukjente steder så hun får sjekket ut ting på egenhånd.

Vi tok til venstre rett etter ferista, der virket veien rimelig isfri. Jeg hadde sjekket Norgeskart.no og  funnet ut at vi kunne følge kanten rundt til vi kom inn på veien som går innover til Vælsvannet.

 

Runden ble på 4 kilometer omtrent og vi brukte omtrent en times tid.

Jeg har aldri vært innover på Hovlandsmoen tidligere, jeg har bare fulgt veien innover, aldri fulgt gjerdet som går  rundt saga  tidligere. Så på fredag var jeg på ukjente stier i kjent område.

Jo tettere furuskauen ble jo mer snø ble det på bakken. Jeg hadde bare de joggeskoene jeg hadde hatt på meg på jobben tidligere på dagen, så det var litt småglatt til tider.

Når det ble litt mer glissen skau så kom lyngen fram igjen og det ble flekkebart i veien.

Det er lov å stoppe litt for å kose seg i sola når den varmer godt. Om nettene er det mange kuldegrader fremdeles, men forholdsvis godt på dagtid.

Bella, Hailey og Varga kunne også ta en stopp i sola og nyte varmen. Sola gjør noe med en når man har hatt en lang vinter.

Ikke mange hundre meterne lenger bort subbet vi i snø igjen.

Nede ved elva lå ei hytte som mest trolig egentlig hadde vært et lite småbruk med utsikt til elva. Nå kunne vi kun høre fossebruset.

Vi gikk stien som holdt seg på høyden over elva.

Opp en bratt bakke for å komme opp på samme nivå som veien  vi skulle ta tilbake til bilen.

Etter sporene å dømme var det mange som pleide å gå tur der, det var hestespor og en god del hestemøkk også. Dermed ble dem i bånd til vi kom tilbake til bilen.

Hundene hadde mer enn nok de skulle sjekke ut.

Stien gikk inn på veien som førte tilbake til bilveien.

Når vi kom ut på veien så var den blitt rimelig tørr, så her hadde det gått ann og jogget.

Men når det ble nedover bakke så var det ikke mange bare flekker. Det kom en traktor kjørende, så vi gikk ut av veien så den kunne passere. Is og joggesko er ingen god kombinasjon.

Varga var veldig nysgjerrig på denne traktoren når den hadde passert.

Brått var vi kommet tilbake til bilen igjen.

Går du inn på området får du sjekket IQ nivået ditt, er du dum nok går du klar...

Blystadrunden

 

Virre er alltid klar for tur. Torsdager har blitt litt sånn turdag med Virre. Onsdag ble det også tur rundt Blystad etter at jeg hadde kjørt Sofie hjem. Kenneth og Pink ble med på tur. 

Vi la i vei i noen varmegrader og solskinn. Men Varga og Bella var virkelig på hugget og ganske atale å gå på tur med. Så om det er noe løpetid på gang eller om det er vårsteming  på dem.

Ser du hvor vi er? Vi er ved Lundesgårdalleen! Men Alleen er forsvunnet. Nå er det ikke en eneste buske igjen der. Nå er det bare haugevis med kvister og greiner. Det var ingen busker der forrige uke heller, men da tok jeg ikke noen bilder.

Siden kvelden før så hadde de skrapet veien. Nå var den bløt og tyngre å gå.

I enden av byggefeltet var det et stykke med en blanding av is og snø på veien. Helt tydelig at sola ikke hadde fått særlig tak her.

Jeg må si jeg er glad det begynner å bli bart rundt om kring så vi får litt mer varierte turmuligheter.

Gangveien ned til skolen hadde tørket opp siden forrige uke, så nå var det joggesko føre hele veien.

Lunder kirke i solnedgang 

Vinteren på retur

 Både mandag og tirsdag var det overskyet og snø i lufta. Onsdag morgen våknet jeg til snødekt gårdsplass igjen. Om det er full vinter er vel litt i overkant.

Det var ikke mye som kom og i løpet av onsdagen forsvant den mer eller mindre igjen. Leste noen løypeoppdateringer om at det er kjørt løyper på Vikerfjell i lavere strøk, over fjelltoppenen trenger de mer snø for å få kjørt igjen.

Det var bare å dra på jobb og legge planer for nye turer utover i uka. Litt sånn mellomsesong nå, så turplanene må liksom vurderes for om det er joggesko, piggsko, tursko, ski eller hva som er best egnet.

Siden det er onsdag så skulle jeg plukke opp Sofie, da stakk jeg innom hjortene. Der var det skikkelig laber stemning. Ikke en sjel som lettet på rumpa for å sjekke ut meg nei.

Jeg skjønte jo hvorfor det da jeg hentet Sofie, for barnehagebarna hadde vært der tidligere på dagen. Da hadde de kanskje hatt med noe til dem.

De er vel drøvtyggere de også, så da trenger de flere timer på hvile om dagen.

Men jeg har kamera med zoom jeg, så det ble da noen bilder. 

De hadde helt tydelig kommet lengre i nappingen av hverandre, så de har ingen tro på at vinteren skal returnere.

Dagen etter hadde jeg avtalt tur med Wenche Lill og Hr Yr hadde lovet strålende sol. Da er jo anledningen der for å kanskje se de litt nærmere og i sola. Eller så ligger de helt slakt og bare koser seg.

De var jo nysgjerrige nok, så om jeg hadde blitt der hadde kanskje nysgjerrigheta tatt over etter hvert.

Jeg og Sofie dro rett hjem fra barnehagen. Suset litt rundt inne, for det var litt småsurt ute. Jeg hadde ikke tatt med noen tjukk dress hjem heller. 

Når jeg kjørte Sofie hjem på kvelden ble Kenneth og Pink med en runde rundt om Blystad. Når vi gikk gjennom Moen på vei hjem var det flott nordlys over Sokna sentrum.

I det siste har jeg kikket litt på hjemmesiden til Friluftslivets år 2025, for å få litt turinspirasjon for resten av året. Nei jeg er ikke med på arrangerte turer, jeg kan lese kart og klarer å finne fram sjøl. Jeg vil da kose meg på tur og ikke gå i saueflokk.

Søndagstur til Bårnåsåsen

 

Når jeg har vært på Sokna i det siste så har jeg sett at der har blitt mindre og mindre snø på åsen. Og nå som det har vært bart en stund, regnet jeg med at det minket å snøen på skyggesiden også. Jeg sendte melding til Hilde for vi hadde snakket om en tur ganske lenge nå, men ikke funnet en dag. Været er jo litt innvirkende på hvor man har lyst til å gå tur.

Hilde kom til meg i halv elleve tiden og vi gikk hjemmefra i noe tåke. Hr Yr hadde lovet solskinn, men det lot vente noe på seg. Hilde var skikkelig optimist og hadde joggesko. Jeg gikk for gamle tursko, for vi regnet med å bli litt våte på beina begge to, innen vi var hjemme igjen.

Hailey benyttet en hver anledning til å bade. Av like vel var hun rimelig skitten når vi kom hjem igjen.

Vi skippet å følge veien oppover, for der var det forholdsvis mye snø og vann i humpa, så vi krysset oss inn på den litt lenger opp. Så var det bare å fortsette fram til målet som var hytta på toppen. Hilde hadde lest et sted at den kaltes Kølnerdomen av han som hadde bygget den. 

Som regel er vi på tur vi ikke har vært tidligere, eller så er vi på tur der Hilde er kjent. Så litt gøy at hun ble med meg på tur på mine hjemlige trakter også.

Det er mye opp og ned på disse kanter og så tidlig i sesongen er det ofte snø i dumpene. 

Det ser ikke så ille ut når en ser bortover, men når man kommer til kanten er det ganske bratt.

Men vi har vært mye på tur uten sti, så vi glir greit nedover skråningen til bekken i bunnen.

Så er det bare å klatre oppover igjen, som er like bratt om ikke brattere.

Vi trenger faktisk endel slik trening før sommerferien starter, for Hilde har planer om en lang runde for å hanke fjelltopper til fjelltoppjakten, den har mye opp og ned også. Så jo sprekere man er, jo mindre sliten blir man på den turen.

Tåka hemmet litt av utsikten, men den lettet endel mens vi var på toppen.

Siste haugen og taket på hytta kan skimtes.

Den blir mer og mer shabby for hver gang jeg er her.

Det er alltid mengder med elgmøkk der, det var det nå også. Mer eller mindre fersk.

Hytta bærer preg av alt vindværet som har vært siste året. 

Vi laget en runde av turen, men slapp oss ikke for langt ned for der var det snø regnet vi med.

Varga speidet etter elgen

Stadig flere takstein som ikke ligger der de skal.

Vi fulgte vel mer eller mindre snøkanten

Brått ble det forholdsvis mye snø, og vi dumpet brått inn på en trugesti fra vinteren. Vi var så heldige at den bar oss.

Når vi hadde kommet over der og klatret oppover igjen, så var det gangbart i joggesko igjen.

Ved furua på toppen av haugen står det et bord med krakker. Vi siktet oss inn for å slå oss ned noen minutter. Det var forholdsvis varmt og vi var gode og svette, så vi burde hatt med oss vann og kanskje en appelsin eller to.

Vi kan skylde på at vi er litt urutinerte for turlivet etter vinteren.

Vi gikk utover åskammen så vi ikke skulle dumpe rett ned i hagen til de som bor i nærheten.

Litt bushing nedover skråningen og brått sto vi på veien igjen.