Beiteslipp på Hereforden

 

På fredag skulle endelig kuene få komme ut på grønt gras også. Jeg og Sofie var informert, så vi dukket opp for å få med oss sensasjonen, Det er gøy å se på når de kommer ut for første gang i sesongen. Da er det bare å søke dekning, for de løper det de makter.

Det er alltid en eller annen som ikke gir seg når en begynner å klø de litt. Om en trekker til seg handa så hufser de til for å få mer. 

De fikk litt kraftfor oppå restene fra rundballen slik at de ble satt fast i fanghekken. Brunstmåleren skulle av og nofence bjella på.

Kalvene hadde all verdens av tid og utnyttet den store ledige plassen til et skikkelig roteres. Det gikk bokstavelig talt så møkka skvatt til alle kanter.

 Det ble litt langtrekkelig for de minste, men litt tidsfordriv er aldri feil så lenge det inneholder vann og søle.

Minibonden og minibudeia fant raskt tonen og var enige om arbeidsfordelingen.

Den ene etter den andre ble utstyrt med nyoppladet nofence boks som var lagt inn i appen.

Grinda ble åpnet og kuene satte fart ned bakken fra fjøset og kurs mot beite.

* *

Sauene klaget høylytt for å bli stengt inne for øyeblikket. Men når kuene skulle passere på beitet deres, så hadde de sikkert blitt løpt over ende.

Kuene bommet litt på åpningen først, så det ble en ekstra runde ved sauene, før de så jordet som lå klart til dem.

Med kuene så kom også de første regndrøppene.  Så de to siste filmene har vann på linsa.

* *

Så var de klare for runde nummer to. 

* *

Litt kraftfor i ei bøtte og bonden måtte passe seg til stor jubel fra unga.

Flokken vokser år for år.

Kalvene var slett ingen sinker i denne runddansen

En hørte at disse kom, for å si det sånn.

De satte skikkelig pris på å få større plass å løpe på.