Kom mai du skjønne milde

 

Nå har det blitt mai og det blomstrer mange steder, til og med hos meg har dette kirsebærpyntetreet slått til med blomster i år. Flott det etter ikke en eneste blomst i fjor. Når april takker for seg i solnedgang, så kan en vel ikke annet enn å nyte fornemmelsen av sommer.

Jeg nyter varmen som våren bringer med seg. At det er så mildt at en kan sove ute i hengekøye. At man ikke behøver jakke om man tar en tur ut. 

Det dukker opp nye blomster hver dag og kveldene er blitt lyse og lange. Ikke fult så varme når sola går ned, men absolutt verdt å sitte litt ute.

En kan ta med fotoapparatet ut og det er alltid ette eller annet å ta bilder av. Nye minner å ta med seg.

Humlene titter fram fra vinterdvalen, du hører de kommer summende i lav høyde for å sette seg på de første blomstene.

Det trenger ikke være mange, bare noen få er nok

Ennå er det knopper, så blomstringen holder en god stund til.

Hva liker du best med mai måned?

Disse to skjærene som jeg har nevnt tidligere holder fremdeles til rundt huset, De burde vel egentlig være litt opptatt med å bygge rede nå om de skal bli ferdige før sommeren kommer.

Etter jobb på fredag klippet jeg plenen for første gang. Samtidig tok jeg en runde for å sjekke om alt spiret og gror. Stikkelsbær, solbær og ripsen har knall grønne blader alle sammen.

Solbæra blomstrer som bare det allerede.

Rabarbraen har kommet med store blader allerede.

Jeg kjøpte to slike trær, men det er bare det ene som ser ut som det skal. Det andre tok helt av i fjor sommer. Det skøyt greiner til alle kanter, så jeg kappet de av like raskt som de kom. Poenget med dette treet er at greinene skal vokse nedover, ikke til alle kanter.

Jeg må luke i bedet med pinselinjer og peoner. Der har det virkelig poppet opp med brennesle. Det er ikke så trivelig å ha rundt blomster.

Rosa spretter fra rota, kvistene er like tørre i vår som de var i fjor vår. Det virker ikke som denne rosa skal sette blader fra kvistene sine, men kun fra rota. Eller om den holder på å dø hver vinter og rota er det eneste som overlever. Hva slags rose det er aner jeg ikkem for denne har jeg spadd opp fra et gammelt forlatt hus.

I drivhuset har drueramken klart seg veldig bra. Den har fått vann et par ganger allerede.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Ny kort arbeidsuke

 

Kongen av stua passer på at ting går riktig for seg. Han liker best å holde seg i ro og ha full oversikt over de andre. På kveldene er det stort sett stille og rolig her. Godt å slappe av litt når man har vært i full aktivitet hele dagen. Om det er jobb eller noe annet spennende man har holdt på med.

Armlenet er ikke noe å sove på, så da hopper dem litt opp i høyden. Lurven lå allerede der, så Oliver sjekker litt om han får lov til å legge seg ned. Innimellom er ikke Lurven særlig begeistrer over selskap, men andre ganger nyter han selskap.

Lurven reagerer knapt, han er mer nysgjerrig på meg og om jeg har noe planer om ett eller annet.

Da slapper Oliver av og vurderer om han kan legge seg ned for å sove litt han også.

Lurven tar litt reinhold, så da legger Oliver seg ned.

Vasking og soving er kattenes liv.

Da først kunne Oliver strekke seg og gjøre seg klar for å sove litt.

Med den varmen som har vært i det siste så har både løvetann og Natt og dag kommet med blomster.

I år blir det mange blomster på pynte kirsebærtreet. Det er mengder med knopper på det.

Det ser ut til å bli mange blomster på klematrisen i vår også.

Rabarbraen har klart seg bra gjennom vinteren

Jeg har plassert hanen og høna jeg kjøpte før påske, mellom stikkelsbær, solbær og ripskjærr. Her er det ingen fare med at de blir overkjørt av traktor eller annet.

Varga storkoser seg når hun får være med ut på litt hagearbeid

Rabarbra

Kjenner du planten med de store, grønne bladene og en lang, rød stilk? Rabarbra (Rheum officinale Baillon) er en svært lite krevende flerårig grønnsak. Rabarbra blir ofte feilaktig regnet blant fruktslagene. Dette skyldes den sure, fruktlignende smaken, og det at den i hovedsak brukes til desserter.

Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og kom til Europa på 1700-tallet. I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt. Dette fordi dens kjøttfulle og saftige stilker er ideell til kompotter, safting og sylting. Planten består av flere lange, kraftige og saftige stilker som vokser ut fra en rotstokk.

Grønnsaken krever svært lite stell. Men stedet må vurderes nøye. Den flerårige planten kan ikke plantes på nytt i de første årene. Røttene til den frostmotstandige grønnsaken må etableres godt. Rabarbra bør ikke høstes før i det andre året. Det ideelle stedet for rabarbra er sol til delvis skygge. Jorden må være fuktig og porøs. Siden rabarbra forblir i jorden i lang tid, må jorden være godt bearbeidet. Fjern alt ugress, bland kompost og organisk gjødsel i jorden og vend den godt. Så lar du jorden hvile i to eller tre uker.

Så er det på tide å sette ned grønnsaken. Den enkleste måten å gjøre dette på er å bruke rotstokker som du får fra spesialforretning, gjør det selv-butikker eller hagesentre. Plant roten 2-5 cm dypt og hold en avstand mellom plantene på 70 til 100 cm. Frø fra rabarbra anbefales ikke, fordi de er vanskelige å få til.

Når du høster av rabarbraen, så kommer det stadig nye skudd på planten. Det er de nye skuddene vi ønsker å bruke, og ikke de som har stått lenge og blitt trælete. Kutt ned blomsterstengelen så tidlig som mulig, slik at planten ikke bruker opp næringen til å blomstre. Rabarbra har en syrlig smak som skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Det finnes flere sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne.

Rabarbra bør renses før bruk. Kutt av topp og bunn og del opp i passe biter. Rabarbra kan spises naturell, men da gjerne med litt sukker. Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe og kompott. Brukes til saft, sylting og hjemmelaget vin, og er også god til fyll i kaker og pai. Rabarbra kan fryses. Kutt opp i ønskelige biter og frys ned.

Den spiselige rabarbrastilken inneholder aktive ingredienser som kalium, som sies å være dehydrerende. Innholdsstoffer som magnesium, jern, fosfor og jod sies å ha positiv virkning på det kardio-vaskulære systemet. Tannin, glykosid, eteriske oljer, eple- og sitronsyrer.Rabarbra har lavt energi - og fettinnhold, samt et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Rabarbra skal være hel, fast, spenstig og ren, uten skader eller slim. Den skal ikke være for lett å knekke, men heller ikke slapp. Drivhusdyrket rabarbra er noe tynnere enn frilandsdyrket. Du kan bare spise stengelen på rabarbra. Fjern bladene straks, og kast dem i komposten. De inneholder den giftige oksalsyren som kan føre til nyresvikt eller fordøyelsessykdommer.

Lagres ved 0 - 2°C . Rabarbra har ganske god holdbarhet og kan holde seg i uker ved lav temperatur og riktig luftfuktighet. Holdbarheten kan også forlenges ved å pakke rabarbra inn i plast.

Blomsten skal helst tas bort, men om den får vokse fritt så blir den fort 2-3 meter høy.