Noen har tenkt seg på sopptur og noen spør om jeg vil være med. Ja klart jeg lemper bilen full av hunder og tar turen over Sandaker. Nye turmål er alltid greit å ha. Vi parkerte på grusplassen der du svinger ned til Sørgefoss og la i vei oppover mot Torgerud, der stien skulle vinge av fra veien.
Det ble en liten stopp ved en hyggelig mann som holdt på å pusse opp. Sofie er jo så nysgjerrig og kikker åpenlyst når hun lurer på noe. Etter hvert fikk vi lokket henne videre med lovnad om både blåbær og bringebær.
Dette var et helt nytt sted for meg å gå på tur, så jeg fikk sjekket av en ny sti på Holleia. Vi hadde egentlig tenkt å ta runden om Utsikten og Raukastet som Ask utvikling har merket opp, men når vi kom litt oppover så valgte vi å gå over Hagakollen isteden. Regnet med at det ikke hadde vært så mange andre på tur der for å plukke sopp.
Så lenge Sofie går selv har jeg tid til å fotografere uten å henge etter. Sofie har blitt veldig flink til å gå selv, denne dagen gikk hun over halve runden selv.
Jeg savnet litt slike skilt og merkinger på turen jeg gikk dagen før til Hakkemarihølet, de er gull verdt disse skiltene når en er på ukjente veier. De trenger ikke være så tett, bare i stikryss, så du har sjanse til å velge riktig retning om du skal på tur eller hjem.
Ingrid skulle på sopptur og når de ber med meg på tur, ja så må det jo bli en runde...
Ingrid gikk stort sett bakerst med soppkurven og Sofie lærte raskt å rope "sopp i stien" når vi så noen. Det var ikke så farlig med hva slags sopp det var, bare det var sopp.
Det var mest kantareller som ble plukket, men litt annet fikk også bli med hjem.
Hindringer over stien er ikke noe problem for slike turjenter. Det tok lang tid før vi fikk lov å hjelpe henne med kurven hennes. Den var nemlig full av kongler etter turen de hadde gått dagen før. Men da hadde de ikke funnet noe sopp i det hele tatt.
Hun har ikke noe problem med å lede ann innover i skauen.
Jeg koser meg jeg så lenge jeg får være med på tur.
Når hun hadde gått vel en kilometer eller så, fikk hun hvile beina litt.
Hun er imponerende utholdende til å gå til å være så liten. Hun er ikke to år ennå.
Stien snor seg fram og vi kom til flere punkter med utsikt iløpet av runden.
Tyrifjorden kunne skimtes i det fjerne når skauen åpnet seg.
Det ble en stopp på Lerbergshøgda for drikke, en bolle og bleieskift.
Vi nøt utsikten og var en tur innom Norgeskart.no for å se på alternative stier videre herfra. Jeg har spart meg mange kilometer ekstra ved å holde et halvt øye med kartet når en er på tur på ukjente stier.
Varga har en veldig fin avknapp når vi er på turer og tar pauser.
Alle mine hunder har alltid hatt det. Jobbe når det skal jobbes og hviles når det skal hviles.
Pauser kan også brukes til blåbærspising på høyt nivå.
På Lerbergshøgda er det postkasse som turboka ble signert.
Alle mine hunder spiser blåbær på harde taket. Og rundt postkassa var det mengder med bær. Alle risa langs stien og opp var helt rensket for bær, til Sofies store skuffelse.
Herfra fulgte vi stien til Mastedalen et stykke.
Veldig fint tur terreng der. Litt opp og litt ned, men ingen bratte bakker omtrent, Helt greit for små føtter å komme seg fram.
Sofie var ikke helt enig i at det var i tidligste laget på tyttebæra.
Hun gomler i seg det meste
Idyll på Holleia
Hundene er veldighjelpsomme når noe skal undersøkes
Mange myrputter som er fristende for små jenter
Der det er bratt og steinete er det godt med litt "flyhjelp" av pappa
På toppen av ei steinblokk var det festen en trebolle
Andre ganger trengs det bare en støttende hånd for å komme opp kneika.
Med litt fantasi er det utrolig hva man ser på skautur
Kantarellkurven til Ingrid begynner å bli ganske tung å bære på
På formiddagen hadde det vært skikkelig grått og litt småkaldt, men når vi startet på tur kunne vi godt hatt shorts på oss. Jeg gikk for singlett og la den langermede genseren igjen i bilen,
Vi tuslet føre med Sofie, så hadde Ingrid tid til å plukke med seg den soppen vi kom over langs stien.
Der det var mye kantareller stoppet vi for å vente på henne en stund, da fikk Sofie hvilt de små beina sine litt også.
Kenneth hadde plukket med seg noen blåbærris, da kan man få lurt henne opp i bæremeisen igjen.
Her hadde hun gått selv helt fra Lerbergshøgda ot til vi var ferdige med Hagakollen. Synes hun er flink jeg.
Igjen fikk vi et langt glimt av utsikt utover Askområdet
Utsikten skal både nytes og kommenteres
Det ble skikkelig varmt og litt klamt, så svetten rant på turen. Tror ikke jeg har vært så mye gjennomvåt av svette på tur som det jeg har vært i sommer. Det merkes når man kommer inn på badet med skittentøyskurven. Så det er ofte det går en vaskemaskin på kvelden.
Så forsvant utsikten og stien forsvant ned i småskauen
Holleia er full av tørre trær som har stått der i mange år allerede.
Hele runden ble på vel tre timer, men ikke mer enn ca 4 kilometer.
Det er nydelig på tur da sola skinner og røsslyngen blomstrer
Fra Nordengaberget og til bilen var det ikke mer utsikt, men mye annen fasinerende natur å se på. Det nærmet seg raskt leggetid for Sofie, så det ble bestikkelser med blåbærris, så vi kunne holde tempoet oppe resten av turen.
Det gjemte seg flere troll mellom buskene
Ingrid oppdaget Vaniljerot. Vaniljerot er en 10-25 cm høg art i vaniljerotslekta i lyngfamilien. Hele planta er voksgul og uten klorofyll. I Norge er det to underarter, lodden vaniljerot og snau vaniljerot. Vaniljerot og begge underartene er på Norsk rødliste for arter 2021 oppført som nær trua.
Vi gikk gjennom en lang portal av gamle trær
Stien tilbake til bilen hadde noen veiledene piler så vi skulle følge gjerdet mer eller mindre. Litt dumt å havne i hagen til folk.
Så var vi tilbake til grinda og vi måtte gå samme stien ned til veien som førte oss tilbake til bilen.
Ferdig rensket ble det 1,6 kilo kantareller, 150 gram piggsopp og 55 gram trompetsopp.
Takk for turen
