Viser innlegg med etiketten Bårnåsåsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bårnåsåsen. Vis alle innlegg

fredag 9. oktober 2026

På hyttetur på Bårnåsåsen

 

Aldri feil med litt utsikt når man er på tur...


Når Sofie ringer og lurer på om jeg ville være med på hyttejentetur, ja så måtte jeg spørre hvilken hytte hun tenkte på. Jo den hytta hun hadde sett når vi kjørte hjem fra barnehagen på onsdag. 


Det er en drøy tur herfra for ei på snøtt 4 år, så jeg hentet dem, slik at vi kunne svinge inn ved Skraperud og kjøre veien et godt stykke nedover langs jernbanen. Ved å parkere ved snuplassen der så er det en snau kilometer å klatre oppover lia, før vi er framme ved hytta. 


Sofie hadde pakket sekken for å dra på hyttetur, så det var bare å følge etter. Vi var heldige som fant en traktorvei vi kunne følge et stykke oppover.


Hundene satte pris på å ikke bare holde seg på veien hele tiden. Pink var stort sett i teten, sto og ventet på oss og la ivei igjen.


Når man er på tur med unger så blir alle detaljer snakket om. Turer blir spennende når man funderer på hvem som har gjort hva og så videre.


Jeg hadde med kamera, så det ble mange bilder iløpet av turen.


Til Sofies store glede fant vi vann og vann må hoppes i.


Så da var det bare å skygge banen for oss andre.


Vi så ikke noe spiselig sopp på turen.


Bella poserer villig i blåbærlyngen hun, for da kan hun jafse innpå noen bær i samme slengen.


Det er forholdsvis bratt oppover, så da er det godt å ha ei hånd å holde i så man ikke snubler for mye i kvister og steiner.


Stor jente som tar egne stivalg


Når man er på tur så må man hjelpe hverandre litt for å komme seg opp. Turen er en kilometer omtrent og har 95 høydemeter.


Sofie liker å klare seg selv, men skjønner godt når det er best med bitte litt hjelp.


Høsten er virkelig her, så nå er det på tide å tenke på litt dekkskifting snart.


De siste hundre meterne mot toppen må en se litt for å finne en framkommelig vei opp. Hvit mose på fjell er stort sett veldig glatt å gå på.


Man får vel aldri for mange naturbilder?


Turgjengen er kjempefornøyd med dagen.


Ingen sak å være på tur med så blid jente.


Men vi var ikke helt oppe ennå...


Vi brukte en times tid oppover, for det ble noen blåbærstopp på veien.


Bella venter tålmodig, for hun veit at det hender det vanker litt blåbær fra Sofie.


Men Sofie spiser dem selv


Det siste stykket så var det "førstemann opp" og det var Sofie som vant den der.


Store mengder med tyttebær var det der også.


Hvem har blåest tunge?


Når man ser utover så er det flott utsikt.


Sofie setter også pris på litt utsikt.


Så må vi sjekke om det er noen hjemme, det var det ikke,


Så ble det ei lite hvil på toppen mens vi spiste litt sjokolade.


Toget fra Bergen passerte


Hundene koser seg på tur, lenge siden de har vært på tur der.


Fargene har holdt seg bra i år.


Varga koser seg på tur.


De var nyvasket, men det er ikke så lenge det varer før snøen kommer.


Takk for turen jenter, til sommeren blir det mer hytteturer.


Jammen var ikke vannet der når vi kom ned igjen også. Da ble det mer hopping.


Litt flaks at det ikke ble fult mageplask.


onsdag 25. mars 2026

Bårnåsåsen over skauen hjem

Bårnåsåsen Gardhamarmarka Bergensbanen

Når man skal på tur på søndagene så bør man gå tidlig på dagen, ellers hender det at trafikken blir så tett at det er problemer med å komme over riksveien igjen.

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Jeg hadde tenkt å gå opp til Bårnåsåsen en dag etter jobb, eller i helga. Men så ble ikke helga helt som jeg hadde tenkt. Men søndag da var det klart for en tur opp på Bårnåsåsen. 

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Jeg var optimist og gikk for joggesko på turen, og det gikk stort sett greit mesteparten av runden. Ja det ble en runde etterhvert som jeg kjente at formen var bra. Hadde først tenkt å gå fram og tilbake, da hadde det gått greit med joggesko.

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Sola skinte ikke, men jammen var det varmt nok å gå oppover. 

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Når det er noen år siden det har blitt hogget er det ikke fult så mye kvist å tråkke i lenger.

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Holder man seg oppe på rabbene så er det bart også.

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Men det er ei dump man må ned i for å komme seg opp på den neste toppen. Der var det snø som jeg hadde regnet med.

Bårnåsåsen Gardhamarmarka

Varga og Bella var oppe før meg, så de satt og ventet på meg når jeg krabbet meg oppover. Det er ganske bratt oppover siste hellinga der. Patran ringte når jeg kavet meg oppover. Hun lurte på om jeg var ute på tur. Jo jeg var jo det, hørte du jeg peset. Ja det hadde hun. Den gode formen jeg hadde, er blitt borte, men når grunnformen ligger inne, så kommer den ganske raskt tilbake når man legger ned litt trening.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Varga var ikke mye hvit når vi kom hjem fra turen. På grusveien siste stykket var det skikkelig sølete.

bårnåsåsen gardhammarmarka hvit gjeterhund

Varga la seg ned i lyngen selv om jeg ikke tok noe pause på turen. Det ble noen korte fotostopp, ellers var det jevnt sig hele veien.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Når jeg sjekket bloggen så var det omtrent akkurat et år siden jeg og Hilde hadde tatt turen. Resten av året hadde ikke jeg vært der gitt. Det fine der er at su har mange valg på veien hjem. I områder uten stier, er det bare å gå etter magefølelsen.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Rart det ikke er flere som tar turen, det er den utsikten på toppen der.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Imponert over den nye linsa på kamera på mobilen min, det var virkelig verdt investeringen min.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Hytta blir mer og mer shabby for hver gang jeg er innom.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Du verden hvor flott det måtte vært når hytta var ny.

* *

360 graders utsikt

bårnåsåsen gardhammarmarka

Jeg har gått den retningen jeg valgte på søndag før også. Da gikk jeg og Marius inn til Sverri før vi fant veien som bringer en ned til Saraplassen igjen. Ned til Sverri hadde jeg ikke tenkt meg, da måtte jeg over en bekk husket jeg. Så jeg kuttet retningen litt, så jeg gikk i retning veien med en gang.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Første bekken gikk greit å komme seg over, den var ikke så brei.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Når isen holder både Varga og Bella, da holder den meg også tenkte jeg.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Her var det noen som hadde jobbet jevnt.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Her er det bare å gå rett frem helt til hogstgruppa er slutt. 

bårnåsåsen gardhammarmarka

Jeg gikk inn på kartet for å finne korteste retningen til veien. Jeg visste at nede i dumpa her gikk det en bekk. Spørsmålet var bare hvor dyp og brei den var akkurat her, eller om jeg hadde flaks så isen lå ennå. Det har vært forholdsvis bra med smelting de siste ukene.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Bekken var våt, bekken var brei, og veldig uvisst om hvor enkelt dette her ville bli.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Men jeg hadde flaks for en gangs skyld, naturen selv hadde skaffet meg ei bru.

bårnåsåsen gardhammarmarka

På andre siden av bekken kom vi inn på en lastebærervei som jeg kunne regne med å følge bort til grusveien.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Veien ble forholdsvis våt til tider, isfull og gjørmete. 

bårnåsåsen gardhammarmarka

Så traff vi grusveien, men den var mer klinete enn jeg regnet med.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Jakttårnet står året rundt,

bårnåsåsen gardhammarmarka

Andtjern var fremdeles islagt.

bårnåsåsen gardhammarmarka

Allerede nå skjønner jeg hvordan hundene kommer til å se ut når vi kom hjem. 

bårnåsåsen gardhammarmarka

Jeg har gått der mange ganger tidligere, så jeg vet når vi nærmer oss bebyggelsen igjen. Da ble det bånd på dem til vi kom hjem.

bårnåsåsen gardhammarmarka

En god runde på 9 kilometer i ulent terreng, mye utenfor vei. Jeg brukte snøtt tre timer på denne runden.