Når jeg har vært på Sokna i det siste så har jeg sett at der har blitt mindre og mindre snø på åsen. Og nå som det har vært bart en stund, regnet jeg med at det minket å snøen på skyggesiden også. Jeg sendte melding til Hilde for vi hadde snakket om en tur ganske lenge nå, men ikke funnet en dag. Været er jo litt innvirkende på hvor man har lyst til å gå tur.
Hilde kom til meg i halv elleve tiden og vi gikk hjemmefra i noe tåke. Hr Yr hadde lovet solskinn, men det lot vente noe på seg. Hilde var skikkelig optimist og hadde joggesko. Jeg gikk for gamle tursko, for vi regnet med å bli litt våte på beina begge to, innen vi var hjemme igjen.
Hailey benyttet en hver anledning til å bade. Av like vel var hun rimelig skitten når vi kom hjem igjen.
Vi skippet å følge veien oppover, for der var det forholdsvis mye snø og vann i humpa, så vi krysset oss inn på den litt lenger opp. Så var det bare å fortsette fram til målet som var hytta på toppen. Hilde hadde lest et sted at den kaltes Kølnerdomen av han som hadde bygget den.
Som regel er vi på tur vi ikke har vært tidligere, eller så er vi på tur der Hilde er kjent. Så litt gøy at hun ble med meg på tur på mine hjemlige trakter også.
Det er mye opp og ned på disse kanter og så tidlig i sesongen er det ofte snø i dumpene.
Det ser ikke så ille ut når en ser bortover, men når man kommer til kanten er det ganske bratt.
Men vi har vært mye på tur uten sti, så vi glir greit nedover skråningen til bekken i bunnen.
Så er det bare å klatre oppover igjen, som er like bratt om ikke brattere.
Vi trenger faktisk endel slik trening før sommerferien starter, for Hilde har planer om en lang runde for å hanke fjelltopper til fjelltoppjakten, den har mye opp og ned også. Så jo sprekere man er, jo mindre sliten blir man på den turen.
Tåka hemmet litt av utsikten, men den lettet endel mens vi var på toppen.
Siste haugen og taket på hytta kan skimtes.
Den blir mer og mer shabby for hver gang jeg er her.
Det er alltid mengder med elgmøkk der, det var det nå også. Mer eller mindre fersk.
Hytta bærer preg av alt vindværet som har vært siste året.
Vi laget en runde av turen, men slapp oss ikke for langt ned for der var det snø regnet vi med.
Varga speidet etter elgen
Stadig flere takstein som ikke ligger der de skal.
Vi fulgte vel mer eller mindre snøkanten
Brått ble det forholdsvis mye snø, og vi dumpet brått inn på en trugesti fra vinteren. Vi var så heldige at den bar oss.
Når vi hadde kommet over der og klatret oppover igjen, så var det gangbart i joggesko igjen.
Ved furua på toppen av haugen står det et bord med krakker. Vi siktet oss inn for å slå oss ned noen minutter. Det var forholdsvis varmt og vi var gode og svette, så vi burde hatt med oss vann og kanskje en appelsin eller to.
Vi kan skylde på at vi er litt urutinerte for turlivet etter vinteren.
Vi gikk utover åskammen så vi ikke skulle dumpe rett ned i hagen til de som bor i nærheten.
Litt bushing nedover skråningen og brått sto vi på veien igjen.
