Jul i vinterland

 Hei, vil du være med på resten av runden vi hadde i Oslo andre dag jul? Første del av dagen var vi på Munch museet.

Det er ikke langt fra Olivia og opp til Jul i Vinterland som ligger oppe ved Stortinget. Vi tuslet i vei oppover og det tok ikke mange minuttene før vi så pariserhjulet.

Det ble veldig mange skritt for Sofie, så da var det greit med noen meter på skuldrene til pappa.

Det er veldig mye julepynt i gatene i Oslo.

Det er bare å nyte så lenge jula varer.

Sofie hadde fått øye på pariserhjulet, så da var det bare å finne billettbua. Sist vi var der tok vi pariserhjulet på kvelden, det var ikke så fint for man fikk ikke slått av lysene inne i vogna. Det ble for mye gjenskinn.

Så var det vår tur til å gå inn i ei ledig vogn. Det heter "pariserhjul" i Skandinavia fordi et stort hjul, "Grande Roue de Paris", ble bygget til Verdensutstillingen i Paris i 1900, noe som gjorde attraksjonen kjent og populær, selv om det originale konseptet (Ferris wheel) ble oppfunnet i USA for Verdensutstillingen i Chicago 1893. Den mest sannsynlige forklaringen er at man på grunn av likheten mellom "Ferris wheel" (navnet etter konstruktøren George Ferris) og "Paris wheel" endret navnet til det mer kjente "Pariserhjul"

Det var ei veldig spent lita jente som ventet på at vi skulle opp i lufta.

Første runden laster dem på folk, så får vi en hel runde før folk slippes ut  fra en og en vogn.

Jeg og Sofie er ikke høyderedde, så vi nøt utsikten.

Det er bare i jula man kan nyte slik utsikt i Oslo

Så dukker det brått opp en solnedgang og Ingrid har bursdag, Da er det kjapt isenesetting og bildet av ettermiddagen er klart og foreviget.

En runde på tivolihester før vi gikk for å finne nærmeste trikkestopp på linje 17.

Greit det når det begynner å mørkne.

Trikketuren gikk greit og vi fant bilen. Sofie sovnet før vi var ute av Oslo, så hun var nok mer enn full av nye inntrykk.

Romjul i Oslo

 I tradisjons tro feiret vi bursdagen til Ingrid i Oslo.  Det skjer mye i Oslo i romjula, så det er alltids ett eller annet å gjøre om man drar dit. Patran ble med, for hun kunne tenke seg en tur innom Munch museet. Så da endte vi opp der en stund etter åpningen. 

Siden vi vet om en gratisparkering ved Sofienbergsparken så parkerte vi der. Det er ikke noe parkering i nærheten av Munch museet, så da ble det parkering et stykke unna for å kjøre trikk. Kjekt å ha testet det, for når vi skal kjøre tog til Bergen, så er det jo egentlig i prinsippet samme sak.

Vi gikk av ved Jernbanetorget og fortsatte mot operaen. Sofie er veldig flink til å holde i hånda når vi skal krysse veier. Hun er veldig flink til å gå, så litt avstand er ikke noe problem når vi har et mål med gåturen.

Når man er på tur med små jenter så er ikke målet så vesentlig, det er veien mot målet. Det blir stopp ved både skulpturer og måker.

Måkene fantes ikke redde og tråkket nesten helt opp på skoene våre.

Det er utrolig mange flotte fasader i Oslo.

En liten stopp ved tigeren på Jernbanetorget måtte til..

Så må det sjekkes om Karius og Baktus har flyttet inn.

Sofie er like glad i skulpturer som meg, så klart vi må sjekke ut de som er i nærheten.

Operataket var sperret av, det var rimelig polert alle hellene rundt på bryggekanten,

Danskebåten ligger til kai

Så nådde vi fram til til Munch museet og det var bare å finne inngangen.

Rørebøtta og Bestemor på bytur, da er det bare å henge med.

Det er mange ender som svømmer rundt ved operaen, da er det kjekt med en pappa som passer på at vi slipper å bade vi også.

Vi gleder oss til å komme opp på toppen for nyte utsikten,

Jeg visste at det ikke bare var Munch saker på museet, men at det var etasjevis med skjermer og moderne ræl, da ble jeg skuffet. Særlig når det er plenty av verker av Munch som de ikke gidder å henge opp engang.

Jeg kunne jo bli kunstner og produsere vas, fantasien har jeg i det minste. Men kanskje ikke ferdighetene.

Dyr var laget av datakort, det kunne jeg klart også.

Først etter at vi hadde klatret oss opp i 4. etasje før vi kunne se kjente malerier.

Så synd at de har vært utsatt for hærverk, så nå hadde endel av maleriene havnet i glass og ramme som et fotografi.

Patran kjøpte sitt eget trykk av "Pikene på broen" Det er hennes tipp oldemor som er en av pikene på den broen. Vi spurte etter "Tømmerstokken", men den hadde ikke hengt oppe på lenge, enda det sto på google at den skulle henge der nå.

Skulle du få med deg de tre variantene som hang oppe av Skrik, så måtte du være der i en times tid eller så i det rommet. Det var bare en av dem som var synlig om gangen. For å være ærlig så var det litt skuffende besøk, men Patran var fornøyd. Det var hennes ønske om å dra dit, så da er alt bra. 

Selvportretter av Edvard Munch

En variant av dette motivet henger i ankomsthallen på Stortinget

I en av de øverste etasjene hadde de samlet noen av hans eiendeler. 

Fra toppen kunne vi nyte utsikten. Operaen så liten ut herfra,

Havnebassenget

Det var noen få skulpturer der. Det var rulletrapper eller heis du kunne bruke for å bevege deg mellom etasjene. Sofie bestemte, så vi varierte litt.

Vi gikk tilbake til Jernbanetorget og inn på Olivias for å få oss litt mat, Det ble både pizza, pasta og kyllingsalat før vi...

Ja for du trodde vel ikke vi gikk rett til bilen etter maten?

I tykk tåke i hovedstaden

De siste ukene har det vært mye, men nå nærmer det seg slutten og det blir juleferie. Men om jeg ikke har noen planer på stående fot, så dukker det brått opp noe jeg kan se på, eller bli med på. Jeg parkerte ved slottet som jeg alltid gjør når jeg er på de kanter i Oslo.

 Jeg skulle på Christiania teater, så da er det naturlig å gå Karl Johan nedover til Stortinget. Oslo om kvelden er trivelig, med mye lys alle steder. 

Kongen og Dronningen har fått opp juletreet på balkongen sin.

Det er ikke så mange land i verden som ikke har så mye som et lite gjerde rundt slottet sitt som ligger i hovedstaden.

Jul i Vinterland er kommet opp og etter avisene å dømme, så har de et stort rotte problem mellom bodene der.

Det ble ikke noen runde i pariserhjulet denne kvelden, det har jeg gjort tidligere. Det holder det.

Det var ikke særlig pent med partytelt på verandaen til Nationalteateret

Jeg kikket inn den åpne døra og ved første øyeblikk var det tomt der, Men jeg hadde knapt kommet innenfor døra før det dukket opp en 007 med ørepropp og det hele og fortalte meg at stykket hadde startet. Men siden han visste at trikken sto, så skulle han gjøre ett unntak å slippe meg inn. Da gjaldt det å tenke raskt og spille dum. Jeg dro fram billetten til stykket I tett tåke som var på teateret på andre siden av plassen. Han trodde på den, og pekte meg i riktig retning.

Så da ble det med kun et bilde derfra. Det er lov å prøve seg, jeg har jo vært på teater der et par ganger tidligere. Bare for å komme inn i salen der. Virkelig et gammelt og ærverdig teater.

Når jeg kom meg på do på det riktige teateret, så jeg at jeg hadde en snau time før stykket skulle starte. Så da gikk jeg likegodt ut igjen etterpå. Ikke noe vits i å sitte der å blomstre sammen med de middelaldrende damene med vinglassene sine,

Litt duskregn hadde ikke så mye å si, og bildene blir jo litt stilige i tåka.

Sikkert nok av dem som ikke tør å gå aleine rundt i Oslo aleine på kveldstid. Men jeg er ikke så engstelig av meg jeg da.

Det ble en tur opp på trappa til Stortinget der regjeringen holder til. Etter lyst å dømme så jobbet de seint der også.

Det var ingen vakter der, som det er på slottet, men de hadde et lite gjerde i det minste,

Det er mange tegelsteinsbygg i Oslo sentrum.

Virket som det er obligatorisk med en selfie i denne lystunnelen, som har blitt lengre enn året før.

Ikke ofte den er uten et menneske så tidlig på kvelden

En svipptur innom rådhuset, så gikk jeg tilbake til Christiania teater

* *

Oppskriften i «Komedie i tykk tåke» er enkel. Send fire middel­aldrende mellom­ledere på team­building, og se hva som skjer. I tillegg: La alle fire rollene bli spilt av kjente komikere og skue­spillere, og saken er biff. Hva i all verden skulle kunne gå galt? Denne dagen skal de ut av hotellet og løse en enkel frilufts­liv­oppgave sammen som gruppe. Når forestillingen starter, har de fire nettopp gått på et skjær, de er klissvåte, og sekken med proviant er borte. De er strandet på en bitte liten øy, og snart er den ene mobil­telefonen de har, tom for batteri. Det åpner for at alt kan skje.

De åpnet dørene inn til salen når jeg kom inn, så jeg gikk like godt for å finne plassen min.

Ganske staselig og flott inne her også

Jeg kjøper ikke billett om jeg ikke får plass i løpet av de første radene. Teaterstykker blir ikke de samme om man ikke ser ansiktsmimikken synes jeg.  Jeg overhørte ei som satt på raden foran meg si akkurat det samme til ei som satt ved siden av henne.

Stykket har fått tre i terningkast av kritikkere, men jeg synes absolutt det fortjener en femmer. Når stykket begynte så lå skuespillerne i vann og var skikkelig våte. Så etterhvert så skiftet de til tørre klær, da den ene faktisk hadde pakket alle sine klær i vakumposer.  

Her finner de ut at sekken med mat hadde blitt borte i båtvelten på havet, Så det var ingen forsyninger å krille på primusen de hadde fått med seg.

Andre akt tok litt av, for å si det sånn. Men de ble nå reddet av helikopteret til slutt.

Jeg fant bilen og jammen kom jeg meg hjem uten trøbbel også. Nok en flott kveld i Oslo på egenhånd.