Standup Aid 2026

 

Jeg var så heldig å få låne bilen til Kenneth og Ingrid da jeg ennå ikke har fått tilbake bilen min. Det er helt vanvittig at det skal et en hel måned og vel så det på å reparere en skarve forskjerm og lykt. Greit at det var en påske innimellom, men nå synes jeg faktisk de har tatt seg i overkant mye tid. 

Jeg parkerte ved slottet som jeg pleier, fant fram stolpekartet og siktet meg inn på en liten runde i Oslo som jeg ville rekke før jeg skulle på Latter.

Jeg hadde kjøpt meg en billett til Standup Aid 2026 og skulle kose meg med alle blomstene rundt slottet. Det er nydelig i Oslo om våren med alle blomstene som er der i forhold til i Hønefoss.

Det er ikke så ofte jeg er på baksiden av slottet, for Dronningparken er stengt til det blir sommer.

Det er så lett å ta bilde av det samme når man er på samme stedet, men det er mye pent i storbyen.

Opp til inngangen på baksiden er det både alle og port.

Rundet hjørnet på slottet og fikk tilsnakk av gardemannen. Jeg tråkket visst på en helle på bakken utenfor gjerdet der. Trodde det holdt å holde seg utenfor gjerdet jeg. For å være ærlig så hadde jeg ikke sett disse hellene heller.

Jeg regnet med at krokusene var avblomstret, men regnet med at pinseliljene blomstrer fremdeles.

Det var litt tidlig ute for tulipanene her

Pinselinljene var i full blomst, lenge før det var pinse på kalenderen.

Men bedet langs gjerdet var fult av blomstrende tulipaner

Det var også en annen klokkelignende blomst som jeg også har sett ved rådhuset i Hønefoss i vår

Jeg fant ut at jeg rakk en tur nedover Karl Johan og ned til Stortinget og scanne stolpen der.

Forbi denne gjengen her som står utenfor Nasjonalteateret.

Der var det et hav av påskeliljer

Stortinget er et flott bygg.

Bommet med ei gate, så det ble litt omvei for å scanne stolpen ved rådhuset. Da ble det trappa ned mot rådhuskaia.

Det er mange flotte skulpturer rundt om i Oslo. Jeg liker best kunstverk som man kan se hva er og aller best skulpturer.

De roper liksom etter å bli tatt bilde av

Er det den til høyre eller venstre som er taperen i dette forholdet? Kanskje det er dama i midten som ender opp med det største tapet?

Rådhusplassen er stort sett folketom. Det kan jo hende det kommer av at jeg stort sett er i Oslo på ettermiddagene. Eller kvelden. 

Så ble klokka så mye at jeg måtte komme meg til Latter for å rekke showet jeg hadde billett til.

Det var to stykker som var morsomme Jonis Josef som var konferansier og Halvor Johansen. Resten av gjengen holdt barnehage humor med tiss og prump med innslag av sex. Da ler ikke jeg, det er dårlig fantasi bare.

Sabona er en bistandsorganisasjon som jobber for en bedre fremtid for menneskene i Zimbabwe, et konfliktfylt og dessverre ofte glemt land, langt sør i Afrika. Standup Aid er en av grunnpilarene i Sabona for å reise penger til det viktige arbeidet, og Latter har siden starten satt opp en årlig kremforestilling, hvor flere av Norges beste komikere stiller opp gratis og byr på en knallkveld! Inntektene går uavkortet til Sabona, og Latter er stolte bidragsytere slik at Sabona kan fortsette med sitt arbeid i å gi barn i Zimbabwe en fremtid.

Så var det bare å sette kursen mot bilen igjen for å komme seg hjem.

"Hvorfor er jeg lykkelig? Og hvordan får jeg slutt på det?"

 

Jeg og Helle hadde kjøpt oss billetter til show i Oslo og da må man jo slå til med middag før showet. Litt god tid, så vi tok en snartur innom Slottsparken for å sjekke opp krokusene i hagen hennes Sonja.

Det var mange av dem i forskjellige farger.

Mellom slottet og Edderkoppen scene ligger MeiWei spiseri. Vi kom tilfeldig over dette når vi googlet litt i lunsjen i dag, for å finne et sted å spise middag. Det stedet er både billig og knallgod mat. Litt lite entusiastiske servitører, men det har jo ikke noe å si når maten er bra. 

Stedet hadde 3-retters egenkomponert middag for 439,- så da gikk vi for det. Forretten var bra. Jeg valgte gris inne i pastakladden.

Første gangen jeg har spist ribbe og ris med ovnsbakte rotgrønnsaker. Men det var virkelig godt. Vi ble skikkelig mette og spiste vel desserten bare for at vi allerede hadde bestilt den.

Det var vel ingen bombe at det ble is til dessert?

Vi hadde litt god tid etter maten før showet skulle starte, så da ruslet vi en liten runde og scannet to stolper. Alltid bedre når en får leet seg bitte litt når man har spist bitte litt for mye.

Nydelige gamle hus i denne delen av Oslo. Tenk om de kunne laget like flotte bygg i dag, som de gjorde i gamle dager.

Like ved domkirken var det også en stolpe, så vi tok med denne også før vi gikk tilbake til Edderkoppenscene. 

Uten for domkirken står St Olav

Jeg driver jo å kjøper meg taklamper som jeg ikke får hengt opp, så kanskje jeg bare skal ta bilder av dem i fortsettelsen? Veldig mye fine store taklamper, så jeg må nok ha meg større hus.

Adam Schjølberg er endelig klar med sitt tredje soloshow! Et show som tar for seg hvorfor det er så vanskelig å bare stå alene i det å være lykkelig. Adam har brukt livet på å perfeksjonere kunsten å skyte seg selv i foten – helst i high heels. Men nå har han faktisk klart det umulige: Han har blitt samboer og er lykkelig!

 

Nå må han bare finne ut av hvordan man slutter å sabotere sin egen lykke. Et show om å våge å stå alene når livet faktisk fungerer – og hvorfor det er det skumleste av alt. I dette showet utforsker Adam hvorfor det er så jævlig vanskelig å bare… være lykkelig. Hvorfor vi saboterer oss selv preventivt før noen andre får sjansen. Og hvordan man navigerer i et forhold når begge parter tror de er den ryddige.

 

Et show om bedragersyndrom, selvsabotasje og det å lære seg å stå i lykken – selv når hjernen din skriker: «DETTE ER EN FELLE!» Med en blanding av skarp observasjonshumor, rørende ærlighet og en god dose selvironi leverer Adam et show som er like mye hjerte som det er humor. For i bunn handler det om noe vi alle kan kjenne oss igjen i: Frykten for å faktisk få det vi ønsker oss – og finne motet som trengs for å si: «Kanskje jeg faktisk fortjener dette?»

Om Adam Schjølberg: Adam er for mange kjent fra TV-ruta og programmer som 71 grader team, 71 grader nord, Sofa og Homsepatruljen. Men for de fleste er han kjent fra standupscenen. Adam har med tiden blitt et veletablert navn på den norske standupscenen og er kjent for høyt tempo, hyppige punchlines og store latterbrøl fra salen. I sine høye hæler er han en energibombe med et skeivt blikk på livet.

 

Han hadde mange gullkorn gjennom kvelden og det var mye latter og applaus fra salen. Showet hadde mye fra hverdagen som homofil. Problemer fra fortiden og hvordan alt hadde løst seg til å bli veldig bra nå. Absolutt verdt å kjøpe en billett. Han byr virkelig på seg selv.

 

Elsk meg i plenum

Jeg har parkering ved slottet som jeg vanligvis bruker, Det er alltid ledig plass der og det er forholdsvis billig å parkere noen timer der. God plass og man trenger ikke lure seg inn i slike talentløse parkeringshus.

Patran stilte opp som sjåfør til Lisa Tønneshow på Oslo Nye teater på lørdag. Jeg fikset en billett til henne også. Så da ble det bytur på jentene.

Det ble litt fram og tilbake for å finne en restaurant jeg hadde spist på tidligere, men husket hverken navnet eller noe mer enn sånn cirka hvor den befant seg. Men jammen fant vi ikke denne restauranten forholdsvis raskt.

Maten er billig og god, lokalene forholdsvishyggelige.

Når vi var ferdige med å spise så gikk vi  en runde før vi satte kursen mot teateret. Da kom jeg over en snublestein på fortauet. Har du ikke hørt om snublesteiner tidligere? Da kan du søke de opp på nettet. Siden 2010 er det blitt plassert 757 snublesteiner for jødiske ofre for Holocaust i Norge. Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig. Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.

Snublesteiner («Stolpersteine») er verdens største desentraliserte minnesmerke, initiert av kunstneren Gunter Demnig i 1992 for å minnes ofrene for nazismen under Holocaust. Over 100 000 håndlagde messingsteiner er lagt ned i fortau foran de siste bostedene til deporterte jøder og andre forfulgte, fordelt på 30 europeiske land

Seilskutene ligger på rekke og rad på Rådhusbrygga

Nede ved kaia er det noen museer som jeg ikke har besøkt. Kanskje det blir i sommer.

Kalde store sterile plasser.

Men arkitekturen er full av små detaljer.

Oslo rådhus er et bygg du bør ta i nærmere øyesyn. Det er fult av treskulpturer som omhandler hele den Norrøne gudetroen.

Jeg har vært å tittet på dem et par ganger tidligere, men Patran hadde aldri sett dem før.

Rådhusplassen fra en annen vinkel enn du vanligvis ser den

Rådhuset er fult av detaljer

Disse treskulpturene er virkelig imponerende med mange detaljer

Dagfin Werenskiold har laget disse norrøne tre-relieffer, som de kalles.

Elsk meg i plenum er Lisas første soloforestilling, der hun tar deg med på en svimlende reise fra barnehjemmet i Iran til eneboligen med dobbel vannseng og hest på fôr i Trondheim. Med sin særegne humor og unike stil deler hun historier hun aldri tidligere har fortalt: ærlig, rått og uforutsigbart.

 Forestillingen balanserer det humoristiske og det sårbare, det spektakulære og det nære. Med standupens frekke snert og revyens lekne uttrykk byr Lisa på en kveld full av overraskelser, musikk og ektefølte øyeblikk. Elsk meg i plenum hadde urpremiere på Nye Hjorten Teater i Trondheim i 2025 – til fulle hus og strålende anmeldelser. Dette er første gang forestillingen kan oppleves i Oslo.

Hun hadde endel referansepunkter, som du måtte levd en stund for å skjønne, men jeg synes det var en bra forestilling sånn totalt sett. Litt opptatt av sex, men om oppveksten din dreier seg om det, så blir det jo slik. 

Mye gikk på trøndersk siden hun er fra Trondheim og har flyttet tilbake dit. Jeg liker forestillinger som holder på dialekten når de har show. Det blir mer personlig da.

Iraner og trønder som i bunn og grunn går hånd i hånd.