Lysfestival i Oslo

Jeg og Wenche Lill har julebord i turkomiteen hvert år. I år dro vi til Oslo for å spise, for jeg hadde fått nyss om at det skulle arrangeres en lysfest fra torsdag til søndag. Jeg hadde litt opplegg i helga, så det ble julebord torsdag kveld.

Litt fram og tilbake før oppstarten, men vi kom oss av gårde etterhvert. Wenche Lill hoppet inn i min bil og vi kjørte innover. Jeg nevnte min nye hobby Turfangst i bilen innover og brått hadde Wenche Lill lastet ned turfangstappen. Og nye ting må jo testes ut.

Vi hadde blitt tipset om en restaurant på Aker Brygge med god biff, så det ble noen få omveier før vi kom oss ned på brygga. I løpet av kvelden ble det 39 innsjekkinger, for etter maten skulle vi jo se på denne lysfestivalen.

Opplev byens største lyskunstfestival. Fjord Oslo ble grunnlagt med et ønske om å skape et positivt, inkluderende, sosialt og åpent kulturarrangement for alle i Oslo by, og bringe folk og kunst ut i gatene i høstmørket. Den arrangeres 5. til 8. november fra klokka 1800 til 2300. Alle installasjonene virker i dette tidsrommet. Fjord Oslo er en gratis kunstfestival som forvandler Tjuvholmen og resten av havnepromenaden til en utendørs utstilling av lys, åpen for alle.

Fjord Oslo bringer sammen et internasjonalt program av anerkjente kunstnere og tilbyr en bred utforskning av lyskunst. Ved å ta kunst ut i fire netter inviterer festivalen til en sosial, kraftfull og inkluderende opplevelse av kunst og lys. Hvert år presenteres et nytt samfunnsaktuelt tema, og i år er tema Imagine Peace.

Fred er ikke bare fravær av konflikt. Det er en skjør og dynamisk tilstand som må forestilles, pleies og skapes – igjen og igjen. I våre tider med konflikt, splittelse og usikkerhet føles kallet til å FORESTILLE SEG FRED mer presserende og viktig enn noensinne. Fred begynner som en idé, en visjon, en mulighet som eksisterer før den blir virkelighet. Det er noe vi dyrker sammen – gjennom empati, dialog og kreativitet.

I tider med global uorden har kunsten kraften til å åpne dette rommet. Gjennom ideer, refleksjon og erfaring kan kunsten omgå ord og politikk, og nå direkte inn i våre følelser og felles menneskelighet. På denne måten blir kunsten et verktøy for å forestille seg hvordan fred kan se ut, føles og bety for oss – individuelt og kollektivt.

På Fjord Oslo 2026 er IMAGINE PEACE både tema og invitasjon. En invitasjon til kunstnere om å utforske fred i all dens skjørhet og styrke. En invitasjon til publikum om å tre inn i byen og fellesskapet, og dele lys, håp og refleksjon i novembermørket. Og en invitasjon til samfunnet om å tenke over hvordan fred skapes, bevares og videreføres.

Lyset har alltid vært et universelt symbol på håp. I november vil Fjord Oslo forvandle byen til en et rom der freden ikke bare blir forestilt, men også delt – lysende, skjør og dypt menneskelig.

Her var det et eldorado i innsjekkingspunkter i Turfangstappen, vil du være med kan du klikke på bildet over.

Det var litt gøy å komme ordentlig i gang med turfangsten, men i så sentrale strøk ble det nesten litt tett med innsjekkene.

Restauranten skulle ligge på Aker Brygge i nærheten av Bighorn. På Nobelshuset var første lysinstallasjonen.

Vinterlysene var kommet opp, for Jul i Vinterland åpnet på søndag.

Det er både kos og latter på en slik runde, vi følger innfallsmetoden stort sett når vi er på tur.

Vi var heldige og fant Rorbua og det var glissent med folk der også, så vi fikk vindusbord.

Det ser ut til at det er en gammel restaurant, men jeg har ikke lagt merke til denne tidligere, som jeg kan huske.

Her hadde de jammen biff som var verdt både turen og pengene. Vi har hatt julebord i Hønefoss og Drammen tidligere, så i år ble det Oslo. 

 

Jula hadde inntatt restaurantens tak. Det var egentlig ganske stilig.

Når vi hadde spist gikk vi runden på Tjuvholmen for flere lysinnstalasjoner, og jammen var det noen innsjekkingspunkter der også.

Det var flere steder så det var bare å ha øynene med seg.

Mye fascinerende å se og folk satte stor pris på det så det ut til.

 Det var flere steder det virkelig var skikkelig glatt der tåka hadde lagt seg på bakken og frosset.

Dette reinsdyret har stått der i mange år.

Det er mange flotte leiligheter her, men skal man bo her må man ha ei tjukk lommebok også.

Vi gikk i riktig retning så vi skulle finne bilen på parkeringa var slottet.

Vi tok snarveien opp trappa ved Konserthuset.

Tilbake til slottsplassen og rett til bilen. Takk for nok et vellykket julebord i turgjengen! Men det blir nok ikke årets siste tur, det er jo bare november.

Langs Gjersjøelva

Tenk at fem minutter med bil fra sentrum av hovedstaden i Norge kan du  nyte et skjermet liv i nydelige omgivelser. Vil du være med å utforske Ingierstrand området? Være med på en kulturstivandring og en innsjekk i Fjelltoppjakten?

Nok en gang har jeg hentet turinspirasjon fra instagram. Nå som snøen har inntatt fjellet, så må man finne andre steder å gå på tur. Området er et viktig industri- og kulturhistorisk landskap med røtter langt tilbake i tid. I 1991 ønsket Oppegård jeger- og fiskerforening å få laks og sjøørret tilbake i Gjersjøelva for å gyte. Dette kunne bare skje dersom kulturminnevernet, grunneiere og Oppegård kommune var på lag. Det har de vært siden da.

Helle hadde ikke noen planer lørdag formiddag, så jeg plukket henne opp og vi satte kursen gjennom Oslo og ut til Hvervenbukta. Vi bommet litt på starten, men fant nå ei parkering og en sti som gikk bortover til brygeanlegget.

Gjersjøelva renner på grensen mellom Oslo og Oppegård kommune - fra Gjersjøen og ned til Bunnefjorden. Det har vært mange aktiviteter langs elva gjennom århundrer. Det er mange synlige spor etter aktivitetene og mange fine skilt med informasjon og bilder langs elva. 

Turen kan fint startes ved Hvervenbukta badeplass. Fra parkeringsplassen følger man stien langs veien på utsiden av autovernet. Gå første vei til høyre og ned til Oppegård båtforenings område. Hold skogkanten og gå over Gjersjøelva innerst på plassen. Følg veien oppover og du kommer straks til en lokomotivsag og en flott restaurert oppgangssag.

En av de første vannsager i Norge lå ved Gjersjøelva (like etter 1500), og den ble som del av gården Hvitebjørn 1529 kjøpt av Henrik Krummedike. Gjersjøelva het tidligere Hvitebjørnselven. Ved elva var det også både salpeterverk og kruttmølle, som var i drift i perioden 1750 - 1869.

Det er ikke vanskelig å finne fram når vi først kom på riktig plass. Det var godt skiltet og blåmerket sti. Gjersjøelva var lett å komme ned til ved første brua, så da fikk hundene drikke seg utørste etter bilturen.

Siden det er en kultursti, så er det mange opplysningsskilt langs stien. Vi lærte mye, men jeg savnet årstall på de bildene som sto langs stien. I turbeskrivelsen så var forslaget å gå grusveien tilbake til bilen. Men siden jeg holder på med Fjelltoppjakten, og det var et innsjekkpunkt på toppen av åsen. Der fortsatte Hvitebjørn kultursti, så vi valgte å følge den tilbake til bilen i steden.

På første halvdel av 1800 tallet ble det gjore store fremskritt med å utvikle lokomobiler, dvs mobile dampmaskiner til skogsdrift. Disse var fleksible og ga arbeid til mange mann. Den utstilte modellen er utlånt fra Follo Museum. Rett ovenfor lokomobilsaga er det en flott oppgangssag. Stien oppover langs elva starter bak oppgangssaga. Det er lett å finne frem. Flere bruer over elva underveis.

Det var ikke så enkelt å ta bra bilder på starten av turen. Da var det lav morgensol rett mot oss da vi sneik oss langs elvekanten oppover. Det var mange bruer så stien gikk litt i sikksakk oppover til gårdsbruket Hvitebjørn,

Hvitebjørn er en tidligere middelaldergård i Oppegård kommune. Mot slutten av middelalderen var 17 gårder i Oppegård sogn registrert som selvstendige bruk, og de er markert med svarte

trekanter («tuntrær») i kommunevåpenet. Hvitebjørn gård er en av disse.

Hvitebjørn gården tilhørte opprinnelig Mariakirken i Oslo, og ble i 1505 overdratt til høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, men kom snart etter i Mariakirkens prostis eie, som var avlønning for Norges riges kansler. 

I 1602 ble Hvitebjørn gitt til den daværende kansleren Hans Pedersen Litle. Hannibal Sehested, som ble eier i 1647, avstod godset til kronen ved makeskifte. Peder Pedersen Müller kjøpte det i 1669. Ved ekteskap i 1694 ble han eier av Ljansgodset, som senere hørte sammen med Hvitebjørn. Fra 1799 var gården i slekten Ingiers eie, som en dal av Ljansgodset. Den gikk deretter i arv til etterkommere i slekten Juul Tonga, og ble i 2018 overtatt av Thea Wenche og Eivind Sundt.

Steiner, røtter og bruene av treverk var veldig glatte denne morgenen. Så jeg var glad jeg hadde tatt fjellskoa, men jammen var det glatt med de også.

Hele runden i dag gikk gjennom veldig gammel skau, både bladtrær og nåletrær.

Her var det flott oppover og virkelig verdt turen. Kan nok være litt kinkig når det er kuldegrader og isen ligger alle steder. Da trengs nok piggsko.

Vi klarte det uten knall og fall i dag, det er slett ikke vær gang når jeg og Helle er på tur.

Det er ikke en runde for fart, men en runde som er informativ,

Jeg synes det er fascinerende å se på alle bildene fra all aktiviteten som var langs Gjersjøelva i gamledager.

Greit med rekkverk når det er glatt å gå.

Det var ikke lov å fiske oppover i elva.

Høstfarger og solskinn, godt og varmt uten et vindpust. Det kan ikke bli bedre akkurat da.

Ljansberget kraftverk fra 1915 til 1962. Det som er litt gøy nå er at bygget og vannrettighetene nå eies av familien Strøm.

Dette var en intakt dam som var brukt til kraftverket.

De gamle betongfundamentene sto der ennå.

Det var litt stier på kryss og tvers, men med bratte fjellsider som den blåmerkedestien fulgte.

Det var merker etter håndborring for utvinning i fjellet flere steder.

Så ble ikke stien like framkommelig lenger.

Jo da her går stien

Men ingen av oss plumpet eller snublet

Vi nærmet oss Hvitebjørn gård og begynte å se oss om etter en sti vi skulle følge videre.

Hvitebjørn Gård

Oldtidsveien var lovfestet allerede på 900-tallet. Oldtidsveien i Oppegård (Nordre Follo) er en historisk ride- og kløvevei over Grønliåsen som var en del av hovedveien inn til Christiania (Oslo) før kongeveiene ble bygget fra 1600-tallet.

Skulle nesten tro det var et fengsel, for her var det skigard og sauenetting med et strømgjerde mellom. 

Det var i varierende terreng gjennom dagen.

Det tar tid å gå denne runden om du skal få med deg alt.

Helle hadde leste et sted at om man har litt problemer med knærne og skal gå i litt bratte nedoverbakker, ja da lønte det seg å ta en "Jack Sparrow". Det uttrykket «å ta en Jack Sparrow» betyr vanligvis å sjangre, snuble eller bevege seg på en veldig ustø og komisk måte, akkurat som den kjente piratkapteinen fra Pirates of the Caribbean-filmene. Når du gjør dette i en nedoverbakke, ser det gjerne ut som om du har fullstendig mangel på balanse og kontroll, men på mirakuløst vis klarer å holde deg på beina likevel.

Litt småbratt når vi tok avstikkeren for å gå åsryggen ned igjen til bilen.

Men som alle veit som har vært med meg på tur... det er da ikke noe tur om man ikke har bushet litt.

Men mesteparten av turen gikk faktisk på en eller annen sti, mer eller mindre merket.

Det ble mye kikking på kartet på telefonen for å prøve å finne riktig sti til innsjekkingspunktet på  Fjelltoppjakten. Det var forholdsvis åpen skau der, men det var litt kupert og noen våte partier som vi måtte krysse,

Jeg vil absolutt anbefale denne runden, mye flott å se her og du har mange valgmuligheter.

Det var lagt ned mye jobb mot toppen, der hadde det vært mange trær over stien.

Innsjekkingspunktet lå rett over fjorden for Holmenkollen.

Milo storkoser seg på tur med Bella og Varga.

Etter en kort stund var vi igjen tilbake på kaianlegget der folk holdt på å pakke sammen for vinteren.

Tusen takk for turen Helle og Milo, brått er vi ute på ny tur.