I dag var temperaturen nesten levelig for litt lengre tur. Jeg gikk for Holleia da jeg regnet med at det kanskje var litt mildere i høyden.
Det var en tømmerbil som la på kjetting nede på veien, så jeg holdt hundene i bånd til den hadde passert. Så var det bare å få litt tempo oppover bakkene, så jeg kanskje slapp å møte den på vei ned før jeg var på toppen ved snuplassen.
Det er mye istapper et stykke der, så da måtte det bli noen bilder på vei oppover. Jeg regnet med at det kom til å bli temmelig mørkt før jeg var hjemme igjen. Jeg la inn to store kubber i ovnen og da holder det fyr et par timer. Burde gå bra til jeg kom hjem igjen. Det gjorde jeg.
Mye vakker is, litt spennende å se hva som skjer når mildværet kommer til helga.
Det enesteforskjellen var fargen på isen. Vi så ikke en kjeft på veien bortsett fra jenta som kjørte tømmerbilen.
Jeg hadde trua på at vi skulle rekke til tops før vi skulle se igjen tømmerbilen. Vi hørte nemlig ikke noe til den på veien oppover.
Noen hadde havnet skikkelig utenfor veien. Om det var på vei opp eller ned er jeg ikke så sikker på.
Det er endel høydemeter der, men litt mye busker for å få den helt store utsikten ned i bygda igjen.
Kanskje på tide med en tur på gamle sperillbanen i vårsola snart.
Varga er utålmodig og synes alltid jeg er treg når jeg stopper for å ta bilder.
Men man kan da ikke gå forbi slike motiver.
Det er mye hogging denne vinteren så det blir ganske glissent på Holleia når snøen forsvinner.
Med 100 meter igjen til toppen så passerte tømmerbilen på vei ned igjen.
Hun får nok flere turer opp hit ser det ut til.
Det var ennå lenge til det ble mørkt, så jeg tenkte vi kunne gå inn til Tolvputt. Sporene etter lastbæreren var breie i gå i.
Det ble en avstikker opp på hytta til AnneLisbeth. Der er det virkelig blitt utsikt etter at de hogget tømmer for noen år siden.
* *
Bak oss ligger \Gunhildåsen, der er det ikke noe vei nå som det er vinter, så det får vi vente med til sommeren. Jeg har en geocache oppe i lia bak hytta, men den hadde snødd ned så jeg fikk ikke sjekket tilstanden på den.
Vi fortsatte innover i sporene til vi kom til hyttene ved Tolvputt.
Det begynner å flate ut der stien går opp til Gunhildåsen
Over myra hadde de fylt opp med busker for å komme over med maskinene.
Rart det ikke var jupere spor etter dem når det er så bløtt og lite tæla i bakken.
Om det ikke kommer særlig mye mer snø kan en gå hit i påsken og sette seg i solhellinga.
Vi snudde der selv om lastbæreren hadde kjørt lenger innover. Jeg håpet på å komme lengst mulig hjemover før det ble nørkt. Jeg hadde med meg hodelykta så det var ingen fare med at jeg ikke skulle komme hjem.
Det var lenge siden sola hadde takket for seg, men en orange stripe i horisonten holdt seg.
Herfra bærer det bare nedover
Dårlig med dyrespor oppover der. Noen få harespor som det hadde snødd i.
Som du ser er det ganske bratt oppover der
Da får man opp kondisjonen med god puls, liss småsvett og godt fornøyd med turen.
