Tur til Partisanersteinen

 

Planen min opprinnelig var en fjelltur, men når Hr Yr ikke kan love oppholdsvær, han slippet til og med et par byger på formiddagen. Ja da ble det en avslutning på denne ferieuka inn til Partisanersteinen med Ingrid, Kenneth og Sofie.

Det var overraskende mange biler ved Øvre kollsjø'n når vi kom dit. Det var nok flere som ville nyte naturen denne søndagen. Et par stykker sto på brua og fisket med flue.

Pink var litt heldigere enn mine, hun fikk løpe i flexiline. Mine måtte holde seg i nærheten med kort bånd.

Sofie har full kontroll på henne.

Pink vil aller helst gå først så da må Sofie kjappa på. Det har hun ingen problemer med.

Litt kjedelig i og med at det er fram og tilbaketur, men passelig med ei mil etter at Sofie har hatt dubben sin på formiddagen.

Røsslyngen står i full blomst alle steder i skauen nå om dagen.

Humlene gjør sommerens siste innsats

Viktig med drikkestopp når man er så flink til å gå.

Så var det full innsats igjen

Når vi kon til Bjørnlitjern så ble det blåbærspising i bæremeisen

Alle broene måtte trampes på for å høre om trollet var hjemme.

Trivelig med unger som har blåbærtrut.

Der stien tar av fra veien har det blitt hjemmefrontmuseebod. Den var ikke der sist jeg var der.

Det er ekte varer som er brukt

Flott laget til. Snart ingen som var med aktivt i krigen som lever lenger.

Det bar oppover i lia der det er såkalt taubratt, som har blitt ett begrep når vi er på tur.

Det er egentlig ikke taubratt der, men det er nok mer en gest til de gamle som ikke er så spreke i beina lenger.

Vel oppe var det ganske bløtt over myra bort til bålplassen

Skogsidyll.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trives på slike steder. Et lite vindpust så myggen holder seg borte.

Vel framme og vi kunne sette oss ned for en drikkepause og en energibar.

Jeg og Sofie har ofte sånne sko når vi har vært ute på tur. Minst en gang hver på turer i skog og mark. Man kan jo ikke leve i gummistøvler og vadere når det er varmegrader...

Det er viktig å signere i turbøkene som ligger i postkasser rundt om kring i trærne ved turmålene.

Pink stiller alltid opp når kamera kommer fram

Ikke alltid hun ser like smart ut på bildene da

Disse to holdt seg hvite i det minste, det er ikke hver gang

Venter på at vi skal fortsette turen, men vi skal bare tilbake til bilen.

Takk for turen alle sammen, vi finner nok snart på nye strabaser.

Pink venter i alle fall på nye utfordringer

Det nærmet seg middagstid og snart legge tid tor Sofie

Potetene koset seg i steikovnen mens jeg lå i badekaret, så det ble skikkelig søndagsmiddag på meg. Biff er aldri feil. Jo da det ble is til dessert. Kanskje ikke så rart at vekta er stabil litt mye?