Søndags tanker

Forventninger er subjektive forestillinger om fremtiden, og de påvirker oss i stor grad. Men å forvente at noe skal skje får det ikke til å skje. Vil man ha noe må man jobbe for det eller be om det. Og det er ikke nødvendigvis sånn at vi blir lykkelige av å få det vi forventer heller. Det å tviholde på egne forventninger er sjeldent hjelpsomt. Mange opplever å bli mer fornøyde av å la forventningene fare, og heller fokusere på det man allerede har å være takknemlig for.

Alt for mange tror at andre må fikse ting for dem slik at de får et bra liv. Man må akseptere de livet man har og gjøre det beste ut av det. Nyte hver ting som bringer lykke og glede, ikke speide etter alt man ikke har innen rekkevidde. Delmål er en fin ting, litt etter litt nærmere det man egentlig vil. Når jeg ryddet her en kveld kom jeg over en gammel bucket liste som jeg hadde skrevet for mange år siden. Det var ikke mange av de punktene jeg kunne krysse av i dag, over fullførte punkter. Men de gamle punktene fristet ikke så mye lenger, som det de gjorde da listen ble skrevet. Livet endrer seg, hva man har lyst til endrer seg og hva man prioriterer å få til endrer seg.

Lykke er umulig om du hele tiden avhenger av andre mennesker for at du skal føle deg bra. Hvis du lærer deg å ikke ta alt så tungt, og å gi slipp på forventningene dine, vil det la deg se at lykken ligger i dine hender, og bare du er ansvarlig for den. Du har kanskje opplevd noen triste og mørke tider i fortiden som du fortsatt husker i dag. Disse tidene er for lengst borte! Du kan ikke fortsette å leve i fortiden, for nåtiden din er her.

I noen henseender kan det å sette mål være med på å gi mening til livene våre. Det kan imidlertid oppstå problemer når målene vi setter oss er uoppnåelige, enten fordi de er født av umulige idealer eller fordi de rett og slett er urealistiske. Det er viktig å skille mellom forpliktelser og valg. I stedet for å stille urealistiske forventninger, prøv å tilpasse deg. Hva forventer du av deg selv? Det er mange mennesker som ikke er i stand til å være lykkelig fordi de lever forankret i fortiden sin. Det er normalt å reflektere over fortiden for å lære av den noen ganger, for å se hva som har skjedd med oss og hvordan vi har lært av det.

I hverdagen din, hvor legger du lista for hva som er godt nok? Forventer du at du skal prestere hundre prosent på alle områder til enhver tid? Kanskje sammenlikner du deg med de rundt deg som ser ut til å få til alt så veldig bra og tenker at du må strekke deg lengre, gjøre mer eller klare enda flere ting enn det du allerede gjør?

Dette med å være sammen to mennesker hele livet, og gifte seg og sove i samme seng, det er ikke sikkert det er koden for evig lykke. Sånn vi ser samfunnet i dag, så virker det nesten som tvert i mot. Nærmere halvparten av gifte par skiller seg, og mange som er i forhold mistrives. Du kan ikke la fortiden hindre deg i å gå videre. Feil må ikke holde deg nede, de bør bli sett på som en del av livets læringsprosess.

Når du forventer for mye av andre fører det bare til skuffelse. Ikke la din lykke avhenge av andre mennesker, det er ditt ansvar alene. Vi lever livene våre omgitt av forventninger, der mange av dem er uvirkelige. Når du har opplevd nok skuffelser, innser du at det er på tide å endre måten du ser på andre mennesker på, og at du må slutte å forvente for mye fra dem. Det å vente på ting som aldri kommer eller skjer, fører til skuffelse. Du kan ikke forvente noe av andre, fordi du vet at deres handlinger er utenfor din kontroll.

En av de viktigste grunnene til at vi ikke gjør noen fremgang er de feilene som vi gjorde før. Om man har dårlig samvittighet fordi man har gjort noe galt, eller om man har gjort noe man egentlig ikke hadde lyst til å gjøre, vil det hjemsøke og plage oss.

Elgen lå der hele dagen, snudde litt på seg og koset seg ete par timer til før den gikk i kveldinga.