Når man pleier å kjøre forbi

Jeg pleier ikke å stoppe ved disse kuene, men her en ettermiddag gjorde jeg det. Det var litt dumt, for de gikk langt ned på beite og jeg måtte zoome mye. Da blir det litt vinglete filming. Men jeg får sjekke om jeg får noe treff på charolais som koser seg på beite med kalvene sine.

Ikke har jeg noe kjennskap til rasen og ikke kjenner jeg eierne, så da har jeg liksom ikke hatt noe grunn til å stoppe for å hilse på dem. 

* *

Charolais har utspring fra Charolles i Frankrike. Rasen ble importer og introdusert i Norge på 1960-tallet. Charolais er nå den mest populære kjøttferasen i Norge. Charolais er kjent for godt lynne, gode slakteegenskaper og lavt fôrforbruk per kilo tilvekst. I følge storfekjøttkontrollen er Charolais rasen med høyest slaktetilvekst samtidig som den gir god klassifisering i EUROP-systemet.

* *

Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet. 

* *

Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. Charolais er en kjøttferase, og brukes ikke til melkeproduksjon. Den anses likevel til å ha gode melkeegenskaper til å være ammeku. Rasen er lys av farge. Viktige egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfôr. Rasen brukes ofte til kryssavl med andre raser, deriblant Norsk rødt fe.

* * 

Kanskje det blir flere stopp her utover høsten...

Det er 39 godkjente Aktive Avlsbesetninger for Charolais i 2021, i Norge.

I oksekatalog finner du seminokser med ulike egenskaper. Dette gjør det lett å velge riktig okse til riktig ku for ønsket avl i egen besetning. Stadig flere benytter seg av semin, noe som er avgjørende for norsk avlsarbeid.

I 2022 var det totalt 897 000 storfe, derav 211 000 melkekyr og 112 000 ammekyr, i Norge. I perioden 2013–2022 ble antall melkekyr redusert med 12 prosent, mens antall ammekyr økte med 61 prosent.

Noen ikke vet at kyr på fjellet kan være farlige, er at folk er vant til å møte andre, mer sosiale kyr på melkegårder. Morsinstinktet sier at kua skal forsvare kalven sin og resten av flokken. Godt råd, nyt fra avstand.

Mange kyr du møter på i fjellet om sommeren er ammekyr. Ofte har de også en kalv å passe på. Ammekyr er kyr som har kalver, og som har kalven gående sammen med seg for å amme. Sammenlignet med melkekyr som skal kalve til høsten, har disse et sterkt morsinstinkt mens de er til fjells. Derfor kan de lettere oppfatte mennesker, hunder og sykler som truende. Da er det noen enkle kjøreregler som gjelder: Hold avstand til kua, ikke kom i mellom kua og kalven.

Disse her går inngjerdet på beite, da holder du deg utenfor gjerdet. Det er ikke vanskeligere enn det.

Kyr har ulikt lynne. Selv om noen kan være rolige og ta imot kos, kan andre blir skremt og se etter første og beste løsning for å komme seg vekk fra situasjonen. Da kan kua, sparke, bite, stange, eller i verste fall bruke den store vektforskjellen mellom ei fullvoksen ku og et menneske til sin fordel.

Det er beitetilgangen som vil bestemme tidspunkt for avvenning. For en vårfødt kalv er det på tide å avvenne når vi nærmer oss månedsskiftet august /september. Beitekvaliteten om høsten er passe for en lavdrektig ku men er for dårlig for en kalv i vekst. Er det en sommer med dårlige beiter eller høyt beitepress, må du tilleggsfôre kalvene på beitet. Tilgang på kraftfôr i kalvegjømme er vanlig, og en kalv kan da få 1-2 kg pr dag. Når beitekvaliteten er blitt så dårlig at du må tilleggsfôre kyrne på beitet, er det på tide å avvenne kalvene. Velger du å vente, skal i så fall kalvene også tilleggsfôres med godt grovfôr på avskjermet sted der kun kalvene kommer til. Vei kalvene i forbindelse med avvenningen.

VI Norge i dag er det fem raser ammekyr det drives avl på. Hereford er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden og som er kjent for sitt meget gode lynne. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden. Denne rasen er alltid kollet og er også rasen med minst kalvestørrelse. Aberdeen Angus er den rasen som har mest marmorert fett i kjøttet. Limousin er en intensiv rase. Det er også den intensive rasen med minst kalvestørrelse. Rasens potensiale utnyttes best ved høy bruk av intensive fôrmidler. Limousin har høyest slakteklasse og slakteprosent. Limousin er den rasen som har høyest grad av flokkinstinkt. Charolais er en intensiv rase. Charolais er den rasen som tåler høyest slaktevekter uten fettavleiring, den har høy tilvekst og gode slakteresultater. Charolais er den rasen som gir best tilvekstresultater i krysning med NRF. Simmental er en intensiv rase. Av kjøttferasene er dette rasen med høyest mjølkeproduksjon.

Om du liker filmer av kuer og kalver kan du bli abonnent på Youtube kanalen min. Der kommer filmene først. Og noenganger eneste stedet de kommer.

* *

Noen andre jeg bare pleier å kjøre forbi er sauene som går på en fraflyttet gård uti veien her. Pappa er innom og gir de litt kraftfor i ny og ne så de skal få i seg litt næring.

* *

Når jeg har begynt med disse kuvideoene så får jeg jo stadig anbefalinger om andre som har lagt ut videoer av sine kyr. Denne her synes jeg var trivelig, så kan jo du ta en titt og se om du er enig.