Fjelltoppjakten til Blodfjell

 Hei, vil du bli med på Fjelltoppjakten til Blodfjell?

Jeg hadde egentlig ikke tenkt med opp på Blodfjell igjen, men når det er et innsjekkingspunkt der, så ble det en tur til. Vi gjorde noe stort av sist besøk i 2017 og holdt på med Geocaching på høyt nivå. Vi tok cache nummer 1000 på toppen der. 

Vi kjørte inn i Redalen og parkerte ved hytta til Kirsten. Da var det bare å busje bort til stien. 

Vi fant en firhjulingvei som vi fulgte et stykke.

Vi skulle mye lenger til venstre enn det veien gikk, så vi valgte å følge en fjellrygg bortover, så vi ikke behøvde å gå så mye i myrer. Det hadde jeg gjort nok et par dager tidligere.

Det var mye elgemøkk, så dette var nok et eldorado for dem.

Så vi tråklet oss oppover på fjellet som var der.

Vi valgte en kortere rute ned igjen. Da gikk vi mer eller mindre på kompaskurs isteden for å prøve å finne en sti.

Det var litt bolkevis med høydemeter, og når de kom var de gjerne ganske tett.

Brått dumpet vi inn på en blåmerket sti, som vi valgte å følge til toppen.

Vi skal på toppen og opp på neste topp som er et lite stykke til. Stien svingte til venstre for å ta oss opp på kanten av Blodfjell.

Det viste seg at stien gikk på toppen av fjellkanten her. Så her var det bare å ut med armene og balansere bortover.

Til høyre var det bratt og til venstre var det forholdsvis dyp pytt.

Da vi møtte på snø var i allefall hundene fornøyde. Det er litt vanskelig å huske på at det egentlig burde være mye mer snø her egentlig, på denne tiden av året.

Med høydemeter kommer også utsikten.

Høgnipa i det fjerne, dit skal jeg igjen for de to siste gangene jeg har vært der har det vært dårlig vær og ingen utsikt.

Fjelltopper i det fjerne med snø på seg. Selv de har alt for lite snø i forhold til årstiden.

Andre veien er det Hestgjuvnatten. Den har jeg aldri hatt lyst til å klatre opp på, men nå er det en topp i fjelltoppjakten, så i år blir det nok en tur dit.

Så dukket varden opp og vi kunne sjekke inn og skaffe oss en grønn dott på kartet.

Blodfjell 740 moh

Vi gikk forbi varden for å sette oss nærmere kanten for å nyte lunsjutsikten

Krøderen og Krødsherad for våre føtter.

Når maten var spist satte vi nesa mot bilen igjen.

Vi bestemte oss for å gå forholdsvis rett ned igjen og ikke følge den blåmerkede stien.

Nede på den store myra og vi gikk så si som vi gjorde på vei oppover.

Ei lita koie i skauen.

Siste rest av snø som kan nytes.

Da var vi nede ved bilen igjen og vi hadde hatt nok en flott tur sammen.

Geocache #1000

Det måtte jo bli noe som var litt stort å strekke seg etter. Åse hadde store planer om å få logget sin nummer 1000 før sommerferien sin, siden hun kun manglet noen og femti. Jeg foreslo at jeg kunne bli med henne til Blodfjell da, siden vi hadde prøvd på denne cachen på et ukristelig tidspunkt. Den turen kan du lese om HER.

Siden plan A for Blodfjell ikke gikk av sikkerhetsfaglige årsaker, så var plan B å ta den som en flott høsttur i solskinn og høstfarger så langt øyet kunne se. Men den ligger jo litt å gnager da... det er jo ikke til å komme fra. Ikke er det noen andre som er litt spesielle heller i nærområdet, for #1000 må jo være en skikkelig tur, for det er turer caching dreier seg om for oss. Så i dag ble plan C satt ut i livet. Blodfjell som den 1000. cachen for oss begge! 

Etter nærmere ettertanke så fant vi ut at det kom til å bli rimelig komplisert for oss å få alt dette til å klaffe. I og med at vi hadde et gap på 140 cacher mellom oss da vi startet. Åse skulle på langtur i Pinsen og ville cache da, så alt måtte være i boks før pinse. Da var det bare for meg å legge meg skikkelig i sælan og jobbe på.

Manglende cacher ble telt opp og fordelt på antall dager til jeg skulle være i mål med funn nummer 999. Ehhh 6 cacher om dagen og vel så det måtte til. Jeg måtte gjøre en skikkelig innsats noen dager så jeg kom på et litt mer overkommelig nivå for å nå daglig mål. Men jeg har jo plukket alle i nærheten og 150 nypubliseringer kommende måneden var vel litt for mye å drømme om... Det ble turer til både Nitelva og Gullerudmarka, Sandvika, Lommedalen og Randsfjorden rundt. Det gjorde at statistikken nærmet seg stadig nullpunktet.

For ikke å glippe laget jeg lister til oss, så vi kunne krysse av, klippe vekk eller på annen måte holde oversikt. Med så mye forarbeid var det for dumt å bomme med en for mye eller en for lite på oversikten hos geocaching.com! Her måtte alt være nøye taima og tilrettelagt i beste Olsenbandenstil. Så endelig ble statusen vår lik...

Blodfjell ligger nord for Redalen og øst og sør for Krøderfjorden, og består av to topper; Blodfjell på 740 m.o.h. og Vesle Blodfjell 747 m.o.h. Turstien starter fra Flata og går opp lia mot skogsbilveien, som dere vil komme på etter ca en times gange. Følg blå merker og skilt videre til Blodfjell.

Dere kommer først til Vesle Blodfjell (747 m.o.h.), og omlag 500 m til nordvest er den store varden på selve Blodfjell (740 m.oh.).

Det er storslagen utsikt mot Krøderfjorden, Sigdal og Norefjell. I nordvest rager Hestegjuvnatten med sine 1066 m.o.h. Fra Blodfjell går stien ned og østover mot Lomtjenn der man passerer like i kanten på tjernet. Her går stien gjennom Storås naturreservat, som er et tilnærmet urørt skogområde med store forekomster av truede lavarter. Her finnes Buskeruds største forekomst av lavarten huldrestry. Flere andre kjente lavarter er også funnet. All vegetasjon, også døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse.Det er tillatt å plukke bær og matsopp i området, og det er også lov å drive jakt og fiske.

Åse plukket meg opp på morgenen og vi kjørte i vei innover Redalen for å finne parkeringen som var anbefalt. Mounty og Lady var med denne gangen, nista var smurt til en forandring og drikke godt plassert i sekken.

Fint lett gått terreng, men noen sti var ikke veldig enkelt å finne. Den så vi egentlig bare glimtvis. Noe som slett ikke er uvanlig når vi er på tur.

Men i slikt terreng så trenger en ikke annet enn å følge kompassnåla mot målet.

Vi ble litt paffe da vi brått gikk rett på en elg som bare lå rett ut.

Ikke godt å si om den er skadeskutt i jakta i høst eller om den har vært syk.

Endelig var varden i sikte og vi hadde kommet opp på Blodfjell.

Krøderen i det fjerne. Endelig på toppen finjustering av kompasskurs for å finne dagens mål. Vår cache nummer 1000!

Vi hadde flott turvær, litt bevegelse i lufta så myggen holdt seg unna og lett skydekke så sola ikke ble for varm.

Med Norefjell i det fjerne så er det bare å konstatere at skiføre nok er over på de kanter også.

Helt greit med slik utsikt når matpakka skal nytes.

Mengder med multeblomster i fjellet.

Før vi kunne nyte maten måtte cache nummer tusen dokumenteres og feires etter beste evne. Jubileer må jo feires med flagg.

Ut på tur, aldri sur på tur i alle fall...

Tror dette kan bli en vane... kanskje en skulle hatt jubileum litt oftere enn for hver 1000?

SKÅÅÅÅÅÅLLLLLL!!

Utfra så mye forberedelser så ble det en skikkelig vellykket dag! Ja hva kunne gå galt når alt var så nøye tima og tilrettelagt?

"Noen" derimot syntes denne dokumenteringen gikk litt vel langt!

Denne "Noen" blåser bittelitt i utsikten også.

Lady hadde misstanke om at jeg hadde med niste for en gangs skyld, så hun fulgte ivrig med.

Nede i fjorden var det mengder med pollen, jeg merket det etterhvert som vi startet på veien til bilen igjen. Ble litt nysing på vei hjem.

Når man er på tur til Blodfjell, så må man sørge for å ha med seg HMS-ansvarlig sykepleier som sørger for næringsrik lunsj. Marsipankake og champagne må til for å feire geocache #1000 for oss begge! Nøye "taima" og tilrettelagt i beste Olsenbandenstil siden påske. Det eneste som er dumt når en legger lista såpass høyt ved første feiring, så skal det litt til å finne på noe bedre til neste feiring.

Lady har vært med å tatt flere av cachene i rekka, så hun fortjente litt marsipankake hun også. Dannet dame som spiser av skje.

Før vi gikk til bilen igjen så måtte vi signere turboka på varden.

Totalt ble det en runde på 7 kilometer, under halvparten enn første forsøket vårt.

Når jeg kom hjem så ventet det vask av huset og en traktorhenger med ved som skulle i skjulet. Ja en blir ikke arbeidsledig med det første tror jeg...