Viser innlegg med etiketten Den gamle kongevegen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Den gamle kongevegen. Vis alle innlegg

fredag 13. november 2026

Håp om å komme over tåka

 

Når man er på vei mot toppen og man støter på slikt fareskilt langs stien... ja skulle man hatt på seg hjelm eller? Når det attpåtil er fredag den 13. så er det kanskje bare å ta noen forhåndsregler fra starten av?


Siden Helle bor på Sundvollen så kjørte jeg til henne slik at vi kunne gå derfra opp Kleiva og videre ut til Kongens Utsikt. Der har jeg vært flere ganger tidligere, så historien bak disse navnene skal jeg ikke ta denne gangen. 


Jeg har fått Helle til å begynne med Turfangst også, så det ble noen innsjekkinger iløpet av turen. Når man holder på med slikt, så blir det alltid noen omveier for å få med seg alle innsjekkene i et område. 


Så tok vi fatt på selve Kleiva, der er det 1500 meter oppover, til tider ganske bratt.


Vi startet kanskje litt i overkant raskt oppover, men med pust og puls så får man bedre kondis.


Det hadde blåst i hytt og pine oppover, men alle buskene som hadde blåst over veien oppover var kappet. 


Det var tråkket opp en sti og satt opp skilt til Kleivfossen siden jeg gikk der sist. Så da måtte vi jo ned der for å ta en titt også. Skulle nok gått der når det smelter til våren.


Litt surt og kaldt så det var godt jeg hadde både ullgenser og boblejakke. Men i oppoverbakken ble det litt i meste laget med klær.


Det har vært mange hendelser oppover stien med både vanningsstasjon fra en kilde som kommer rett ut av fjellet, drapsmann og ulykker, kunstnere som har malt naturen og på toppen var det overnattingsmuligheter. Det er det fremdeles, men nå arrangeres det stort sett brylluper og jubileer der.


Vannet samles fremdeles opp i trerenner som det ble samlet opp i i gamle dager.


Her er det bare å bøye seg ned for å slukke tørsten.


Det var et belte med skikkelig tjukk tåke, som det så ut til å være solskinn på baksiden.


Man måtte passe seg, for endel av steinene var skikkelig glatte.


Vi leitet litt etter passe store steiner som ikke hadde frosset fast. For rett på oversiden her så er det en Løkkepotten man skal treffe oppe i fjellsiden. Kan vel røpe allerede her at ingen av oss traff der verken på tur opp eller ned igjen.


Vi møtte overraskende mange folk både på veien opp og når vi gikk ned igjen.


Det ble ikke få bilder av iskrystaller som hadde lagt seg utenpå hverandre på strå og blader.


Dette var vel det nærmeste vi kom blåhimmel og solskinn på søndag.


Det er noe eget med novemberlyset


Tenk om sola hadde skint her, da hadde det glitret i alle istappene.


Nesten som et maleri ble det når vi nærmet oss toppen.


Kun et fåtall av trærne så slik ut


Har du ikke tatt turen opp Kleiva fra Sundvollen så har gått glipp av mye fin natur.


Der det er som brattest er det lagt opp steiner.


Varga hoppet opp og la i vei på toppen av muren.


Det var ikke alle som var like begeistret for at  stien skulle få sherpastandard husker jeg.


Så var vi på toppen ved Kleivstua, og jakka ble dratt igjen. 


Det er pent når alt er dekket av rim


Kleivstua troner majestetisk på toppen av juvet.


Vi måtte et godt stykke nedover stien for å få sjekket inn på Dronningens utsikt. Vi fortsatte veien nedover etterpå for å sjekke inn på Kron prinsens utsikt ved Hangliderrampa. Så gikk vi tilbake forbi Kleivstua og veien ut på Kongens utsikt.


Der var det også blåst ned trær på kryss og tvers.


Det var den utsikten som var på Kongens utsikt. Her lå tåka fremdeles tjukk. Juni 2024 var sist gang jeg hadde gått hit. Da var Sofie med og gikk mye av turen på egenhånd.


Det er nesten ikke igjen noe skau i området der lenger.


Men eventyrstemninga var ikke helt borte.


Takk for turen Helle og Milo, brått er vi på tur igjen.




mandag 4. august 2025

Gunnarsteinen "Drapstein"

gunnarsteinen drapstein

Når det ble et krav om at alle veier skulle ha veinavn og skiltes, så har det dukket opp moen spennende alternativer i nærheten. På vei over til Krødsherad er det en vei som heter Gunnarsteinveien. Spurte noen, men ingen visste noe om denne Gunnarsteinen som hadde fått navnet oppkalt etter seg. 

gunnarsteinen drapstein

Jeg har søkt litt rundt på nettet, uten resultater, men brått en dag forrige uke så kom jeg over et skriv fra Universitetets oldtidssamling datert ØK-registrering 1970. Hva ØK står for er jeg ikke sikker på. Men der var det beskrevet hvor steinen var og hvorfor den het Gunnarsteinen.

gunnarstein drapstein

På kartet til Norgeskart.no står det bare Gunnarsteinslia og Drapstein, så det skulle være en grei sak å finne riktig stein på høydedraget mellom myrene. Det hadde regnet javnt hele dagen, så når sola kom på ettermiddagen ble det tur på hundene.

gunnarstein drapstein

Det tok ikke lange tiden før vi kom til snuplassen på kartet. Det gikk traktorvei videre til både høyre og venstre, si skulle til høyre.

gunnarstein drapstein

Stien var forholdsvis tydelig, til tider veldig tydelig, men brått litt gjenngrodd. Det var veldig vått i lyngen og med småbusker midt i veien noen steder så ble jeg rimelig våt til midt på lårene.

gunnarstein drapstein

Jeg hadde kledd meg til overskyet vær, så når sola kom for fult rant svetten nedover ryggen.

gunnarstein drapstein

Hjulsporene var til tider fulle av vann, noe Hailey satte stor pris på.

kantarell

Kantarellen hadde så smått begynt å poppe opp fra skogbunnen.

gunnarstein drapstein

Det var endel store steiner langs kjerrestien, så jeg fulgte med på kartet så jeg ikke skulle gå forbi den riktige steinen.

gunnarstein drapstein

Det må jo være noen som bruker denne veien, for den var veldig tydelig. Jeg må sjekke ut om jeg får til en runde der, for denne dagen gikk jeg riksveien tilbake til bilen, så det ikke skulle bli sånn frem og tilbake tur. Det er ganske store myrer i området, så de er ikke alltid like enkle å komme seg forbi. Langt mindre krysse over.

gunnarstein drapstein

Mellom Gunnarstein og stien lå det tidligere et pinnekast. Denne røysa er borte i dag. Gunnarsteinveien, en skogsbilvei som etter ca. 300 m går over i en tilvokst traktorvei/sti, var tidligere en del av en større ferdselsvei kalt «kongevei» over skogen til Enderud i Øvre Krødsherad. Gunnarstein ligger lett synlig tett inntil den tilvokste traktorveien/stien. Kan man lese i papirene jeg fant.

gunnarstein drapstein

Ifølge tradisjonen skal bakgrunnen for verperøysa/pinnekast være at kramkaren Gunnar blei overfalt og drept ved steinen på vei fra Enderud. Hørte man gråt og ynk når man gikk forbi, ville dette gi seg om man kasta på en stein eller pinne. Ei verperøys blir også kalt et varp eller et kast.

gunnarstein drapstein

Kjerreveien fulgte merkingen på kartet, så vi fortsatte framover.

gunnarstein drapstein

Ingen av steinene videre var så store som Gunnarsteinen var, men de var ikke så små heller.

gunnarstein drapstein

Det er mye skjegg på buskene i gammel granskog

gunnarstein drapstein

Stien svingte ganske brått og etter en stund kunne vi høre bilene fra veien.

gunnarstein drapstein

Bella satte også pris på vannet i hjulsporene. Det begynte å bli rimelig varmt, så når vi kom tilbake til bilen viste gradestokken der 26 varmegrader. Klart bilen hadde stått i sola, så det gjorde jo sitt.

gunnarstein drapstein

Man trenger ikke bli rein av å bade, hilsen Hailey

gunnarstein drapstein

Jeg var litt spent når vi nærmet oss veien, for etter kartet skulle vi krysse over ei myr. Men det viste seg at den var såpass igjengrodd av busker, så det var ikke særlig vått der.

gunnarstein drapstein

Vi kom inn på en snuplass eller noe de hadde laget i forbindelse med hogsten i vinter.

gunnarstein drapstein

Jeg ble overrasket over all trafikken på "gamleveien" til Hallingdal, men vi måtte endt opp der så det passet med alle som sluttet på jobb og skulle hjem. Begge veier egentlig. Men en 500 meter overlever man stort sett. Det var brei veiskulder.