Kongens utsikt

 Da har Sofie gått sin første blåmerka løype, som jeg veit om. Vi startet med en kort distanse på 1,5 kilometer. 

Vi startet på parkeringa ved Kleivstua, for vi hadde nemlig en avtale med Patran om å møtes for en is når hun var ferdig på jobb der.

Litt skeptisk til mannen på den store tavla, men vi prøvde å skremme han fra å følge etter oss. Tror vi greide det rimelig bra, for han sto på samme plassen når vi kom tilbake fra turen.

Så trampet vi skikkelig hardt på brua for å se om trollet ropte til oss... men geitebukkene hadde nok gått til seters for å gjøre seg feite allerede. Ja for du veit hva som skjedde med trollet når den største bukkene bruse kom  over brua?

Det er mange veier på kryss og tvers der, så det er viktig å ikke starte på en vei som går i en annen retning enn det vi hadde tenkt  oss.

Når man går på tur et sted man kanskje kan møte på en konge som vil ha utsikt, ja da må man jo ha kjole på seg.

Stiene er godt merket og det er skilter med avstand både titt og ofte. Siden sist jeg var der var det satt opp fotografier som var trykket å aluminiumsplater. Tidligere har det vært fra bunnen av kleiva og opp til Kleivstua. Nå var det altså kommet resten av runden også.

Vi var så heldige å møte på ei søye med to lam på veien innover til Kongens utsikt.

Hun hadde det litt for travelt for å hilse på oss.

Sofie var litt oppgitt, hun mente de godt kunne tatt seg tid til bitte litt kos.

Når Sofie begynte å bli litt sliten i beina krabbet hun opp i bæremeisen. Vi hadde ikke gått mange meterne før det begynte å duskregne litt. Da var det jammen kjekt at bæremeisen hadde tak som kunne slås opp. Ja for vi har da ikke med regnklær på tur! På tur skal man ha fint vær.

Egentlig helt greit at hun var litt sliten, for stien ble både våt og ganske klinete innover.

Stien blir egentlig verre og verre for hver gang jeg går der. Det er en grunn til at jeg alltid velger den andre varianten på veien tilbake.

Det er mye blomstring i naturen rundt sangthanstider.

Kanskje hun klarer hele runden selv til neste år. 

Når vi kom fram så vi så gapahuken, da var det ei som var klar for å gå sjøl igjen.

Regnet gav seg og sola tittet gjennom skydekket, så vi fikk riktig flott utsikt utover Steinsfjorden etter hvert.

Tyrifjorden 

Det var noen bokfinker som var mer interessante enn utsikten

Hun finnes jo ikke høyderedd denne Snuppa her

Riktig stolt var hun egentlig

Hun var ikke særlig interessert i å gå ned igjen i alle fall.

Men når jeg nevnte tante og is, da ble retningen riktig i det minste.

Selv om jeg har vært her mange ganger tidligere, så blir det sikker mange flere ganger hit. Utsikt er aldri feil. 

Vi hadde satt fra oss bæremeisen i gapahuken

Det er ganske kupert ned til utkikkspunktet, så jeg synes hun var riktig  flink til å holde seg på beina uten særlig hjelp.

En liten pust i bakken med litt drikke før vi satte kursen mot Kleivstua igjen.

Sola skinte, så taket på bæremeisen havnet ned i lomma si igjen

Vi valgte den stein og rotfrie ruta tilbake

Ikke var det særlig vått der heller

Det summet stadig i humler i blomstene langs stien

Det er tett med både bilder og krakker langs stien

Bilder må jo sjekkes på nært hold, også må de bankes på. For i metallplater låter det skikkelig om man slår.

Inn til Kleivstua er det grind så ikke sauene skal komme inn og slå seg til på plenen. Vi hadde vært i bilen med bæremeisen, så nå var det bare å følge med bortover

Store plener er til for å løpes på

Tante var ikke helt ferdig med å jobbe når vi var ferdig på tur, så da måtte vi fordrive tiden litt.

Utrolig hvor mye man rekker over om man er litt effektiv en halv times tid

Alt hun sjekker det må det fortelles om

Det hørtes ikke ut som hun var fryktelig imponert over blomstene

Hun oppdaget trappa opp på takterrassen, så da var det bare å følge etter. Hun hadde klatret opp om jeg kom eller ei.

At man så rett gjennom trappetrinnen hadde ingen ting og si. Men man kunne også se rett inn vinduet til kjøkkenet. Der sto det en og bakte brød, det var veldig interessant. Der var ikke brød brød, for å si det sånn. Nei hver enkelt deigklump var innom vekta før den ble formet for steiking,

Det var ikke lenge hun hadde tid til å nyte noen utsikt fra taket. Nei hun hadde hatt bedre utsikt tidligere på dagen.

Endelig vat tante så si ferdig på jobb og Sofie kunne innkassere isen sin. Vi satte oss ved et bord på plenen for å vente på at Patran kom med is.

Hele kroneisen ble spist opp, så hun gjør ikke skam på iselskerne i familien. Is er det optimale for både meg og Kenneth, så jeg ble ikke overrasket over at den forsvant ned på høykant før vi var i bilen.

Ennå var det bare fredagen og planen for lørdagen var litt diffus... litt avhengig av Hr Yr. Men jeg kan røpe at det ble en tur i Bjørneparken på Flå med både Sofie og Patran. Vi fikk ei lita regnskur, men da satt vi under tak på en krakk og spiste mat.