Kurs mot Vestlandet

 Årets første ferietur ble på ei overnatting, men man trenger ikke mer. Planen var Lærdal og overnattingen ble booket noen dager før. Mandag morgen satte jeg og Patran oss i bilen og vi hadde kurs mot Vestlandet. Jeg har alltid likt meg på Vestlandet. Vill natur, høye fjell og grøntvann. Smale veier og tuneller. 

Vi dro ikke vekkeklokke tidlig, for det er ikke mer enn en tre timers tid herfra til Lærdal. Vi la ruta om Hemsedalfjellet. Der er det mye flotte fjelltopper med snø på ved disse tider. Noe av snøen så ut som den hadde kommet for kort tid siden.

Passe kjøreetappe før første stopp er Rjukandefossen. Den har jeg besøkt tidligere, når jeg og Bella hadde en runde på ferietur for noen år siden. Rjukandefossen er et fint skue som er verdt å stoppe ved for en liten beinstrekk eller tissepause for hundene.

Forholdsvis mye vannføring etter smeltingen på fjellet. Ikke så stor forskjell egentlig fra jeg var der i august 2021.

Det er ikke mulig å se fossen fra veien, så en må følge med på skiltingen. Stor parkering nede i skaukanten og en stripe oppe langs riksveien om det er fult nede.

Varga labbet over den smale brua over det dype juvet.

Stien gikk et lite stykke oppover på andre siden av brua. 

Jeg klarte faktisk å begrense fotograferingen litt dette døgnet vi var borte. Tror ikke det ble noe mer enn rundt 450 bilder og to videoer.

 Hundene fikk både tømt tanken og fylt opp igjen, så satte vi kursen over fjellet mot Lærdal. Siden jeg kjørte hele ferieturen i fjor på Island, så kjørte Patran hele denne ferien. Fa kunne jeg ta bilder uten at vi behøvde å stoppe om det dukket et bra motiv eller to.

Vi merket godt at det egentlig ikke var ferietid ennå, for vi møtte knapt en bil. Langt mindre bobiler på rekke og rad.

Vel nede i Lærdal tok vi hundene på en luftetur i Gamle Lærdalsøyri før vi kunne sjekke inn på Lærdal hotell. 

Dette er et helt greit hotell som godtar hunder og yter kjempeservice. Kokken var nok byttet ut siden sist jeg overnattet der. Men servicen var den samme. Hotellet ligger på bryggekanten til den gamle fergekaia, som ble nedlagt for mange år siden.

Jeg luftet hundene en runde mens Patran dusjet før middagen. Med middag klokka 1900 så er det greit at hundene er skikkelig luftet så de sover på hotellrommet når vi spiser.

Etter at den nye tunnelen kom er det dårlig med trafikk på gamleveien. Vi gikk på den ennå eldre veien som går på ytterkanten av fjellet.

Jeg har alltid likt meg godt på Vestlandet, og har feriert der i mange år.

Du kjenner lukta av villnyperosene lang vei.

Når dagen har gått i ett og man har spist en sein middag, da gjelder det å holde øynene åpne så en får luftet hunder før man finner senga. Om man lufter for tidlig, så må man bare opp grytidlig. Det er begrenset hvor lenge de klarer å holde seg.

Vi gikk mot campingen og Gamle Lærdalsøyri på kveldsturen, så hundene kunne få sjekket litt der også.

Vi var akkurat litt for tidlig ute for å kunne nyte solnedgangen.

Vi prioriterte å finne senga for å kunne få en brukbar start på morgendagen. 

Noen god natt søvn ble det vel ikke, for Varga hadde fått i seg ett eller annet og måtte ut to ganger med jurpemage, før jeg hadde tenkt å stå opp egentlig. Patran var blitt smittet av Sofie, så hun var tett i nesa og måtte snyte seg flere ganger i løpet av natta. Så det var egentlig greit når klokka ble halv ni og vi kunne starte dagen som vi hadde tenkt. Med frokost og utsjekk.