Stolpejakt på Noresund

Når man kjører rundt med kamera i bilen så hender det at man får noen blinkskudd. Ikke alle dyrene er like enkle å ta bilde av, som regel hopper de avgårde om en stanser bilen. Bilde gjennom bilruta er sjelden bra, selv om en tror en har reine ruter. Når man kjører ned ruta må man huske å slå av radioen. Noen ganger må man liste seg ut av bilen også for å få et bra bilde. 

Haren så jeg på vei til jobb onsdag morgen, etter jobb dro jeg til Noresund for å scanne noen stolper. Hele helga har jeg planer og Hr Yr har bestemt seg for at sommeren kan komme tilbake. Så da blir det vel bra framover.

Varga, Bella og Hailey fikk tur, de vaser fremdeles veldig når de går samlet på tur. Jeg synes det er greit å legge opp slike stolpeturer så en får en runde ut av det. I og med at det var fire stykker ved gamlehjemmet så ble det en tur over brua før vi tok runden med de andre,

PÅ vei til Noresund kjørte jeg gjennom ei skikkelig regnskur. Over brua så det rimelig mørkt ut en stund. Mulighet for skikkelig regnvær med lyn og torden så det ut til en stund. Men vi klarte oss hele runden uten noe regnvær.

Lupin blomstret flittig alle steder, så det var ikke alle stolpene som var like enkle å få øye på.

Når man har leitet litt gjennom årene så får man litt trent blikk i hvor de kan være. Man er jo avhengig i at de som har satt ut stolpene har en fungerende GPS til å ta ut koordinatene ril QR koden.

Det var så mye vann i Krøderfjorden ved gamlehjemmet, at all sandstranden sto under vann. Men hundene fikk drikke seg utørste da.

 Jeg liker statistikk, liker å ha oversikt. Stolpejakt er egent statistikk og merker man kan oppnå ved å scanne stolper over så så mange meter, i forskjellige fylker, fullførte kart også videre.

Jeg har sikkert skjermdump fra tidligere år over oppnådde merker, men de har jeg ikke tenkt å leite etter. Det får holde med årets merker så langt. Stolpejakten er gratis og veldig enkel å holde på med. Har sett at såkalt turorientering har kommet med egne stolper flere steder. Skjønner ikke hvorfor noen må kopiere et konsept. Finn på noe annet isteden mener jeg.

, 

Merke nummer 

1 er besøkte grønne stolper

2 er besøkte blå stolper

3 er besøkte røde stolper

4 er besøkte svarte stolper

5 er besøkte kart

6 er fullførte kart

7 er besøkte stolper over 900 meter over havet

8 er besøkte fylker

9 er antall x 3 stolper i en kommune

10 er antall fullførte ekspedisjonskart

Stolpejakten lar seg kombinere med utfordringer og merker man får ved å tracke turer med Garmin klokke også. Greit å se hvor man har gått og hvor lang runden ble. Avstand varierer veldig fra kart til kart, hvor mange stolper de inneholder.

Lurte litt på om de hadde satt ut stolpene ved Kryllingheimen for at de gamle skulle ha noe å se på utenfor vinduet, eller om de ville vise fram et flott område.

Siden vi har startet med sommertid på jobben var jeg ganske tidlig på Noresund. Så når vi passerte barnehagen var det flere unger som sa hei. Ei jente på huska spurte til og med om hun kjente de hundene der. Nei du gjør nok ikke det svarte jeg. Det tvilte hun litt på. Spørs om hun hadde veldig lyst til å klappe dem.

Skyene løste seg mer og mer opp, det førte til at sola steika riktig så godt til tider.

Noresund Fjordpark har aktiviteter for store og små. Både bålpanne og bademuligheter.

Nok en anledning bød seg for en dukkert for jentene.

Varga kunne tenkt seg å slippe båndet så hun virkelig kunne aiert i vannet. 

Den klatresoppen her passer bra for Sofie til høsten tenker jeg.

Fint til rettelagt for turmuligheter. De har jo planer om nye leiligheter med skikkelig nær fjordutsikt. Der kunne faktisk jeg ha tenkt meg å bodd når jeg blir 110 år.

Om det er sti eller bru bryr ikke Varga seg noe om.

Så gikk ferden under riksveien og videre oppover i byggefeltet.

     

Det er endel huseiere som har sans for detaljer 

Jeg har sans for slik hage, men den er lite forenelig med full jobb og stor lyst på tur når sola skinner. En fin hage krever mye jobb.

Stolpene viste vei til en snarvei oppover i byggefeltet

Den gikk gjennom Knottland for å si det mildt.

Glad stien ikke var så lang. Vel ute på asfalten igjen kunne jeg pirke de bitte små svarte jævlene ut av ører og andre kriker de hadde gjemt seg.. Knotten biter skikkelig og er nesten ikke til å bli kvitt.

På haugen bak den gamle kroa var siste stolpen og vi kunne finne bilen og dra hjem. Jeg håpet på at dagen etter ble fri for ei regnskur, så jeg kunne slå plenen for andre gang i sommer, Det vil med andre ord si at det er på høy tid.