Tenk om alle dager var sånn

 

Jeg håper den tåler litt frost, for duverden som den blomstrer. Noen av dem begynner å bli litt avblomstret, men jammen er det mange som er på gang også.

Blir spennende å se hvor stor den blir til neste år. Jeg visste ikke at den blomstret engang når jeg kjøpte den. Jeg kjøpte den for de mørke bladene.

Overraskende nok så jeg at en av de nye rosene mine kom med knopper. Jeg trodde ikke at jeg hadde sett at de blomstret igjen før til sommeren. Men så feil kan man ta.

Ikke bare en knupp, men hele tre stykker.

Stemorsblomstene er også noen som tviholder på sommeren.

Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på onsdag, da lurte hun på om vi kunne hente Ludvig også. Ja vi kan det sa jeg, da må vi ringe mamma så vi får byttet bil med henne. Nei da trengte vi ikke å plukke opp Ludvig, for hun ville kjøre bestemorbil. 

Vi suser nå på litt vi da når vi kommer hjem. Vi er vel like glade i å være ute begge to, så det er bare sulten som får oss inn til middag.

Tix falt rett inn i rollen som mattester, akkurat som Vatga. Bella er ikke fult så interessert i grus og matlaging som de tre andre, så hun luffet av gårde ned på jordet.

Varga og Tix ble nøye instruert i hvordan denne matlagingen skulle foregå.

De fikk beskjed om å vente til kaka er ferdig før de får noe.

Ingredienser ble plukket både her og der. Hundene var helt sikre på at det kunne hende noe var spiselig.

Siste forberedelser før den skulle inn i ovnen.

Bordmanerene er ikke de helt store på disse to her.

Mosekaka som skulle være dessert ble litt tørr, så da var det ned i dammen som har rumpetroll på våren, for å samle sammen litt vann.

Varga og Tix ventet tålmodig før de forventet en utdeling av noe spisbart.

Imponerende hvor godt de hører etter på instruksene hennes. Ingen tvil om at hun har deres fulle oppmerksomhet.

Bella var tilbake etter runden nede på jordet.

Tix syntes serveringa tok i overkant lang tid, så han tok spaden i "sine egne hender". Da vanket det litt kjeft fra Sofie.

Kjeft liker Bella dårlig, så hun gikk for å legge seg litt unna "kjøkkenet"

Tix derimot hadde ikke gitt opp håpet om servering.

Barnebarnkos

 Selv om sommeren er over så var det riktig så varmt på onsdag når Sofie og Ludvig var hos meg. 

Det er et hardt liv å være småbarnsmor og måtte lufte hunden samtidig.

Jeg hentet Sofie i barnehagen, så kom Ingrid med Ludvig når hun skulle til Hønefoss. Jeg og Sofie holdt på nede i veien da hun kom, så Ludvig ble lempet av i veikanten.

Viktig å sjekke at båndet sitter skikkelig fast så bikkja ikke stikker av.

Merkelig nok ble ikke hunden fryktelig skitten av å bli dratt med nedover veien.

Varga tror alltid at det er noe som skjer når Sofie er i nærheten.

Og stort sett så gjør det jo det.

Vi gikk opp igjen og satte oss på krakkene under bjørka. Ludvig var litt tung å holde på over lang tid, så da var det greit å kunne legge han fra seg på bordet.

Ludvig koset seg litt i sola før vi gikk inn for å lage middag og kose oss før det ble bading til kvelds.

Ingen sak å passe disse to, snart er det overnatting igjen på dem.

Når jeg hadde kjørt dem hjem så ble det tannpussing på begge to.

Det har vært noen flotte solnedganger i det siste.

Bærtur på Stalla

 

Bærtur er en aktivitet som ikke er innen rekkevidde  for min tålmodighet. Men jeg trives bra med fotoapparatet for å dokumentere andres tålmodighet, eller aktivisere Ludvig. Patran hadde tenkt seg oppover, og da ble mye av helga tilbragt med Sofie og Ludvig.

Pink var overlykkelig for skautur setter hun stor pris på.

Det begynner å merkes at Pink begynner å bli en gammel dame.

Ting har ikke blitt som jeg har tenkt flere ganger i det siste, så da er det godt man ikke har noe problem med nye planer innen kort tid. Denne helga skulle jeg og Wenche Lill egentlig på hyttetur, men både en og to ting gjorde at jeg endte opp på bærtur med Patran, Sofie, Kenneth, Ingrid og Ludvig på lørdagen. 

Ludvig hadde sovnet i bilen på vei til Stalla, så jeg ble sittende å lese ved bilene i påvente at han skulle våkne.

Litt skeptisk til bestemors nye påfunn. Det gjelds å ta bilder tidlig i turen er min erfaring. Både jeg og unga blir som oftest ikke helt reine veldig lenge.

Men det er ikke så vanskelig å lokke fram et lite smil på denne gutten. 

Utforsking av både lyng og bær var en ny opplevelse for han.

Godt han er vant til litt hundehår, for reinsdyrskinn røyter like mye som bikkjer.

Ikke lenge før denne krabber avgårde og ikke er like enkel å få tatt bilder av.

Sofie er veldig flink til å posere foran kamera, så når hun i tillegg får ta med seg Ludvig på bildene, da kan hun holde det gående til Ludvig er trøtt eller sulten.

Siden Ludvig hadde sovet, så var vi egentlig på utkikk etter Ingrid. Vi regnet med at han snart begynte å bli sulten.

Det var flere som var sultene, så det ble skolebrød ved bilene. Alle hadde vel puttet et blåbær eller to i munnen underveis. Til og med Ludvig.

Ingen sak å være på tur med disse som er så fornøyde på tur.

Det er ikke bare tobeinte som koser seg på tur.

Med fulle mager var de andre klare for å plukke mer bær, det var ikke jeg og unga. Så da ble det en ny runde med fotoapparatet isteden.

Ludvig fikk påfyll av blåbær og han smattet fornøyd.

Sofie har mange ideer når det gjelder fotografering.

Tankefulle er de til tider

Det ble mange flotte bilder av dem denne dagen

Vi fant Ingrid og satte Ludvig hos henne for å fylle på med litt melk etter all blåbæra.

Da ble det praktisktalt opp fra Sofie.

Alle skulle hatt en sterk pappa som står klar til å ta imot.