Tassen på besøk

I helga var det mye besøk hjemme, alle ungene stakk innom og jeg var barnepike for Sofie og Ludvig. Tassen var her mens Merethe og Marius var på marked i Hønefoss før Sofie og Ludvig kom for overnatting. 

Da må man ta seg en tur ut på jordet for å få ut litt energi på de firbeinte. Det var ikke det beste været, så vi passet på når det ikke regnet noe særlig. For det var ei vår helg.

Det var Varga og Tassen som virkelig tok av i helga. De leiket ganske jevnt når de var ute.

Tassen ble helt utslitt etter helga og sov til i dag.

Klart det er gøy å ha noen å leike med når man bor helt aleine som firbeint. Tassen har sporing på seg, for han bor sånn til at han må gå i bånd der. Da er det greit å ha oversikt om han skulle finne på noe.

Det merkes på mine også når det har vært ei helg med mye besøk, om de er to beinte eller firbeinte.

Det er ikke bare Tassen som tar styringa, Varga setter pris på leiking hun også.

Snøen la seg langt nedover i lia, så jeg forventet nesten at det hadde kommet litt her også. Men det var kun sludd en liten periode.

Jeg gikk litt bortover jordet for på gårdsplassen var det ganske klinete etter alt regnet.

Da var det full fart fram og tilbake noen ganger.

Varga var forholdsvis nybadet, men nå kunne hun trengt et nytt bad.

Varga lar seg ikke plukke på nesa av små gutter, så han får litt så øra flagrer innimellom.

Da prøver han å smette unna.

Ei lita drikkepause i grøfta trengs innimellom.

Hvor mye man enn prøver

Så ble det alt for raskt vinter i fjellet i år. Jeg har vært optimist og trodd at den blir borte igjen. Hver dag har jeg tittet på web kameraer på nettet, men det blir ikke mindre snø i veiene, så da er det mer enn nok snø å vabbe i i terrenget.

Det har vært mye de siste dagene, og ikke alt trenger å skrives om. Men nå blir det litt blogging og bilder igjen. Planer for helga er lagt, så nå håper jeg bare at Hr Yr har bestemt seg for å ikke endre det været denne gangen.

Her er ikke snøen kommet ennå, men siden jeg har lagt om til vinterdekk så kan jeg egentlig ta turen dit jeg føler for. Jeg har funnet et turmål på Instagram som jeg og Helle har planer om å utforske det territoriet på lørdag. Tur blir det i det minste, om det blir den vi har tenkt eller om det blir et annet sted gjenstår å se.

Jeg syntes det var givende å ha et turmål i år, alle toppene i Mikkelløypa, som jeg klarte å fullføre. Så jeg tror jeg skal ta utgangspunkt i Fjelltoppjakten og plukke alle toppene i noen kommuner i 2027. Det er endel kommuner jeg ikke mangler så mange topper i, så jeg nøyer meg ikke med kun en kommune tror jeg.

I Hole har jeg igjen kun Mørkereiåsen. I Flå har jeg igjen Anfinnsnatten, Kollenatten, Kraknatten, Sørbølnatten og Trøgaseternatten. Ringerike tror jeg ikke jeg skal satse på å fullføre i 2027, for der har jeg igjen hele 17 topper. Krødsherad skal jeg klare, der er det kun igjen Augunshaug og Ravnås. For Fyranflaget skal jeg og Nina til på søndag.

Hvis ingen tok deg inn i en trygg armkrok da du var liten, eller lot deg krype opp i et varmt fang og bare være liten. Ingen som sa «det går bra, jeg er her». Ingen som tørket tårene dine og fikk deg til å kjenne at du er bra nok. Akkurat som du er, med alle feil og mangler. Da måtte du jo finne ut av det selv. Du lærte at det var tryggest å ikke vise at du hadde det vondt. At du ikke skulle være til bry. At du måtte klare deg selv.

Og det har du fortsatt med. Helt til i dag. I dag er du den som klarer alt. Den alle kan stole på. Den som trøster alle andre. Og når det blir tungt, tar du det alene, akkurat som du alltid har gjort. Det kan se ut som styrke. Men ofte er det en gammel måte å overleve på. Gamle sår som aldri fikk komme ut, og som kroppen din har holdt på for deg helt siden den gang. Det er derfor høyfungerende utbrenthet ikke bare handler om for lite hvile, eller mye stress og ansvar.

Det er så vanvittig mange av oss som går rundt sånn. Som ser "fine" ut. Som leverer. Som møter opp. Som får ting gjort. Men som inni er helt tomme. Så la oss snakke om hva høyfungerende utbrenthet egentlig ER. Vanlig utbrenthet? Du kollapser. Du klarer ikke mer. Verden ser det. Høyfungerende utbrenthet? Du fortsetter. Du leverer. Du smiler. Men inni deg er alt kaos. Du har lært deg å prestere gjennom smerten. Du har lært deg å fungere på tomgang. Du har lært deg å se "normal" ut, selv når alt skriker inni deg.

Det er litt sånn livet kjennes ut til tider når jeg har turplaner også sier Hr Yr regnvær, snøvær og bare driten. For å være ærlig så skal det ikke mye motgang til innimellom før det kjennes ut som verden kolapser og alt legges i grus. Jeg må ha noe å se fram til og på en måte så er en tom kalender en meningsløs kalender.

Høsten er min fineste årstid, men jeg er avhengig av fint turvær. I dag er det 6,5 år til jeg har min siste arbeidsdag, da er jeg pensjonist. Gleder meg til å ikke sitte inne for å se på flott turvær utenfor.

Jeg forventer ikke snø her ennå, men det er begrenset hvor lenge det er høstfarger å ta noe bilder av. Med regn som bøtter ned og til tider vindvær så forsvinner døde blader ganske raskt.

Men enn så lenge så holder de stand.

Håper ikke det blir raskt vinteren i lavlandet, for da kan dette bli en seig vinter å komme seg gjennom.

Det er nesten uunngåelig å ikke ta turen ned til elva når man er ute med kamera.

Helt overraskende så kom vi over masse kantareller.

Overraskende lite kantareller rundt her i år, i forhold til det det har vært tidligere.

Det ble endel fine bilder av Varga denne dagen.

Bella dilter mest hakk i hel

Det har vært mye røde høstfarger i år.

Geiteramsen er ivrig på å få spredt frøene sine

Rundt her så er det vel bare bjørka som er gul

Vi har satt utigjen viltkameraene, men det har ikke kommet noe varsel på nye bilder. Det er ikke sikkert at hele elgfamilien har overlevd hittil i jakta.

Bella er lite interessert i å posere, men hun kunne jo til nød sette seg

Et hundeliv

 Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var lærer så jeg kunne ha høstferie. Men isteden for fri så har jeg tatt på meg litt ekstra jobb isteden.

Det var en som omtrent gikk ut av sitt gode skinn når jeg svingte inn på gårdsplassen etter jobb på tirsdag. Han og Mumi hadde havnet ut i hundegården når bonden og bondekona dro på ferie. Mumi hadde allerede blitt hentet innen jeg sluttet på jobb, så han følte seg nok helt glemt.

Det var rett bort til bilen for å han hadde ingen planer om å være hjemme så det ut til. Jeg hentet maten hans og så bar det hjemover til jentene. De satte også pris på litt besøk. Greit å ta en runde nede på jordet så de får løpt fra seg litt energi. Jeg hadde igjen fårikålrestemiddag som bare var å varme opp, så det hastet ikke med middag.

Varga setter også stor pris på besøk. Bella er ikke fult så gira på leiking lenger, men det glimter til noen ganger.

Tix hadde runde på runde på jordet, så det ble litt filming for å oppdatere bonden og bondekona. Jeg setter pris på litt oppdatering hjemmefra når noen passer mine hunder, så da yter jeg litt når jeg er dyrepasser også.

Ikke at jeg tror de er bekymret, men litt informasjon er aldri feil.

Graset har ikke vokst mye siden de slo, men kløveren blomstrer som aldri før.

Det er ikke lite energi som skal ut, for å si det sånn. Eller så er det bare hans måte å vise hvor glad han er for å være tilbake her. Det er ikke så lange tiden siden han var her sist.

Det er gøy med hund som er så lydig, men kan nærmest hviske navnet hans så snur han trill rundt og er ved siden av meg tvert. Bella og Varga kommer de også, sånn etterhvert iforhold til han.

Jeg satte kursen ned mot elva, for jeg tenkte kanskje de var litt tørste etter all løpinga.

Han skjønte hvor vi hadde tenkt oss, for han badet jo tross alt sist. Men da var det sommer iforhold til nå.

Ja du gjettet sikkert på at det kom mange bilder av border collie i dag? Kan jammen hende det kommer noen i morgen også...

Bare å nyte slike dager.

Det er idyllisk nede ved elva på høsten når vannet er blikk stille og trærne speiler seg.

Tix poserer som han aldri har gjort annet. Utrolig hvor raskt de lærer å stå rolig når de ser at jeg tar bilder.

Varga lot seg ikke lokke ut i elva, til tross for at Tix iherdig prøvde å få henne med seg.

Svømmeferdighetene ligger på samme nivå som i sommer. Det var mye spruting nå også.

Etter badet så var Bella også med på runddansen deres.

Det ser verre ut enn det er med åpen munn og tenner som skinner i sola.

Bella bjudar på til tross for at hun er passert 7 år

Det er nå man ser hvor treg hun er i vendinger iforhold til de to som både er yngre og lettere i kroppen.

Det ble da noen flotte bilder iløpet av turen

Dette blir noen trivelige dager framover.