Tassen på bootcamp

2. påskedag ble det besøk fra Nannestad. Tassen, Varga, Hailey og Bella fikk en times tid i skauen og på jordet før jeg slo meg ned i en stol på verandaen med ei bok. Ikke så enkelt å finne en lun plass, men jeg kunne sitte i bare genseren og kose meg mens hundene fortsatte leiken.

Jentene var ikke vonde å be da Tassen stakk innom for et par timer med bootcamp. Merethe og Marius skulle hilse på Lykkeliten, så da var det bedre Tassen hoppet av hos meg, enn å aktivisere Pink inne der.

Han hoppet ut av bilen og hadde ikke øyne for Marius og Merethe lenger. Jeg gikk for å ta på meg støvler og jakke så de kunne fortsette aktiviteten sin.

Bootcamp er en intensiv, variert treningsform inspirert av militær trening, ofte gjennomført i grupper utendørs eller i studio med en personlig trener. Det kombinerer styrke-, kondisjons- og funksjonelle øvelser for hele kroppen, med fokus på motivasjon, samhold og rask progresjon.

Det er ikke så enkelt å holde tritt med tre jenter når man har mye å snuse på i jordekanten. Det er ikke mange dagene siden jeg var der med Bella, Varga og Hailey, så de hadde gjort unna snusinga lenge før Tassen var halvferdig.

Jeg venter ikke, jeg forventer at hunder følger med når vi er på tur,

Jeg skjønte han kom til å komme i full fart da han ikke så oss. Så jeg gikk akkurat ut av synet for han og sto klar med kamera.

Det var i allefall ikke innsatsen det skulle stå på for han.

Det gikk så vannet sprutet til alle kanter

Snøen hadde smeltet, men det var såpass hardt i bakken ennå at det ikke hadde trukket ned i jorda.

Det var en som var lykkelig når han hadde tatt igjen Bella.

Varga hadde passert for lenge siden, hun liker å være først i løypa.

Hun har klart å holde seg forholdsvis rein etter at Patran vasket henne i påsken.

Nede i elva tok Bella et bad, men det stilte Tassen seg totalt uforstående til. Nei han ventet godt inne på land.

Nå er det skikkelig vår, for nå har hestehoven dukket opp på måsasia.

Ingen bootcamp uten motbakketrening

Tassen mente det var innafor å hvile da.

Men tenk så feil man kan ta, jentene var nemlig ikke slitne. De er jo vant til å kunne løpe i havna så si hver dag. Kjempekjekt med et gjerde mot utmark. Da er det bare å løpe fritt til man har mest lyst til å inn igjen.

Tassen så lengselsfullt ned på verandaen, tror egentlig han hadde fått dosa si for en stund.

Da jeg satte meg på verandaen var det ikke lenge før de lå strøkne og snorket alle fire. 

Tassen blir sliten

 

Merethe og Tassen kom på fredag og lå over til lørdag. Det skal ikke mer enn et døgn til før alle hundene ligger helt strøkne og snorker når de har blitt aleine igjen. Tassen er ganske ivrig på kattene, så de puster lettet ut når Tassen forsvinner inn i bilen igjen.

Det er ikke bare Tassen som er vant til å bo aleine som er sliten etter sånne dager. Mine ligger og snorker ganske jevnt de også når Tassen har dratt hjem.

Tassen begynner å bli stor gutt på nesten 44 kilo, så da er det greit at han trives med andre firbeinte.

Det er en skikkelig muskelbunt som setter fart oppover snøhaugen.

Varga setter stor pris på leiking, det er ikke så ofte hun får lurt med seg Bella på leik.

Tassen har lært seg å snødøype de andre hundene

Bella setter ikke så stor pris på det, så hun holder seg stort sett på beina.

Når de har vært ute og leika en stund, så er det mulig med litt poseringsbilder. Men man må være rask, de har ikke tid til å sitte rolig så lenge om gangen.

Pust i bakken

Men så fort Bella ruller seg i snøen så er han på plass

Snø og hunder slår aldri feil

Så kommer Varga og det er full fart igjen.

Jeg kastet noen snøklumper nedover jordet, da var de ikke seine om å kaste seg etter.

Det er ikke mye snø igjen på jordet heller nå.

Tassen er omtrent like rask som Varga

Men hun har mer trening i å løpe i snøen, enn det han har.

Men de mistet snøkladden av syne, så da ble det stopp på farta.

Før han trodde han så den

På vei inn igjen så ble det veien. Den har begynt å tørke opp litt.

Men det hjelper ikke stort når selve gårdsplassen er svømmebasseng og kline. Der tørker det ikke opp før tælan går og vannet kan trekke ned i bakken.

Hailey danner stort sett baktroppen.

Brått dukker de opp

 

Når man er ute å kjører bil, er det best å ha ett øye i vegkanten og ett øye på veien. Jeg var en tur hos Merethe og Marius en ettermiddag. Må jo hilse på Tassen, har jo ikke sett han siden jul. Patran kom en tur denne helga også, Kennet, Ingrid og Sofie kom på middag på lørdag sammen med pappa. Da endte det opp med at Sofie ville overnatte hos tante. 

Lørdagen varmet sola godt, da tok jeg og Patran med oss hundene en liten tur på andre siden av elva. Da gikk det nesten fire kilometer uten problemer med knærne på kvelden eller dagen etter. Endelig betaler det å holde seg i ro litt. På søndag ble Sofie kjørt hjem. På tilbakeveien kjørte jeg og Patran innom fjøset en tur. Det hadde kommet kalver og det var på tide å klippe sauene., så da gikk den dagen også. 

På vei hjem fra fjøset så fikk vi se to rådyr som sto i veien før de hoppet nedover jordet. Jeg rakk å ta bilde av dem, i og med at Patran kjørte. Det ble en stopp, men de vil gjerne litt lenger nedover jordet for å holde avstand.

Store flotte dyr som har holdt sammen helt siden jakta. Jeg har sett dem jevnlig på nesten samme stedet et halvt års tid.

Fen bakerste stoppet når vi stoppet bilen, men det var ikke lenge hun ble stående før hun bykset etter den andre.

Overraskende mye snø på jordet. Det virker ikke så my når man ser på brøytekanten langs veien.

Et rådyr er ikke så kortbeint egentlig

Nå har Vy sluppet billetter til Bergen, så nå har jeg kjøpt seteplasser til oss både til Bergen og ril bake igjen. Booket hotell og jammen har jeg funnet endel vi skal rekke iløpet av disse dagene. Nå er det bare å håpe på oppholdsvær. Har vært i Bergen noen ganger og da har det vært helt greit vær. Sist jeg og Patran var der var i 2014, så det er 12 år siden omtrent når vi drar tilbake.