Snøen lavet ned hele helga

 

Patran plukket opp Sofie på lørdag og da ble det en dag ute i snøen for alle sammen. Varga var raskt borte i verandadøra når hun hørte bilen kom.

Til og med Oliver fant ut at han skulle være med ut i snøhaugen.

Pappa kom også ut en tur og det ble funnet fram både snowracer og spark. 

Så var det bare å finne en bakke man kunne ake i. Siden ingen hadde akt på jordet, så ble det nedover veien der det var brøytet i det minste.

Så kastet hun seg på kjelken og satte utfor i snøværet

Da var det bare for tante og hundene og løpe etter. Veien opp hit er det lite trafikk på, så da går det greit med litt aking.

Så var det samme farten tilbake til meg for hundene. De lå utstrakte hele kvelden når vi kom inn igjen. Både aktivitet ute og besøk i helga leiter på.

Flaks med en sterk tante så man slipper å gå opp igjen hele bakken.

Det har kommet endel snø her, men det blir ikke så mye ut av da den er veldig lett, til tross for store flak.

Varga storkoser seg i snøhaugen.

Neste runde fikk tante kov å sette på nedover også. Det ble god fart på slikt føre.

Bella ga opp å løpe etter etter tredje turen, Da skjønte hun at vi ikke skulle lenger tur enn opp og ned bakken.

Jeg fant fram den gamle snørydderen som jeg hadde kjøpt til pappan hennes da han var liten. Så da ble det ryddet bort litt snø.

Jeg var flink og holdt meg i ro på gårdsplassen som fotograf. Om jeg er flink i noen uker til så kanskje jeg blir kapabel for kjelkeskliing seinere i vinter. Snøen på gårdsplassen blir samletien haug under bjørka. Der hadde ungene snøhule når de var små.

I helga ble den haugen til akebakke. Da var det ikke så langt å gå opp igjen for å ake en gang til.

Når man leiter i gammelt akeutstyr så dukker det opp både det ene og det andre.

Dette gikk raskt ned bakken og jubelen sto i taket.

Det ble ikke med bare en eneste gang. 

Det er kjempegøy å ake, jeg var mye med ungene når de var små. Så jeg gleder meg til å kunne skli litt i vinter også.

Det var en bratt side, og en side som ikke var fult så bratt.

Ikke før hun var akt ned så var det å klatre opp til toppen igjen.

Uhei som det går

Jeg skjønner ikke de som ikke liker vinteren jeg.

Til og med Varga fikk ake en tur.

Overlykkelig når de var i bunnen.

Noen små justeringer trengs på toppen

Jentene gikk over til snøbrøyting når jeg gikk inn for å starte på middagen. Sofie hadde bestilt kjøttkaker til middag.

Snart ble det nesten snøfritt av den nye snøen som hadde kommet på gårdsplassen.

Når Oliver skjønte jeg skulle inn igjen, var han ikke sein om å slå følge.

Rescue 911

Det har kommet litt snø her, men i dag har det regnet. I morgen skal det bli sol er jeg lovet, så da håper jeg at snøen blir liggende og at det ikke blir holke.

 I min ungdom så gikk det en serie på tv som het Rescue 911, "911, what's your emergency?" Tror jeg har sett alle de episodene. I dag så skulle jeg bare fly litt drone mens det ennå var lyst. Jeg syntes at jeg var blitt riktig så flink til å fly etter at vi var på Langvannet og fløy. 

Jeg er vel blitt ganske flink til å bli roligere, men jeg er visst ikke særlig god mener andre. Men jeg er mye roligere enn jeg er vant til, men aktiv i forhold til hva andre regner som et rolig liv. Nå har det gått 7.5 uker siden jeg falt på isen, MR viser at det er skader på leddbåndet på innsiden av knærne, så da er det vel bare å vente.

Men så googlet jeg og da var det vanlig med litt opptrening for å styrke. Har du søkt opp på nettet øvelser for å styrke leddbånd i knærne? For å si det sånn så hadde jeg vel ikke klart mange av de øvelsene før jeg skadet knærne. Og skal jeg til noe fysioterapeut med de øvelsene, så kan jeg vel trene meg opp selv. Jeg klarte meg helt fint med opptrening seg etter at jeg brakk ankelen for mange år siden. Med skruer og en plate, så gikk det vel omtrent ett år før jeg kunne gå vanlig ute å halte.

Så da tusler jeg litt rundt da, for jeg har jo tatt et par langturer etter etter jeg falt. Ja for med en holdning som er "Det går sikkert over snart" "Det er da ikke så vondt heller"  Men som så ofte før, så har jeg hørt "alle er ikke som deg" Nei for hadde alle vært det, ja så hadde verden vært et enkelt og ukomplisert sted. 

Det kommer kanskje av at når jeg fikk føflekk kreft og fikk vite at jeg måtte fjerne mer av armen etter at jeg hadde fjernet føflekken. Når du har hatt kreft så er det en evig strøm av venting på resultater etter sjekker. I starten er det sjekker hver tredje måned forskjellige steder. De avtar litt etter litt i hyppighet, men det varierer etter hva slags type de får. 

Da var det også aktivitet som gjaldt for å få bort fokuset fra det en ikke vil tenke på. Merker jo det at om ting er tungt eller ting jeg ikke liker, så er det fysisk aktivitet som gjelder, Man lærer raskt å presse seg på en måte, så da får en vel økt smerteterskelen sin. Man får satt livet litt i perspektiv og henger seg vel ikke så mye opp i bagateller, men heller vesentlige ting. 

Så hver gang jeg blir hindret i å være aktiv så blir jeg veldig rastløs og tålmodigheten er ikke lang fra før, og nå er den vel fraværende. Jeg kjøper billetter for å ha noe å se fram til. Det har vært mye Murphys lov i mitt liv. Murphys lov er et humoristisk prinsipp som sier at "alt som kan gå galt, vil gå galt". Loven stammer fra 1949 etter at ingeniøren Edward A. Murphy Jr. erfarte en feilmontering av sensorer under et rakettprosjekt, der den eneste måten å montere dem feil på, ble valgt. Den uttrykker frustrasjon over uforutsette problemer og «tingenes iboende jævelskap», og har mange varianter, som at brødskiven alltid lander med smørsiden ned, eller at køen ved siden av alltid går fortere.

I dag var ikke noe unntak. Jeg skreiv meg litt bort fra introduksjonen om droneflygingen min, men den endte her et sted i dag.

Jeg så den ikke når jeg så opp i furua, ikke så jeg den under furua heller. Jeg fant ut at om jeg klatret opp i en lang stige så hadde jeg sikkert detti ned om jeg hadde klart å klatre opp til tops. Stige er ikke mein sterke idrettsgren for øyeblikket.

Klokka var ikke mer enn at jeg kunne rekke at Kenneth stakk innom når han passerte på vei hjem fra jobb. Jeg ringte og han var hjelpsom og ville ta en stopp på veien hjem.

Kenneth kom og bar bort stigen. Dunket i furua, snøen røss i bakken, men ikke drona.

Hvordan skal man se en håndfull grå plastikkladd i dette her?

Kenneth gjorde en iherdig innsats i snøhaugen...

Kenneth koblet til kontrollen til Drona for å prøve å få kontakt med den, men om den er ødelagt, eller om batteriet har fått seg en dytt så det har hoppet ut av hakket sitt vet vi ikke, men siste kontakt er her:

Så er det  bare å håpe på at jeg finner den når det blir dagslys igjen.

* *

Julaften

 

Når man har hunder kan man ikke bare sitte inne om det er julaften. Ikke bare nyte godteri og julefilmer på tv. Nyte god mat og drikke, fyr i ovnen og boblebad.

* *

Tassen er hakk i hel, stort sett

Vi skulle dra til Kenneth og Ingrid i tre tiden for å feire julaften, så hundene trengte god lufting før vi skulle gjøre oss i stand.

Nissen hadde med noen gaver til alle sammen så vi hadde nok vært skikkelig snille i år.

Noen som setter skikkelig pris på gaver,

Det var mange store gaver i år

Når alle var fordelt så skulle de pakkes opp.

Fire generasjoner samlet på julaften, det må foreviges. Ikke så ofte vi har  pyntet oss alle sammen.

Lykkelig liten familie

Heldige meg som får tilbringe tid med henne. Vi skal nok finne på mye morsomt til neste år også.

Men først skal vi nyte romjula.

Når vi kom hjem hadde hundene holdt fortet dem.