Hjemme fra ferie

 

Kattene hadde holdt seg hjemlig. Kenneth hadde vært innom for å vanne planter og drivhus. Patran hadde kommet på fredagen, så det hadde vært folk i huset jevnlig. Kattene stortrives i den store eskehuset de har fått på verandaen isteden for pavliongen som knakk sammen. 

Mår en har fått landet litt så ble det en runde i hagen for å se hvor mye som har begynt å blomstre mens jeg hadde vært borte ei ukes tid.

Varga dilter i beina mine hele tiden uansett om vi er hjemme eller borte. Klart hun må være med på sjekkerunden når vi er kommet hjem igjen.

Markjordbæra hadde virkelig blitt moden.

Jeg hadde trodd irisen var avblomstret, men de sto mannsterke ennå.

Vepsen hadde flyttet inn i fuglekassa, så der ble det gjort kort prosess. Veps er jeg ikke særlig begeistret for.

Det var ikke bare på ferieturen det var tunge mørke skyer på himmelen som truet med regn.

Disse tre var glade for at ferien var over og hverdagen startet igjen. Da ble det besøk av Sofie og det ble tur på Sokna med Virre. Da er disse fornøyd.

De var hyggelig turselskap

Det er ekstremt mye blomster som blomstrer alle steder nå. Jeg burde egentlig tatt med Varga på bytur alene, det er det en god stund siden vi har gjort.

Ringblomstene har blitt store mens jeg var borte, de er sådd litt i overkant tett i denne potta ser jeg.

Druene hadde virkelig blitt store, Tomatplantene måtte bindes opp. Kommer det tomater på alle de blomstene de har så blir de tunge i toppen.

Det var ikke bare markjordbæra som hadde funnet ut at det var på tide å bli moden.

Solbær blir det endel av. Stikkelsbær blir det ikke noe av, for den gikk under plenklipperen når jeg slo gresset på torsdag. Må innom Hageland og kjøpe et par planter av dem.

Bjørnebær blir det også noen håndfuller av.

Blåbærkjærret ser også ut til å komme med mye bær.

Det nye løytnantshjertet mitt blomstrer, hadde ikke trodd det ville blomstre i sommer for det er så lite.

Tistilen blomstrer og da kommer disse rare billene flygende og blir der resten av sommeren virker det som.

I jordekanten blomstret geiteramsen villig

Disse blomstene kan du plukke og lage saft av.  Klart med 2 liter vann og 14 deciliter sukker så er det ikke akkurat noe slankedrikk.

Smørblomsten har forvillet seg inn i alle bedene mine. De er jo litt fine, så de blir jo ikke luket vekk. Snart så tar de vel over det meste de ikke egentlig var beregnet å vokse opp.

Noen få bringebærroser har kommet. De holder det gående helt til frosten kommer, så egentlig minner de litt om høsten.

Når jeg kom hjem fra ferie gikk jeg opp i skauen for å hente minnebrikka på viltkamera. Jeg hadde fått mange varslet på telefonen, men alt for mange av bildene var av busker som leer seg. Der det står nå får jeg heller ikke kamera til å filme. Så jeg må nok flytte det dit jeg hadde det først for å få til filmingen. Der var det heller ikke så mange buskene som forårsaket bilder i hytt og pine.

Rådyrsimla har ennå ingen kalv på slep, så jeg tror ikke hun har fått noen unge i vår.

Bare å nyte de to siste månedene av sommeren...

* *

Marius fremmer anleggsmekanikeryrket

Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...

Grøftekanter i solnedgang

Når jeg er ferdig på jobb om dagen så er det en runde for å sjekke dyra jeg har oppfølging med når de er på ferie. Siste stopp er da vannpåfylling hos væra som går ved kirkegården. Etter det så er det hjem for middag og en liten dubb på verandaen. Det er så godt å sitte å sløve litt der før sola er på vei ned og det er levelig temperatur for en runde med hundene.

Det er kjekt med en runde rundt hengebrua, passelig lang og litt sosialisering for Varga om vi møter noen. Alltids flere som går den runden. Hvilken vei jeg går den varierer om Oliver stiller opp for å være med eller ei. Er han med må jeg gå utover til Veme først, da gir han opp før jeg skal krysse hengebrua og riksveien.

Ser det er flere som lurer på hvor jeg får all energien fra og at jeg orker alt jeg holder på med. Jeg tror det kommer av at jeg kun gjør ting jeg har lyst til. Jeg har kuttet ut alt jeg ikke liker og ikke trives med, kuttet ut aller energislukene i livet mitt. Utrulig hva man får til når man nyter livet.

Hailey og Bella har dratt i gang med løpetid. Det passer bra at de så si er helt ferdige når vi skal på tur til Telemark. Håper Varga holder tett til vi kommer hjem igjen, eller hun starter opp iløpet av få dager. Det blir gjerne litt gris første løpetiden, før hun lærer å vaske seg litt oftere enn vanlig reinhold.

Er det mer prestekrager i grøftekantene i år enn tidligere år, eller er det bare jeg som legger mer merke til dem i år?

Det er hyggelig på tur når man kjenner lukten av nyperosene lang vei før man passerer dem.

De begynner å fallere litt, men humlene er fremdeles iherdige etter de siste restene av nektar.

Det er ikke få blåklokker i veikanten heller.

Før turen ble det kloklipping på hele bunten. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg klippet dem, men jammen var de blitt skikkelig lange igjen. Varga har fått samme vanen som de andre. Når jeg henter klotanga og setter meg på golvet så kommer de og legger seg rundt meg for å få klippet klør. Det handler jo bare om å gjøre det ofte nok så det blir en vane.

    Geiteramsen har begynt å blomstre, så humlene får stadig nye steder å sanke nektaren sin.

Byggåkeren har satt aks, om en måneds tid vil den endre farge når den er moden og det er på tide å treske den.

Turen tar jo litt lenger tid når man skal stoppe å fotografere da. Men man skal jo kose seg her i livet.

Alt til sin tid sier dem, men sommeren i år besto av to uker i mai. Nå har vi startet på den andre sommermåneden etter kalenderen, nå vil jeg ha litt sommer etter gradestokken også. 

Dette kan man vel kalle landlig perspektiv

Alle gårder skulle hatt sin egen flaggstang.

Det er bare å nyte synet, for de lukter ikke særlig godt

På de 100 meterne vi gikk langs riksveien kom det ikke en eneste bil. Fellesferien har jo ikke startet ennå.

Det husker litt i hengebrua når vi går over

Solnedgangen nærmer seg med raske skritt. Ikke sikkert vi rekker hjem før sola er forsvunnet bak åsen.

Det er en landlig runde, og denne gangen møtte vi ingen andre som gikk. Bare et par sykkeligster, en på rulleskøyter og et par motorsykler.

Virker som om humlene er ganske altspiselige av hva de velger av blomster

Det har vært mange flotte skuer om en følger med på himmelen i kveldinga

Man kan jo ikke annet enn å nyte slikt

Vi rakk de siste solstrålene opp bakken hjemme

Takk for at du ble med på tur bygda rundt. På gjensyn...