Hverdagen har senket seg

Det har vært mye feriering i august, så da er det godt å kunne være litt hjemme. Men brått dukker det opp noe som er spennende, eller interessant, så brått er man borte igjen. 

Men det har ikke blitt turer med overnatting. Det hjelper mye å komme hjem og sove i egen seng. Da kan man stå opp tidlig og legge seg seint.

Kattene er vel de som setter størst pris på at jeg er hjemme igjen. Her en morgen var det bare 3 grader, så da er det godt for dem å komme inn i varmen om natta. Når jeg har vært borte så har jeg stengt av med grind på verandaen, så de får ha maten sin i fred for andre dyr som kan snike seg opp på verandaen. 

Der har de en stor pappeske med både puter og tepper i. Så de har det både lunt og varmt der så lenge det ikke er kuldegrader i det minste. Er jeg horte om vinteren så er de inne hele tiden.

Tror ikke de er langt unna, de stiller opp når de hører bilen, eller når de hører hundene bjeffe når de blir sluppet ut på morgenen.

Rosene begynner å bli litt avblomstret. Den gule har ikke en eneste blomst igjen.

Jeg har begynt å samle frø, både av blomkarsen og av ringblomstene.

Nå er kveldene begynt å bli mørkere. Når klokka er blitt halv ni er det mørkt. Det er ikke så lenge det går ann å dra på tur etter jobb om det er litt lengde på turen ute i skauen.

Det ble nytt kamera på meg, ikke helt det jeg hadde tenkt meg,men det ble veldig bra tror jeg. Ikke så lite og anvendelig som jeg opprinnelig hadde tenkt meg, men fant en løsning som jeg tror vil fungere på tur. 

Så nå blir det endel bilder framover for å bli kjent med kamera og med innstillingene.

En ettermiddag fikk jeg besøk av ei gresshoppe på verandaen.

Det var ikke ei bitte lita ei, men ei skikkelig gedigen grønn løvgresshoppe.

Det fine med høsten er at du kan få noen flotte soloppganger når klokka ringer når en skal opp på jobb.

Snart er det bekk mørkt når klokka ringer. 

Humlene har ikke tatt høsten ennå, de jobber virkelig iherdig på de siste blomstene.

Det er mange forskjellige humler som er her, så da er vel levevilkårene optimale da.

Noen få blomsterfluer er fremdeles aktive.

Rognebæra begynner å få riktig farge.

Men fremdeles ganske oransje, enn så lenge.

 Flokken har blitt mindre og det merkes. Uansett hvor mange det er så merkes det. Det vil alltid bli en manko. Det blir ingen ny i flokken med det første. Jeg synes det er greit å ha bare to. Bella er bare 7 år, så jeg har mye hund i flere år der. 

Men man skal aldri si aldri, dukker det opp noe som frister så blir det brått tre igjen. Når man har bare to så blir det flere lengre turer til høsten tenker jeg. Ja om denne høsten ikke regner bort da. Jeg håper på en flott høst, jeg har flere turplaner jeg kunne tenke meg å få gjennomført.

Nå som det ikke er så varmt er Bella i hundre når hun er på tur igjen. Om en liten stund er båndtvangen over og sauen er ferdig sanket på fjellet. 

Jeg holder fremdeles på med å teste det nye kamera, så jeg blir vel kanskje bedre på sikt.

Nå har det gått en stund siden bildene tatt før jeg så på dem, så nå husker jeg jo ikke helt hva jeg har brukt på de forskjellige bildene. Men jeg kan avsløre at ikke alle ble like vellykket, så da ble jeg vel ikke særlig smartere. 

Humlene blir fremdeles bra, så det har jeg tydeligvis lært meg.

Prestekragene blomstrer for gang nummer to i sommer.

Akeleiene blomstrer fremdeles

Klematrisen er like fin nå som når den blomstrer.

Jeg høster stadig inn fra drivhuset. Nå er det bare tomater igjen der, som jeg kan plukke inn. Druene og Squashen var de siste for i år.

Første overnatting for Ludvig

Jeg tro til og var veldig hjelpsom sist helg. Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på fredag, kjørte henne hjem for å bytte bil med Ingrid og Kenneth slik at jeg hadde sete til Ludvig også. Så kjørte vi hjem og kunne starte badesesongen på verandaen. Søndag var jeg med Merethe på marked på Lillestrøm, da hun hadde salgsbod. Det kommer en annen dag.

Varga har ikke glemt fjorårets opplegg med bading på verandaen. Da skal det sprutes og slenges vann i både kopper og bøtter.

Sofie er like glad i å spise ute som det jeg er, så vi spiser ute så sant det er vær til det. Store jenter spiser sjøl og kjøttkakene gikk ned på høykant.

Ludvig tok livet med ro i vogna så lenge. Det ble mye soving i vogna på verandaen iløpet av helga. Tror fossesusen gjør ungene søvnige der. Jeg blir trøtt selv jeg om jeg legger meg der etter jobb, når jeg er ferdig med middagen.

Merker at jeg ikke er like dreven på to små samtidig som jeg en gagn var. Så når Sofie ville ha kveldsbadet ute, så synes jeg det var litt i kaldeste laget til at Ludvig kunne joine oppi balja hennes. Så da ble løsningen litt seinere i seng enn vanlig for henne, litt sånn Bergentid. Hun fikk se barnetv så lenge, for det klarer hun aleine. Ikke at jeg tror hun hadde druknet i balja om jeg hadde badet han inne heller. Men man veit aldri.

Han sov når hun var ferdig med å bade, så da kunne jeg jo ikke vekke han synes jeg.

Etter en stund ble han innviet som Lanounge og melkeflaska varmet opp. 

Mens han tørket seg etter badet...

Så pusset hun tenner.

Jeg lot som jeg ikke klarte å legge Ludvig aleine og lurte på om hun kunne hjelpe meg. Egentlig var det jo hun som skulle legge seg til kvelds.

Hun var borte i løpet av 5 minutter, så jeg og Ludvig sto opp igjen så han skulle få kveldsmelka si. Tror han savnet puppen litt, for det er ikke samme kosen med plaska.

Jeg måtte opp med Ludvik i to tiden og halv femtidenm så når Sofie var klar for å starte dagen halv sju så var ikke jeg helt der, for å si det sånn. Jeg slo i en plate at det var natta enda, så vi måtte sove litt til. Hun var nok litt sigen, for hun sovnet fort igjen og det gjorde jeg også.

Jeg og Ludvig våknet i halv ni tiden og koset oss. Det virket ikke som han var sulten, bare ferdig sovet. Han var så blid og smilte fra øre til øre og hadde så mye han skulle sagt.

Vi sto opp for å varme flaske til han, så lot vi Sofie få sove til hun var utsovet også. Trøtte unger er lite hyggelige å finne på noe med.

Hun fikk se litt barnetv mens hun spiste frokost, siden hun var så flink dagen før. Jeg hadde fått bildene jeg hadde tenkt av henne og Ludvig på formiddagen, men etter lunsjen på verandaen så lurte jeg på hva vi skulle finne på da.

Hun hadde lyst til å ta mer bilder sammen med lillebror. Jo det kan vi gjøre sa jeg. Du får si hvor du vil ta bilder, så legger jeg han i vogna så vi slipper å bære rundt på han så lenge, sa jeg.

Jeg ble riktig imponert jeg over stedene hun plukket ut. Så stolt storesøster som virkelig koset seg når hun fikk bestemme og styre på med en utrolig tålmodig lillebror. Skjønner ikke jeg at alle mine unger og nå barnebarn er utrolig mer tålmodige enn jeg noen gang har vært.

Når jeg tømte minnekortet etter barnepasset et døgn, så var det ikke overraskende 200 bilder. Så som du skjønner så er det bare et bitte lite utvalg her. Dette her var egentlig ett av de fineste synes jeg.

Det var poseringer og lukting på blomster.

Hun tok dyna de satt på og la i vei bortover jordet. For om jeg trodde vi var ferdig med å ta bilder, ja så trodde jeg feil.

Hun stoppet og kikket på noen hvite blomster i veikanten. Synes du de hvite blomstene er fine, spurte jeg. De heter hundekjeks, svarte hun. 

Han fant seg i å bli hufset rundt på fanget, så jeg lot vær å kommentere det. Da hadde det sikkert blitt mye mer av det, regnet jeg med.

Dette her er også en annen favoritt.

Vi hadde nok en 5-6 stopp bortover i veikanten, og han var i vogna på hver transportetappe.

Hun ble varm i trøya og jeg mente at hun måtte holde rolig om vi skulle fortsette. Hun mente at det gikk veldig greit, for hun holdt godt.

Nå var ikke jordet lenger, så da sa jeg at vi måtte trille tilbake til gårdsplassen igjen, ellers havnet vi hos naboen.

Kanskje markjordbærene er modne snart? spurte jeg.

Brått var Ludvig glemt og kunne få sovne i vogna på veien tilbake. Sofie fant markjordbær, men alle var nok ikke særlig modne skjønte jeg. For hun delte litt for ivrig med Varga.

Jeg ymtet frampå om de kunne få stå til de ble røde på begge sider, men det trengte de ikke.

På gårdsplassen står traktoren og da måtte den latekjøres en tur. Den er sund for øyeblikket, så da ble det ingen tur med motoren igang denne gangen,

Ludvig var tre måneder på lørdag, så da måtte det leses eventyr for han. Hun overtok lesingen når jeg hadde lest både Kaptein Sabeltann, Bukkene bruse og et par stykker til. Lese høyt er ikke min favorittaktivitet. Det stiller på lik linje med brettspill.

På ettermiddagen kjørte jeg dem hjem for å spise middag med dem, da hadde hun mye å fortelle om hva vi hadde holdt på med.