Ny bil i hus

Hei, har du lyst på den gamle bilen min, så kommer den til salgs hos Trysil Bil og bilytleie innen kort tid. På mandag fikk jeg nemlig høre at bilen min var ferdig opprettet etter bulken før påske. Jeg må jo si at dette har vært nok en prøvelse av min tålmodighet. Årets første tålmodighetsprøve var leging av leddbåndskade i begge knærne.

Tirsdag ble det feriedag på jobben og kursen ble satt mot Trysil, for å bytte bil. Jeg hadde nemlig tinget ny bil før påske med min gamle i innbytte. De var villige til å vente til den var reparert etter uhellet, så de tok den andre bilen av markedet og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Påske og helligdager i mai er ikke akkurat noe som gjør at ting går unna i en fei.

«Det er veldig spennende å samarbeide med Orrefors. De ikoniske elementene i svensk design, som krystall, er nøkkelen til Volvos ambisjoner om å plassere seg i toppen av bilindustrien. Og for meg som designer er det en ren fryd å jobbe med materialene og kombinere dem med et moderne skandinavisk design i et høyteknologisk premiumbilmiljø.»

Det ble stopp ved første anledning etter at jeg hadde kjørt ut av bilhallen. Det viste seg å være ved et krigsminnesmerke. Jeg slettet forrige eiers bruker på bilen og stilte inn setet, speiler og koblet til telefonen. Så måtte jeg jo ut av bilen for å se hva dette minnesmerket var for noe.

I Grøndalen står en bauta. Den er tre meter høy og minnes slaget som sto her 2. mai 1940. Noen dager etter angrepet mot Nybergsund, kom det melding fra Berlin om at tyske tropper skulle «rense opp» i Trysil. Den 1. mai var tyske tropper igjen på veg mot øst. Kaptein Brandt hadde hovedansvar for den norske styrken som forberedte seg til kamp i Grøndalen. 200 mann fordelt på tre hovedstillinger, utstyrt med håndvåpen og tre mitraljøser.

Vestover ble bruer sprengt, og trær felt over vegen for å sinke tyskernes fremmarsj. Etter hard motstand ved Ulvåa, Tørberget og Varåa, fortsatte tyskerne mot Grøndalen.

Ved Grøndalen var vegen stengt med tømmersperring og dynamitt under. Det var nesten mørkt da lyssignaler ble observert. Den tyske styrken nærmet seg med biler og motorsykler. Med seg hadde tyskerne kanoner og bombekastere. Den norske styrken gikk i stilling i hesteskoformasjon oppe i skogkrattet. Dynamitten eksploderte ikke da tyskerne kom til sperringen, men det lød som skudd fra 100 håndvåpen. Tyskerne kom seg ut av bilene for å søke dekning i den dype snøen. Klokka 22.10 starter slaget. En tysk bataljon på ca. 500 menn, mot 170-200 nordmenn. Tyskerne var sjanseløse. Etter to og en halv time måtte tyskerne trekke seg tilbake. Deres tap var betydelig – ingen nordmenn var drept eller såret. Etter at tyskerne trakk seg tilbake tente de norske soldatene på flere tyske biler.

Neste dag blir Grøndalen bombet. Ingen blir drept, men bombekratere kan ses ved å følge oppsatt skilting fra bautaen. Det er også skiltet til de norske stillingene og vegsperringen.

Jeg hadde en stopp ved McDonald på Elverum på veien hjem, men de var skuffende tomme for soft ice!!! Så da kjørte jeg hjem isteden. Tenkte ett øyeblikk på å kjøre om Hamar, for jeg veit det er McDonald på Gjøvik. Men det ble Minnesundbrua og Maura som blei veien hjem. Den er nemlig kortest. Etter 6 timer i bil den dagen, ble det en tur i havna og ned til elva på hundene når jeg kom hjem.

Jeg kjente ikke på vannet, men regner ikke med at det er noe badetemperatur ennå. Det jo knapt en anelse over 0 grader om natta.

Varga hadde ingen planer om å bade.

Hailey koser seg i det kalde vannet

Så da er det best å holde seg et par meter på avstand...

Jeg fortsatte elvelangs til vi kom til fossen.

Bella sjekker alltid dybden når hun skal ut i vann. Der er det ikke snakk om å blaske uti som Hailey gjør.

Nyt mai, nå har snart halve den overstått også. Et par uker nå så starter sommeren.

Det hadde ikke regnet bort

Jeg og Kjersti hadde tenkt å se på disse trærne alle snakket om når vi var på sosialiseringstur i byen sist uke. Men vi konkluderte med at disse trærne sikkert ikke så sånn ut lenger, i og med at det hadde regnet så mye. Men så fikk jeg se her om dagen at "Kjerringtanker" hadde vært på luftetur og tatt mange bilder av disse trærne. Da var det bare å ta med seg Varga på jobb og legge inn en stopp før man skulle hjem fra jobb. God sosialisering og luftetur i en smekk.

Vi parkerte på Mega for å få litt ut av sosialiseringen også, ikke bare stille nysgjerrigheten. På Hovsenga gikk det et veldig ras ut i elva for noen år siden. Det har vært noen små¨ras både før og etter. Men når det store raset gikk ble hele området stengt for allmen ferdsel. Jeg fant et gammelt innlegg hvor jeg var på tur på toppen som raste ut. Der kan du kikke, så kan du sammenligne med bildene under, slik det ser ut i dag.

Etter uker med regn og overskyet, ble det jammen noen og tjue varmegrader og solskinn. Godt vi skulle ned til elva så Varga kunne avkjøle seg før vi dro hjem igjen.

Når vi gikk nedover hørte vi folk som snakka når de satt ute på verandaene sine. Tenk å bo slik til at en må tenke over hva en sier i telefonen når en sitter ute om kvelden, så ikke hele nabolaget er oppdatert om hva som har skjedd, skjer og skal skj... 

Øyeblikkelig et halvt år og har blitt stor jente.

Man kunne se de angrepene trærne langt unna.

Heggspinnmøll er en bladetende sommerfugl som kan gjøre mye ut av seg enkelte somre. Tidligere hadde den masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover. Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Dette er en sommerfugl med cirka 2 centimeters vingespenn, hvite forvinger med svarte prikker og cirka 2 centimeter lange grågule, svartprikkede larver som spinner bladene sammen til sekkformede, hvite fellesspinn. Bladene blir spist opp og treet ser tilsynelatende dødt ut. Synderen er en liten sommerfugllarve med navn heggspinnmøll.

Larvene eter bladene mens de lever beskyttet innenfor et stort spinn som kan dekke hele treet. Kraftige angrep der hele trær spinnes inn er som regel et sjeldent fenomen som forekommer med 10 til 15 års mellomrom. Arten er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen kommune i Nordland. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig spre seg både nordover og oppover i høyden, ettersom utbredelsesområde til vertstreets er mye større en møllens utbredelse.

 Heggspinnmøllet har spesialisert seg på hegg. Larvene spiser kun heggblader og rører ikke andre planter selv om de vokser tett inntil hegg. Men nærvoksende planter (og andre objekter) kan bli dekket av det hvite silkespinnet til heggspinnmøll. Larvene til heggspinnmøllen borer seg inn i knoppene om våren og eter skuddene og bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter de på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær. Ved kraftige angrep kan trærne bli fullstendig ribbet for blader, men fordi heggen setter nye blader senere på sommeren så vil som regel trærne overleve. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø.

Angrep av heggspinnmøll er meget iøynefallende, men har ingen økonomisk betydning. Selv om trærne blir fullstendig ribbet for blader tidlig på sommeren kommer det etter hvert nye skudd slik at trærne blir grønne igjen i løpet av høsten. Det sies imidlertid at hegg som har vært angrepet, får raskere høstfarger enn andre trær.

Heggen vokser spredt over nesten hele landet, helt nord til Hammerfest og høyt til fjells. Vertstreets utbredelse er dermed mye videre enn heggspinnmøllets, som trolig er begrenset av klimatiske forhold. Særlig ser lave vintertemperaturer ut til å være kritisk, siden de overvintrende larvene dør hvis temperaturen faller under -20 °C. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig fortsette å spre seg både nordover og oppover i høyden. Siden trærne som regel overlever selv kraftige angrep, og hegg dessuten har minimal økonomisk betydning, er det lite dramatikk i en slik utvikling.

Spindelvevet var akkurat så klissete som det ser ut.

Siden det ikke er så ofte det oppstår, så knipset jeg i vei jeg.

Imponerende mengder med spindelvev etter så mye regn, til og med noen forholdsvis harde skurer.

Når vi først var det så gikk vi runden. Det angret jeg litt på etterhvert, for jeg husket jo ikke hvor mye mygg som er det på sommeren. 

Det var mange trær som var kledd i hvitt slør nedover langs stien.

Varga er blirr riktig så flink til å posere for kamera. Selv så mange spennende lukter som det var her. Det er veldig mange som lufter hundene sine denne runden.

Her er det ikke store haugen igjen nå. I det gamle innlegget jeg linket til lenger opp ser du fra den turen jeg hadde på toppen av den haugen før det store raset gikk.

Det er laget til to grillplasser i dette området.

Den ene delen av stien er ikke så framkommelig etter raset som gikk. Stien ble sperret og folk begynte å lage seg egen sti for å få til en runde.

Spindelvevtrærne dukket opp med jevne mellomrom.

Jeg så ingen larver, så spørs om det stadiet er over.

Litt rart de klarer å finne de riktige trærne inniblant alle disse andre treslagene.

 Jeg måtte snu inne i småskauen og finne igjen stien igjen, for det er så mye vann i elva etter alt regnværet så jeg kom ikke fram.

Varga skjønte ikke hvorfor jeg ikke kom etter ut i elva, men jeg hadde ikke tenkt å bade akkurat der elle da.

Ikke godt å komme lenger.

Tidligere gikk det dyr og beitet nede på sletta, men det har det ikke gjort siden raset.

Så var vi inne på den opprinnelige stien igjen og holdt vi tempoet oppe, så var myggen forholdsvis levelig.

Selv midt inne i denne tette skauen var det brått et nytt tre som var dekket.

Siden det er et naturreservat her blir det ikke ryddet opp noe etter flommer som drar med seg mye dritt.

Varga er alltid nysgjerrig og leder ann på steder hun ikke har vært tidligere.

Randselva er isfri gjennom hele vinteren ved Hovsenga, og dette er et viktig vinteroppholdsområde for en rekke våtmarksfugler, blant annet sangsvane, knoppsvane og kvinand. Flere fuglearter hekker i området. De varierte naturtypene gjør at mangfoldet av fugler er høyt. 

Den ene storørretstammen i Tyrifjorden gyter i Randselva, og strekningen forbi Hovsenga inngår i storørretens gyte- og oppvekstområde. Reservatet består av et meandrerende elveparti med elvesving og aktiv rasskråning, noe som er uvanlig og svært interessant geomorfologisk. 22. november 2019 gikk det et stort ras i Hovsenga som gjorde store ødeleggelser. 23. oktober 2020 gikk det nytt ras, ikke så stort denne gangen. Det er ventet flere ras i tida framover.

Trør som har flat i flommen

Overraskende mange trør som var angrepet

Så kom vi ned til den andre grillplassen

Siste sjanse for bading før det er tilbake til bilen

Hoved stien tilbake er praktisk talt en vei

Jernbanebrua

Så er det bare opp bakken så skal vi krysse jernbanen

Mange flotte gamle bruer