På leiting...

Jeg som trodde jeg hadde fått en knall ide om en mysterycache var gjemt, men enten så var den godt gjemt eller så var den ikke der jeg trodde i det hele tatt. Men nå slipper jeg å tenke mer på den løsningen, så da må jeg starte helt på nytt igjen. 

Ekorn er en ting jeg savner hjemme. Det er en som holder til oppe i havna, men den er så redd at den løper helt til topps i buska når jeg nærmer meg. Men rådyr har jeg ikke mindre enn fire stykker av. De leer ikke på et øre engang når hundene står på plenen å bjeffer for å si i fra at det er inntrengere på jordet.

Det er et som holdt til nede ved brua også, men det har jeg ikke sett siden i vinter. Den er ikke spesielt fotovennlig den heller. 

Derfor er det ekstra stas når en ser ekorn i byen. Dyr i byen er ikke så skvetne, det at jeg hadde med både Lady og Tessy så ikke ut til å plage denne nysgjerrige saken det minste.

Den hadde planen klar og fortsatte med sitt.

Man kan leite ganske uforstyrret når man er på cachejakt om man har med seg både hund og fotoapparat. Da går bare folk rett forbi uten å kikke noe nøyere på det en driver med, ja stort sett da. Noen ganger så dumper en borti noen som er overinteressert i det også, da må man jo bare tenke fort og spille med. Men det er jo ikke alltid en er så heldig med motivet som andre ganger.

Jeg kan vel ikke helt skjønne at det bare er lørdag i dag, for jammen har ikke jeg fått utrettet masse! Jada, jada jeg har en liten plan for morgendagen også gitt... mitt planløse samfunn er nok like sikkert som at samfunnet ellers blir papirløst...

Nårman er på cachetur så er det også noe som er helt sikkert, det blir bushing! Her var det like mye kvister på bakken som det var rett opp, enda godt gras og blader ikke hadde kommet ennå. Da hadde jeg sliti mer enn jeg gjorde. For når det til tider er så tett og uframkommelig at både Lady og Tessy setter seg og venter på at jeg skal gå først... da er det både bratt og tett!

Midt inne i alt dette virr varret her så vokste det noen blomstrende trær som jeg aldri har sett tidligere.

Etter mye slit så fant vi endelig en sti som gikk langs kanten. Den var i overkant guffent ute på kanten, så enten har det gått ras der, eller så har det vært en haug med modige sjeler før meg. Jeg gikk langs den noen meter mens det var land på kanten av den. Men etterhvert så holdt jeg meg til venstre i villnisset.

Lady fulgte stien, men det er cirka 60 meter ned i en iskald elv, så jeg hadde ikke lyst til å gå der. Det er bare et tynt torvlag over en haug med grus. Jeg har vært i grustak tidligere og vet hvor fort det plutselig kan rase.

Er nok lenge siden google har vært her å tatt bilde, for den grønne sletta er full av kratt og småbusker nå. På toppen av grustaket er cachen.

Når man endelig kom opp var det en nydelig utsikt, ikke så mye til Hønefoss, men mot Åsbygda.

Lady skuer ut over Hovsenga.

Hverken Tessy eller Lady sa nei takk til et avkjølende bad og litt drikke, før vi satte kursen mot bilen igjen.

Dagen ble avsluttet med en runde i Jevnakers utallige byggefelt før det ble mørkt.