torsdag 20. april 2017

Vill og gal?


Jeg? Nei... eller kanskje? Det kan sikkert diskuteres bitte litt, men når Åse kommer med et lite innspill og jeg spinner litt videre på det og... ja vi er vel bitte litt som små unger på høyt sukkerinnhold. Det er faktisk ikke bare unger en kan klare å gire opp bitte litt. Vi er ikke helt stille og rolige gamle fruer vi nei.


Akkurat hva og når skal jeg ikke røpe ennå, men som du kanskje har tenkt siden det er meg og Åse aå har det litt med noen grønne bokser på kartet å gjøre. Det er en litt i overkant ambisiøs plan,men om vi får det til så blir det utrolig knallgøy! Det er bare å følge med framover, løsningen kommer før sommerferien!


I dag har jeg kjørt Patran til ei venninne for overnattingsbesøk da de skal på skolebesøk i Hønefoss i morgen. Da gikk det ikke ann å kjøre rett hjem, når det bare var meg hjemme for en gangs skyld. Tok med meg Lady og Tessy på en liten cacherunde på Jevnaker, så nå er det ganske mange gule fjes der også. I morgen skal Patran sove hos svigermor, da de skal hente bunaden hennes på lørdag.


Tenkte kanskje jeg skulle benytte anledningen til å besøke Merethe og Marius for å ta en cacherunde i litt urbant strøk. Fotoapparat og caching er ikke noen dårlig geskjeft å gjøre en fredag kveld. Noen hunder på sosialiseringsslep, så er dagen komplett.


Når jeg kom på jobb i dag så oppdaget jeg at jeg hadde reist fra matpakka mi på kjøkkenbordet. Vi har på måte en liten kjøkkenordning på jobben, men jeg synes det er så mye gris der at det ikke frister å spise noe. Når maten står framme i over en time hver dag, så er det ikke til å stikke under en stol at det er litt mangel på holdbarhet på noe. Da ble det en banan som lå i fruktkurven vi får levert to ganger i uka. Banan og tekopp er ikke akkurat noen favoritt, men bedre enn å sulte. Siden Patran maset så om å dra så ble det blomkål og brokkoli suppe til middag. Og suppe blir man jo skikkelig mett av også blir en mett i evigheter??? Når man da ikke roter seg rett hjem igjen heller, nei da har jeg følelsen av å ha gått sulten i hele dag. Bare en god frokost som la grunnlaget for dagens næringsinntak.


Ikke er jeg så flink til å legge meg om kvelden heller, så jeg får nok egentlig ikke alle timene jeg skulle hatt med lukkede øyne. Men det er jo så mye som en bare skal... er litt sånn Albert Åberg. Nei sove kan en gjøre når en blir gammel, om en blir gammel da...


Linerla angret nok bitte litt på at hun hadde kommet til Norge i påsken. Her var det snakk om snø til oppunder ørene når hun landet på garasjetaket. Dagens cachebilder får komme en annen dag, i kveld har jeg bare skrevet logger og planlagt litt for kommende dager. Jeg har ikke rekt runden min på nettet i kveld engang! Den rekker jeg vel ikke i morgen, lørdag eller søndag heller... PÅ mandag kanskje... men med lange lyse vårkvelder så er det mye mer gøy å gjøre ting ute, enn å sitte foran en liten skjerm og knote.


Her er i vertfall en spettmeis som har forsynt seg godt i matfatet.



2 kommentarer:

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...