Hvorfor blogger jeg egentlig...

Jeg tror en må blogge for sin egen del og ikke for andres del. Den evige jakten etter flere lesere tror jeg ikke bringer med seg noe godt. Jeg leser noen forskjellige blogger mer eller mindre fast, men det er de med de fine bildene av ting jeg liker å se bilder av som jeg oppsøker først. En blogg med bare tekst, avsnitt etter avsnitt uten et eneste bilde må ha en veldig givende tekst for at jeg skal vende tilbake til den.

 Jeg for min del blogger for å dele mine bilder med andre, isteden for at de bare skal glede meg. Noen ganger bobler fantasien, så da trenger jeg å skrive litt... om det er så veldig interessant for andre er vel en annen sak. Men jeg håper nå å glede noen - få noen til å få lyst til å komme tilbake for å følge mitt hundeliv. Mine turer i skog og mark. Noen uventede innlegg i ny og ne, som gjerne får fram en latter eller en undring... 

Det er i tillegg hyggelig om de som leser legger igjen en liten hilsen, eller en liten bemerkning i kommentarfeltet. Man ser jo på statistikken hvor mange som er innom, hvor de kommer fra og hva de har søkt etter, men det er så upersonlig. Når man leser andres blogger og legger igjen en liten kommentar, som gjerne blir svart på av den som har bloggen. Ja da, jeg veit at jeg ikke er særlig flink til den delen, men jeg skal bli bedre. Jeg kan ha som et forsinket nyttårsforsett at jeg skal svare alle som legger igjen en liten hilsen hos meg. For jeg synes det er veldig koselig om mine kommentarer blir svart på.

I påsken når det til tider var litt småguffent vær å være ute i, ble det litt blogglesing. Det som slo meg var at det var fryktelig mange som blogget kun for å kanskje få flere lesere. De hadde klikkeoverskrifter og vrengte sjela si med innsiden ut og gjerne så langt at utsiden kom ut igjen. Det evige slutt avsnittet med, hva synes dere om det, hva vil dere høre mer om, nå skal jeg snart ha spørsmålsrunde igjen bare å fyre løs!

Jeg fant et par nye blogger jeg la til på favorittlisten på høyre siden av bloggen min, så jeg ser når de har et nytt innlegg. Foto, hunder og fugler, var vel nykomlingene. Noen hadde konkurranser om dagens foto over gitt tema, noen hadde konkurranse om å melde seg på for å bli ukas blogger. Fotokonkurranser liker jeg, gjerne med valgt tema for hver dag, eller hver uke. Det er ikke alle som har nytt innlegg hver dag, men får de et stikkord eller to så klarer de kanskje å skrive noen ord om dette bildet de legger ut også. Det trenger ikke være fancy bilder, bare et lite glimt fra hverdagen.

For noen år tilbake var det "Ett foto i timen" som var veldig populært. For noen ble det litt i overkant, men man kan jo lage en litt mindre omfattende variant. Noen ganger når en søker litt hvileløst ute på det store internettet så får en ideer til noen en kan lage en vri på selv. Man leser kommentarer og det er mange "kjente" blogg navn som går igjen fra blogg til blogg med varierende temaer. Man blir på en måte litt kjent på denne måten. Noen veldig hyggelige som en ikke lagrer, men til stadighet stikker innom avlikevel. Ja hvorfor lagrer en ikke alle en leser så en får påminnelse? Hvorfor er det noen som fortjener å poppe opp med et nytt innlegg og andre som ikke gjør det? De man ikke lagrer leser en gjerne 6-8 innlegg om gangen, i motsetning til de som en bare "må" lese hver gang de har noe nytt.

Akkurat nå slo det meg at jeg burde gjøre alle disse forandringene, men de brude være fra et månedsskille egentlilg, i allefall fra en ukesstart, men både ukesstart og månedsskille er "langt unna", Kanskje jeg skal være litt ustrukturert og starte allerede i morgen? Men så rakk jeg ikke det heller, for nå har i morgen allerede rekt å bli i dag... Ja jeg veit, jeg er elendig på å legge meg tidlig. Side jeg skal på ny sjekk på sykehuset eh... seinere i dag, så blir det vel ikke så mye søvn i natt regner jeg med.

Jeg har fått logget en nypublisert cache i dag da. Jeg hadde ikke tenkt å hive meg på FTF jakt, men jeg skulle hente Patran på kvelden så da kunne jeg jo ta en bitte liten omvei for å få logget. Det manglet bare en grøftekant på at jeg hadde fått STF, men sånt tar jeg ikke så nøye.