Påske krim del 9

Miss Marple kunne ikke slå seg til ro om kvelden, det er ikke veldig trivelig med en morder som går løs oppe eller nede i dalen. Soldat Kjøttmeis fra Mekanisert Infanterikompani 3 i Telemark bataljon banket på døren til Miss Marple for å kunne gå gjennom alle sakens fakta og vinkler og mangler på fakta en gang til. Det måtte være noe de hadde oversett, et viktig spor som alle andre trodde noen hadde vurdert ferdig...

Skiene til familien Påske! Ja der hadde det vært noe blod! Men familien Påske hadde jo akt i akebakken hele dagen... eller hadde de ikke det? Miss Marple ringte til Pappa Påske for å høre. Pappa Påske kunne fortelle at de hadde jo vært hjemme midt på dagen for å spise påskelunsj. Da hadde skiene ligget ved trappa. Hmm tenkte Miss Marple... hadde nabokona blitt drept allerede i lunsjen?

Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt tok Miss Marple seg fram øverst i dalen igjen for å sjekke ut nabolaget... det må da være noen som hadde sett noe? Det var det ikke helt øde der heller. Utstyrt med forkledning og litt niste, penn og papir for gode ideer og en stor porsjon tålmodighet gikk hun i skjul.

Før hun så mye som hadde åpnet nistepakka så hun en merkelig skikkelse som smøg seg huslangs på andre siden av veien. Det var tydelig at denne personen ikke ville bli oppdaget og avslørt på det den holdt på med. Miss Marple smøg seg fram fra skjulestedet for ikke å gå glipp av en eneste bitte liten detalj. Denne skikkelsen kunne hun ikke huske å ha sett tidligere, og alle hadde jo praktisk talt snakket med henne tidligere i uka når det brutale mordet hadde skjedd. Hvorfor hadde ikke denne skikkelsen vært noe interessert i å høre hva hun hadde funnet ut?

Miss Marple angret et bitte lite øyeblikk på gjemmestedet sitt, her var det neimen ikke enkelt å komme seg verken raskt eller lydløst fram igjen. Det var nok siste marsipanbiten i går kveld som hadde fylt ut sidebeina bitte litt...

Sixpencen hadde hun ikke tid til å ta på etter at den falt av i farten, her fikk det bære eller briste. Denne skikkelsen kunne ikke unnslippe, den måtte sjekkes ut eller inn av saken!

Var det ikke noen kjente i nærheten som kunne hjelpe henne da? Men hverken Dr Watson eller Jessica var å se noen steder. Luftskvadronen var selvsagt på jobb, så hun måtte bare innse at hun var helt på egenpote med en potensiell morder.

Hun satte avgårde i en vill fart, for skikkelsen hadde forlengst kommet ut av syne! Her var det ingen tid å miste...

Men når man ikke ser, så må man ta i bruk snuta!

Miss Marple var slett ikke sikker på hvordan en morder lukter, men her var det definitivt en fremmed lukt. 

Lukta holdt seg og det var store spor i snøen, så bare en konsentrerte seg skikkelig så ble det nok en fangst denne dagen var Miss Marple veldig sikker på.

Miss Marple måtte passe seg for ikke å gå for raskt fram, ja for det kunne jo hende skikkelsen hadde stoppet opp for å se om det var noen som fulgte etter han... det ville ikke Miss Marple bompe inn i uten å være litt oppmerksom...

Tankene jobbet på høygir og adrenalinet pumpet gjennom årene...

Isj at ikke Dr Watson var her for å sikre slike viktige spor! Miss Marple håpet at ingen andre kom tråkkende for å ødelegge de, eller at det ble mange varmegrader så de smeltet bort.

Problemet var bare at snuta tettet seg med all denne snøen, alle hjelpemidler lå jo igjen i sekken som fortsatt sto der hun hadde holdt seg skjult... nei da var det bare å gjøre det beste ut av det!

Sporene gikk rett inn i skaukanten! Miss Marple var modig da, men hvor lurt det var å fortsette denne jakten helt på egenhånd var hun slett ikke sikker på... om hun hadde rett i sine misstanker så var det tross alt en morder hun jaktet på.

Miss Marple brådtoppet... HVA var det som sto i skaukanten? Det var den skikkelsen hun hadde fulgt etter og hun trengte ikke akkurat å være noen Einstein for å skjønne at hun var oppdaget!

Det gikk kaldt nedover ryggen på Miss Marple...

Hun snudde rundt på høyre bakpote og satte avgårde samme veien som hun hadde kommet.

Morderen kastet seg etter Miss Marple, kastet øksa mot henne av all sin kraft...

Det gikk så snøen sprutet til alle kanter, Miss Marple løp som hun aldri før har løpt i hele sitt liv!

Det var det siste som noen gang ble sett av denne morderen i den dalen...

Miss Marple tok seg en velfortjent sydentur etter påske og vurderte å legge opp detektivkarrièren den nærmeste måneden eller to...