Palmesøndag

Issmeltingen er så si over for denne gang, elva er isfri og jordene er snøfrie. Påskekrimmen starter i morgen i ekte Alfred Hitchcock stil. Så det er bare å glede seg til mer og mindre groteske scener. Her skjer det ikke noe særlig utenom det ordinære, det er det vel ikke planer om resten av påsken heller. Så i påsken blir det bare påskekrimmen som kommer. Etter påsken kommer alle bildene jeg tar på påskeutflukter, så da er vel hele april ferdig.

Merethe har fått igang mopeden sin, så nå er den klar for salg. En liten omgang med vaskefilla så er den så god som ny igjen.

Det var en gang to griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset.

Den ene grisen var alltid iike godt humør, den andre var svært gretten.

– Hvorfor er du alltid så negativ? spurte den glade grisen en dag.

– Jo, svarte den andre med sur mine, – hver gang jeg hører de ekle hønene kakle, kommer jeg til å tenke på egg og bacon.

Det finnes ikke en eneste tradisjon i påsken som ikke er en tilpasning av eldgamle hedenske tradisjoner som eksisterte lenge før kristendommen etablerte seg. Det er til og med en rekke kristne organisasjoner som opponerer mot dagens kristne påskefeiring, fordi de mener det kun er hedensk symbolikk og elementer i den. De mener at påsken er i direkte strid med Guds lover slik de står skrevet i bibelen. Påsketradisjonene våre er et resultat av gamle skikker som har blitt adoptert og tilpasset så mange ganger, at man antakelig kunne skrevet et tre-binds verk om hva de til ulike tider har representert. 

Påsken har vært gjenstand for feiring, omtrent siden det har eksistert mennesker. Påsken og våren representerer nytt liv. Mennesker har alltid feiret fruktbarhet, og de hedenske tradisjonene knyttet til dette har blitt overført til dagens kristne påske. Det norske ordet Påske kommer av det hebraiske ordet ‘Pasah’ som betyr «forbigang». Jødene har feiret Påske i over 1000 år før Jesus ble født. Den jødiske påskefeiringen henviser til historien om Moses og jødenes utvandring fra Egypt. Farao nektet jødene å reise, og Gud lot en etter en 10 landeplager ramme Egypt før Faraoen ga seg. Ved den tiende landeplagen lot Gud den eldste sønnen i hver egyptisk familie dø, men til jødene sa han at han ville la deres førstefødte leve hvis de slaktet et lam, spiste det den natten, og strøk blodet av lammet på dørkarmene sine. Da dødsengelen kom gikk den derfor forbi alle husene med blod på dørkarmene. Ordet påske («forbigang») stammer altså fra jødenes feiring av at Gud gikk forbi husene deres, og sparte deres førstefødte, og er likeledes en feiring av at jødene fikk forlate Egypt og dra til Israel.

Det er mange teorier om opphavet til navnet ‘Easter’, men mange av disse er antakelig beslektet. En forklaring er at det stammer fra den gamle Anglo-Saksiske fertilitetsguden Eostre eller Eostra – et navn som ligner veldig på det tyske ordet ‘Ostern’ som stammer fra det Anglo-Saksiske begrepet Estor-monath som betyr begynnelsens måned, og henviser til våren – måneden da nytt liv begynner. ‘Easter’ kan også simpelthen være en enkel engelsk omstavelse av navnet til den gamle syriske gudinnen Ishtar, som på syrisk uttales helt likt det engelske ‘Easter’. Isåfall er det ganske interessant fordi det babylonske navnet til denne gudinnen var Astarte, ektefellen til solguden Baal, som i bibelen er fordømt av Gud som den mest avskyelige av avguder. Opprinnelsen til det engelske ordet for den «kristne» påsken er altså muligens fordømt av bibelen.

Å feire vårens begynnelse er kanskje den eldste form for høytid i menneskelig kultur. I land med et mer nordlig klima, har den representert enden på en «død» sesong, og begynnelsen av nytt liv, sammen med viktigheten av fruktbarhet og reproduksjon. Den tidligste referansen vi har til en slik høytidsfeiring kommer fra Babylon, ca 2400 år f.kr, der byen ‘Ur’ skal ha hatt en feiring dedikert til vårjevndøgn i løpet av mars eller april. Antakelig har jødene hentet deler av sin feiring fra nettopp Babylon, i den tiden mange jøder var holdt fanget i det Babylonske riket. Babylonerne er muligens blant de første som brukte vårjevndøgn og høstjevndøgn som viktige snupunkter i året.

Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Det er disse religiøse bakgrunnene som har gitt påsken dens status også i norsk allmennkultur.

I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentlige ferie, og den markerer skillet mellom vinter og vår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert med hytteferie og skiturer, med påskekrim både i TV-kanaler og i bokformat og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster, gule kyllinger, egg og gåsunger, det vil si rakler på seljekvister som springer. Typisk påskemat er lam.

Ha en fortreffelig påskeuke!