Dr Watson hadde litt problemer med å få startet bilen sin, han prøvde å ringe Jessica, men hun hadde tydeligvis bestemt seg for å ha en mobilfri påske og lagt igjen telefonen sin hjemme. Dr Watson hadde vært innom den tanken han også, men om han hadde gjort det så hadde han ikke fått svart Jessica og invitert henne med oppover. Men han lovet seg selv at han skulle la mobilen forbli i lomma resten av påsken bare Jessica dukket opp.
Mørket begynte å senke seg og Jessica ble lettere rådvild. Hva skulle hun gjøre? Ikke hadde hun telefon, den hadde trolig sklidd ut av lomma på anorakken når hun hadde tatt den av seg på toget. Hun hadde vært med Dr Watson en gang for mange år siden, så hun fikk traske ivei oppover lia og prøve å finne fram etter beste evne.
Halvveis opp i bakken så møtte hun på en familie som hadde bra driv på skiene sine. De bremset opp da de så Jessica komme gående midt i løypa. Pappa Påske presenterte familien sin og lurte på om det var noe de kunne hjelpe med. Det var jo ikke bra for en enslig frøken å gå langt opp i dalen helt aleine når det nærmet seg kveld.
Jessica fortalte at hun var på vei for å tilbringe påsken hos sin beste venn Dr Watson, i hans barndomshjem. Flaks for Jessica at det var familien Påske som stoppet, for de kjente Dr Watson gjennom mange år tilbake fra tidligere ferier her i området. Jessica fikk bekreftet at hun var på riktig vei og om hun ville så kunne familien Påske snu og følge henne vel fram til huset.
Jessica ville nødig avbryte at familien akte på ski med ungene sine, men samtidig var hun litt redd for å ikke finne fram til riktig hus. Hva om Dr Watson ikke var ved huset og hun ble stående ute på verandaen og fryse gåsehud på deg iløpet av kvelden?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...