Litt vedlikehold

På tirsdag ble det noen timer å fordrive tiden før Patran skulle hentes. Da stakk jeg innom for litt cachevedlikehold på den ene min. Det viste seg at både cachen og loggen var der, de hadde ikke giddi å leita skikkelig. Jeg har en grønn boks på kartet midt i mellom mange gule smilefjes, så for andre gang så la vi i vei for å prøve å finne denne vannforsyningen ved Oppenborgen.

Årets første blåveis dukket opp langs veikanten, så dette tydet på en god dag for flaks.

Mounty og Ronja sjekket vannkvaliteten ved vannforsyningen til tidligere Norderhovhjemmetgamlehjem i Heradsbygda. Jeg for min del sto over.

Mounty og Ronja liker veldig dårlig at de må vente når jeg går rundt og rundt på samme plassen for å leite etter små bokser. Denne så jeg etter i fjor også, men da var det satt ut skilt om at de skulle sprenge og det kun var to minutters varsel. De har ikke jeg nok ro til å leite systematisk oppe i skråningen, for jeg hadde jo med meg hunder på tur da også.

Vi gikk stien rundt for å komme igjen ved bilen fra den andre kanten. Både jeg og hundene liker best å gå rundt isteden for frem og tilbake.

Om du ville klatre i veggen her så måtte du kontakte DNT. De hadde satt bolter i fjellsiden.

Stien gikk rundt så vi kom opp på toppen av haugen, hvor lurt det var vet jeg ikke, for jeg måtte jo ned igjen på andre siden for å komme ned til bilen igjen.

Det ble med kun den ene cachen, for de andre rundt hadde jeg jo allerede funnet tidligere. Men det er et flott turterreng.

Verdens beste turkompiser har fire bein. Ikke spør de hvor lenge det er igjen, ikke maser de om mat, eller drikke, eller hvile. De lurer bare på om vi skal til høyre eller venstre i et stikryss.

Det er ikke alltid det er så tydelig sti som her, men jeg har en tendens til å miste stier som ikke er tydelige nok.

I bunnen er det gjerne bekker av ulik størrelse en aller helst skulle vært på andre siden av. Hundene elsker slike bekker, jeg er ikke så overbegeistret. Jeg blir garantert våt på beina i slike situasjoner.