Familien Påske forsikret henne om at det ikke var noe problem, de hadde jo hele resten av påsken å ake på. Det var uansett siste turen for i dag, det var på tide med kveldsmat og eggekøying for de små.
De hadde ikke gått mange minuttene før de traff på Dr Watson, han hadde prøvd å ringe så mange for å få gitt beskjed at telefonen hans var helt tom for strøm. Han ble sjeleglad for at familien Påske hadde tatt så godt vare på Jessica i mellomtiden.
De avtalte at de kunne spise påskelunsj i solveggen dagen etter slik at de alle sammen kunne bli litt bedre kjent med hverandre. Man kan jo aldri vite når man trenger et nytt bekjentskap. Alle sammen gikk oppover bakkene og små snakket om både vær og vind, forventninger og planer for resten av påsken.
Når de nærmet seg husene så de med en gang at noe var forferdelig galt! Snøen var dekket av blod! Masse blod! Jessica tok med seg Påskekyllingene til en liten akebakke, så de skulle slippe å se alt blodet. Fru Påske var tross alt sykepleier og Hr Påske var lege, så det var mer hjelp i dem enn henne om de fant en skadet person... Jessica hadde misstanke om at med så mye blod så var det nok ikke bare en skadet person det dreide seg om i ettermiddag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...