Alene igjen... Leif dro til bake til Danmark i dag og Patran skulle jobbe på ettermiddagen, så da ble det til at jeg tok med meg Lady og Tessy på en liten cacherunde som Hilde hadde lagt ut sist uke. I forbindelse med at jeg skulle plukke opp Patran etter jobb så hadde jeg avtalt å møte Åse og jenten slik at vi endelig kunne plukke en mysteriecache som vi har sett litt på både sammen og hver for oss. Nå hadde nemlig Åse noen koordinater som kunne tenkes å stemme med tidligere logger og hint.
Det ble en mengde flotte bilder både fra rundturen på gamle trakter fra ungdomstiden og ikke minst fra snarturen nede ved fjorden med Åse og hennes hunder. Nå er det blitt såpass seint at jeg får klare meg med bildene fra formiddagsrunden oppe i havna med Ronja.
Jeg lå på alle fire og skulle ta bilde av årets første hvitveis oppe ved bekken, og akkurat da jeg trykket på utløseren til kamera så stakk det fram en cockersnute som dekket hele hvitveisen. Hun lurte sikkert på hva jeg hadde funnet også måtte hun sjekke om det var noe interessant.
Merkelig nok så klarte Hvitveisen seg bra til tross for fire cockerpoter som valset over den opptil flere ganger før jeg fikk tatt bilde.
Knoppene sto på rekke og rad, så snart er det et helt hvitt teppe der.
Nå som det har kommet andre vårblomster er det liksom ikke så spennende med hestehoven lenger. Når jeg var liten var det veldig gromt å finne den aller første hestehoven og kunne plukke den til mamma og sette den i et eggeglass på kjøkkenbordet. Ennå klør jeg i fingrene etter på plukke de første hestehovene som titter fram etter vinteren.
Med sine knall gule dusker så lyser dem opp i en forholdsvis gråbrun natur.
Ikke er de så nøye på om det er helt bart heller...
Men de liker det vått!
Hestehov, en av de tidligste og mest populære vårblomstene. Hestehoven er en urt i kurvplantefamilien. Den blir mellom 5 og 20 cm høy. Den har en skjellet stengel med en enkel, gulblomstret kurv på toppen. Jordstenglene er sterkt grenet, med utløpere i flere etasjer. Stengelen med blomstene skyter opp allerede i mars–april, og først senere på våren vokser bladene frem. De er hestehovformet, derav navnet. Hestehov trives best på leirjord. I Norge er hestehov nokså vanlig i hele landet, bare noe sjeldnere på Sør- og Vestlandet. I fjellet går den opp til 1300–1400 moh. Hestehov er en gammel medisinplante, det latinske navnet Tussilago betyr hostefordriver. Bladene ble samlet og tørket. Blomstene ble også samlet og tørket av og til. Drogen inneholder slim, bitterstoffer og garvestoffer og ble særlig brukt i hostemidler. Planten inneholder imidlertid også kreftfremkallende stoffer, og hestehov brukes ikke lenger som medisinplante.
På dyrket mark kan hestehoven bli et meget ondartet ugress som helt dekker grunnen og som det er meget vanskelig å utrydde. Det kreves enten flere gangers radrensing hvert år i en egnet kultur flere år etter hverandre, eller sprøyting en gang i året i kornåkrer, der både middel, dose og tidspunkt er spesielt rettet mot hestehoven, gjerne i flere påfølgende år det også.
Herlig vårfølelse tenker noen, jeg tenkter at snart kommer pollenet i store mengder og legger seg alle steder! Atshjo!
Jeg har fått tettet noen kalenderhuller på cachekalenderen denne måneden også, det er nok ikke like greit å få tettet oktober, november og desember... Nå er det sengetid, så får en se hva morgendagen bringer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...