tirsdag 27. september 2022

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Hvor jeg hørte om dette juvet, eller Fønhusstien er jeg ikke sikker på, men regner med at jeg dumpet innom en link på nettet for noen år siden. Jeg har en mappe jeg legger nettsider i når jeg kommer inn på noe spennende. Mappa heter rett og slett "Turmål". 

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Det ligger mange veibeskrivelser rundt på nettet, men vi gikk for den som ligger i UT-appen. Svingte av riksveien til Sæterbygda og brått var parkeringa der. Informasjonsskiltet var skrevet med en R, men når en googler så står det med 2 R. Ikke har jeg lest boka så jeg veit hva som er riktig heller. 

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Stien var ikke så brei og nedtråkket som den blei etter hvert. Det var jevn stigning hele tiden, helt til vi kom til toppen.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Fra uminnelige tider har Begnaelva sust gjennom Sør- Aurdal. Gjennom den trange elvedalen med en kjøvd og kald tone om vinteren. Med en linnere og mjukere tone i sommerkveldene. Kanskje var elvesusen noe av det første den vesle gutten hørte, som ble født i landhandleriet ved elvekanten i Hølera- bygda 14. mars 1894. I så fall var det noe nesten symbolsk i dette, for suset fra naturen sjøl og det store skaperverket var noe som skulle følge denne gutten fra vogge til grav og føre han inn på veger som ikke var vanlig i denne vesle skogsbygda. I voksen alder, når han stod ute på Nissebakkin og så utover elva, sa han ofte: Det e noko rart med denna elvesusen, det e både det fyste og det siste mø høre her i bygde. Og det var nettopp slik det skulle gå…

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Villmarksforfatteren Mikkjel Fønhus debuterte som forfatter i 1917 med romanen «Skoggangsmand» Han var også småbruker og skogeier. Han jobbet en kort tid som journalist i Norske Intelligenssedler i 1920. Fønhus fikk kunstnerlønn fra 1952. Fønhus hadde flere hjertesaker som natur- og dyrevern, rovdyrfredning, avholdssaken og distriktspolitikk.

fluesopp

Kverrvilljuvet ligger rett opp for der Mikkjel Fønhus bodde i Hølera i Begnadalen. Dette juvet het Hølerajuvet helt til Mikkjel skrev «Det skriker fra Kverrvilljuvet», ganske sikkert med førstnevnte i tankene.Kjør ca. 10 kilometer sørover fra Bagn på E 16. Avkjøring fra E 16 rett før Fønhus bru på høyre side, skiltet mot Sæterbygda. Etter ca 100 meter er det en stor parkeringsplass på høyre side. Skiltingen av Fønhusstien begynner her. Kommer du E16 fra Hønefoss kjører du over Fønhus bru og tar første avkjøring til venstre mot Sæterbygda.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Stien består av grusvei, gammel kjerrevei og smal sti. Gode sko er alltid lurt, men i tørt vær er dette en tur undertegnede gjerne går i joggesko. Under vårflommen er det viktig å være forsiktig på grunn av store sidebekker som må krysses og glatte svaberg.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Turstien ”Kverrvilljuvet-en vandring i fotsporene til Mikkjel Fønhus” ble åpnet av den daværende generalsekretæren i Den Norske Turistforening, Kristin Krohn Devold i 2010. Gudbjørg Fønhus Stenstud leste stemningsfulle tekster, med felespill av Bente Ingholm Hemsing som akkompagnement. Ole Martin Høgfoss fra Ringerike Turistforening orienterte om planene for en ny DNT-hytte i Vassfaret. Den skulle hete Fønhuskoia og to år seinere stod den ferdig. Ca 200 personer ble med på turen opp til Hølerajuvet, eller som Fønhus kaller det i bøkene sine, ”Kverrvilljuvet”. Langs stien er det satt opp mange informasjonstavler med sitater fra bøkene til Fønhus.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Stien var stort sett brei og fin når vi kom oss litt oppover.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Litt oppe i lia så ser en rett ned på Fønhusgården

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

På et informasjonsskilt var det piler ned på kjente steder og fjelltopper. 

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Stien fulgte elva Hølera oppover lia, så det var mange flotte store lange fosser å se på de få kilometerne turen tok.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Så tørt som det har vært alle steder vi ellers har vært på tur, Så regnet vi med at denne vannstanden her var sånn passelig til å være høst. Vi var nysgjerrige om vi kom til Trøllstugu som visstnok skal ligge nede ved vannkanten og være tilgjengelig ved passelig lavt vann.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Det var mange stier ut i fossen etter hvert som stien nærmet seg toppen. Det er trivelig å gå i fossebrus og glimtevis med solskinn. Det ble varmt nok oppover.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Jeg er imponert over vannmengdene som kaster seg nedover fjellsiden.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Bella nyter utsikten.

Fønhusstien til Kverrvilljuvet

Jeg er fristet til å ta meg en tur til sommeren når det er badevann.

* *

fønhusstien kverrvilljuvet

Når man er på tur så går skravla rimelig jevnt. Jeg har vært rimelig sosial i det siste, så det er kanskje på tide med en tur aleine igjen. Det har blitt turer aleine hjemme her da, med hundene. Men langturene må en få til når været klaffer. Virre var ikke med denne gangen, for han var med Bjørn Øyvind på jakt. 

fønhusstien kverrvilljuvet

Hr Yr lover ikke knallvær med det første, men håper det blir noen flere flotte dager før vinteren kommer. Informasjonstavlene kom ganske tett, men ikke alle inneholdt fakta ting. Noen hadde bare utdrag fra Fønhus litteratur. Jeg hadde satt pris på mer fakta ting egentlig.

fønhusstien kverrvilljuvet

Med en tørr sommer så tror jeg det hadde vært en flott tur å gå elva oppover i elveleiet.

fønhusstien kverrvilljuvet

Jeg tror aldri jeg har gått tur langs en så flott elv over så lang tid tidligere. Elver kan ha fine partier, men ikke over så mange kilometer i strekk.

fønhusstien kverrvilljuvet

Bella leder ann oppover i gryende høstfarger.

fønhusstien kverrvilljuvet

Så var vi rimelig nære turens første delmål, Trøllstugu. Vi var lettere usikker på både veien til hula og selve hula. Men det var ikke innlysende at man skulle klare å komme seg til Trøllstugu, det var noe vi hadde fått med oss. Eneste glimtet fra det uvisse var noen få bilder på instagram.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Bratt var vel bare fornavnet, men vi la nå ivei nedover lia mot elva. Bella var vel kanskje ikke den mest anvennelige hunden på denne turen her. Men jeg fant ut at hun fikk være med så langt det gikk, så fikk jeg binde henne i en buske når vi kom til tauet. Det var ikke direkte folksomt der, så sjansen for at hun skulle bli stjålet var ikke så stor.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Om vi trodde det var bratt, så ble det vel ikke akkurat slakkere på vei nedover. Etter hvert ble det mer og mer steiner også, ikke så rart egentlig når vi skulle ned til elva.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Det demret litt bak i hodet at man ikke skulle gå rett ned, men at det var et stikryss som ikke var så tydelig. I det krysset skulle man ta til høyre om det var lavt nok vannstand i elva. 

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Brått sto vi i vannkanten, uten å ha sett noe tau eller stikryss... Vi tittet oppover elva og nedover elva, men noe hule i en bratt fjellvegg, det så vi ikke.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Men driftige jenter fra bygda lar seg da ikke stoppe av mangel på hjelpemidler som sti og tau... gjør man vel? Nei driftige jenter fra bygda som er vant til å klare seg selv, de ser etter alternativer. Vassing var første tanke som slo oss, men midt i september til fjells med høy vannføring... det tilsier vel ikke akkurat til badetemperatur.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Etter bildet på nettet som vi hadde funnet så antok vi at vi måtte oppover elva, eller kanskje over elva. Husket ikke helt hva som sto i turbeskrivelsen, men nede i hullet der så var det ikke ringesignal på telefonene engang, langt mindre nett dekning.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Fant en nogenlunde flat plass så Bella kunne sette seg i det minste, mens vi forsøkte å løse saken.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Wenche Lill var mer giret på en løsning som innebar vassing over elva, enn det jeg var. Vi kastet noen steiner og fant ut at det var forholdsvis dypt mellom de store steinene.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Jeg kikket meg litt mer nøye rundt, for vassing over elva hadde jeg svært dårlig følelse for. Så fikk jeg øye på en hyssing som hang og slang. Ja for å kalle dette tau, det var litt i meste laget egentlig. Kunne vel minne om flaggstangsnor med noen knuter på.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Ingen av oss er dilter, så vi gikk for hver våt løsning. Steinene og fjellet var fryktelig sleipt, så det var ikke så enkelt å bevege seg. Steinen som dama på instagram hadde stått på for å nå opp til tauet var under vann. Selv om jeg også tok av meg sko og bukse etter hvert, så var jeg for kort til å nå opp til denne flaggstangsnora. Da var det bare å bite i det sure eplet og håpe at vannet ikke var fryktelig dypt langs land. 

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Når Wenche Lill sto mist i elva ropte hun at hula var rett rundt fjellknausen jeg måtte forbi, den som tauet hang over. Snora forsvant bare over kanten så jeg hadde ingen anelse om hvordan det så ut på andre siden av kanten. For alt jeg visste måtte jeg svømme. Alternativet om ikke å inn i hula, det var ikke noe tema lenger, for å si det sånn.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Steinene var fryktelig sleipe, så vi valgte å beholde sokkene på begge to under prosjektet "vassing". Jeg vet ikke om det betegnes som vassing lenger når vannet når nederst på magen? Men jeg svømte ikke i det minste. Det tror jeg ikke jeg hadde klart, for jeg kjente krampefølelsen krype oppover leggene. 

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Trøllstugu hadde rosett i taket og var vel verdt utfordringen med å komme fram.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Kjenner meg selv så godt at jeg hadde tatt en tur seinere om vi ikke hadde kommet inn i Trøllstugu ved første forsøk.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Jeg hadde trodd hula var dypere innover, men den var både vid og høy.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Om jeg skal dit igjen så må det bli når det er bade vann.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Folk kunne godt tatt med seg søpla si hjem. Kanskje de håpet på mye vann så det kom til å forsvinne nedover elva?

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Store begivenheter må dokumenteres, men det var ikke enkelt å finne en flat nok stein i passelig avstand og rekke fram på skarpe steiner før selvutløseren hadde brukt sine tilmålte sekunder. Men bilde av oss i døra til Trøllstugu fikk vi til.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Wenche Lill hadde ikke lyst til å begi seg ut på ferden midt i elva på tilbakeveien og det fristet ikke mye å senke seg ned til livet omtrent der jeg hadde kommet smygende heller. Vi bestemte oss for å se om det var enklere å få tak i tauet fra denne kanten. Bella hørte at vi snakket, men så oss ikke, så hun begynte å bli lettere utålmodig. Men når jeg sa navnet hennes og ba henne vente litt til, så tidde hun stille i det minste.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Hula er ikke så enkel å få øye på, ved litt avstand.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Når vi veit hvor bratt og glatt fjellet er over kulen her, så var det litt fram og tilbake på hva beste løsning var. Det var ikke mye tupper, humper og sprekker å holde seg i eller ta spentak på for å få en vellykket ferd til klærne våre.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Om det er problemer å komme opp et sted... ja så er det sikkert at NED kommer man, om man vil eller ikke. Ingen garanti for at ferden blei behagelig eller ukomplisert. Om taket glapp på fjellet og snora ikke holdt av nappet når vi falt... ja så fikk vi skrubbet rumpe og lår og endevende i elva vel en meter lenger ned. I vann som ikke var fult så dypt, men iskaldt.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Imponert over akrobatikken til 50 åringen, men ikke fult så klar for å utføre det samme stykket etterpå. 

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Endelig i "sikkerhet" i enden av tauet, men som du ser så er ikke buska så grov at det gjør noe. For ikke å snakke om den smale stien rundt den siste fjellknausen for å komme helt ned. Steinen til høyre for den smale brune midt i bildet er mange meter ned, så bildet lyver egentlig. Vi måtte balansere på en kant som var like brei som beinet.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Før vi kom ut på ei fjellhylle som var en anelse breiere. 

kverrvilljuvet fønhusstien

Man kommer seg alltids ned igjen, bare å håpe på at en ikke brekker noe. Noen skrubbsår overlever man glatt. Glad jeg hadde sokker på, for det var ikke særlig behagelig å gå der. Vi endte opp med to sokker med flere huller under begge to når vi kom ned til klærne igjen.

leonberger

Bella var overlykkelig når vi var innen rekkevidde igjen. Helt klart en ferd det var greit å være to på. Jeg tror ikke jeg hadde gjort det aleine. Om det skulle skjedd noe nede i hullet der, eller i elva så er det ikke akkurat stedet man gambler på at det skal komme noen turgåere, selv om det var søndag.

kverrvilljuvet fønhusstien

På med klær og fjellstøvler igjen, krabbet oss oppover stien igjen, så kom vi til krokfurua.

kverrvilljuvet fønhusstien

Turens andre mål, Kverrvilljuvet, og vi var klare for nistepakka.

kverrvilljuvet fønhusstien

Jeg vil anta at kulpen mellom fossene er den de snakker om at alle bader i på sommeren. Da må man nok gå elva oppover, for jeg fant ikke noen sti ned dit.

kverrvilljuvet fønhusstien  leonberger turbok

Turboka må signeres og utsikten nytes, mens matpakka spises.

kverrvilljuvet fønhusstien

Det er ikke ofte det er bilder av meg når jeg er på tur.

kverrvilljuvet fønhusstien trøllstugu

Instagrambilde må tas i en spektakulær vinkel.

kverrvilljuvet fønhusstien

Mens vi satt der og tittet over på andre siden av elva, fikk jeg øye på et ekorn som spant opp og ned i fjellsiden. I en imponerende fart og akrobatikk. Jeg så noen røde blader i ei rogn som leet seg, så begynte jeg å følge med så jeg skulle se hva det var. Ikke fult så enkelt å ta bilde av, men jeg prøvde i det minste.

ekorn

Ekorn i Kverrvilljuvet

kverrvilljuvet fønhusstien

Ser du det midt i bildet, mellom grana og rogna?

kverrvilljuvet fønhusstien  ekorn

Vi satt og så på det ganske lenge før vi pakket sammen og gikk samme vei ned igjen til bilen.

kverrvilljuvet fønhusstien

Tusen takk for turen Wenche Lill, vi får ta flere turer når du er ferdig med fugle- og elg jakt. Den aktiviteten har ikke jeg tålmodighet til.

kverrvilljuvet fønhusstien

I etterkant fikk jeg vite av en på jobben, at vi snudde for tidlig til å få med oss ennå en flott foss. Det blir helt klart en tur til, helt opp til den andre fossen! Det blir omtrent som å gå opp Fjellelva og stoppe ved Trollfossen. Det gjør man jo ikke...




11 kommentarer:

  1. Wow! Gurimalla, Jeg pleier å si at Nøve og jeg er på kanten "gale", men dere slår oss glatt! ;) Imponerende hule, elv/foss og tur og ikke minst hvordan dere kom dere fram. Takk for mange bilder som viste fram den turen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei dette hadde du ikke greid å lure meg til å gjøre :))) Spennende å lese om, men det hjelper ikke. Vi får ta turen en tørkesommer!
      De gangene jeg har gått langs Hølera, har det vært altfor mye vann - jeg har ikke kommet over side-elvene engang. Men den øverste fine fossen har jeg sett, da har jeg gått fra oversida gjennom den fine skogen

      Slett
  2. Min bestefar var stor fan av Fønhus, så han gar jeg hørt om fra jeg var barn. Det høres nesten ut som en grøsser den boken "Det skriker fra Kverrvilljuvet". Flotte bilder fra turen deres, og tøffe damer 😊

    SvarSlett
  3. Ojoj, vilket äventyr! Det är härligt att gå längs en älv på väg upp mot höjderna och den här här älven bjöd på många fina forsar. Jag är full av beundran över hur ni tog er över för att hitta grottan och jag skulle ha gett upp direkt. Jag kan vara ganska envis men inte lika äventyrlig som ni två :D Men det måste kännas väldigt bra nu efteråt att ni lyckades.

    SvarSlett
  4. Wow it sounds like you had quite an adventure! My husband and I love to hike and this looks like a fun trail to tackle... but I think I would have quit at crossing the cold river. Brr! LOL.

    SvarSlett
  5. Oh you are brave girls! At the beginning I thought: A nice hike, I would like to be part of it - but at the latest when you got out of your pants and got into the ice-cold water... oh dear, I think I would have stayed with Bella and would have waited for you ;-DDD
    All the best from Austria,
    Traude
    https://rostrose.blogspot.com/2022/09/strudlhofstiege-gartenpalais.html

    SvarSlett
  6. The waterfalls and water scenes get me every time, so beautiful. That cave looked a bit scary though.

    SvarSlett
  7. What a great adventure! You are both brave and intrepid hikers. (and Bella of course.)

    SvarSlett
  8. I would love to go on a hike with you and your furbabes. Beautiful shots.

    Thank you for joining the Wordless Wednesday Blog Hop.

    Have a fabulous Wordless Wednesday, Lillian. Scritches to the furbabes. ♥

    SvarSlett
  9. You two were brave to tackle the caves and river like that. I'm glad nobody got hurt. The dog was so patient!

    SvarSlett
  10. I've been on a few hikes in my earlier years that kept posing new problems, as we didn't have a trail to follow. I think it was pure luck that I never was killed going back down a rocky surface. Your hike was certainly adventurous. Your second trip will maybe be a little better. I hope you eventually hike to that second waterfall. Enjoyed the video of the river water in spring. Really high water with lots of rapids.

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...