Alle fantastiske ting

 

Som overskriften sier så har dette vært en helt utrolig nydelig uke. Det startet på torsdag egentlig da Siv som jeg jobbet sammen med tidligere, fikk jobb hun skal starte i på onsdag, Det måtte feires med biff og dessert på Pampas. Pampas har liksom blitt vår restaurant, det er jo biff som gjelder når en skal spise ute.

På fredag hadde jeg og Kjersti billetter til en forestilling på Edderkoppen. Det var en helt annerledes forestilling enn vi forventet, veldig gripende og han spilte med publikum ikke mot dem på en måte.

Kan du nevne hundre ting som gjør livet fantastisk? Tusen? Hva med en million? Mamma er på sykehus. Pappa sier at hun har «gjort noe dumt». Så jeg lager en liste. En liste over alle fantastiske ting i verden. Ting som gjør livet verdt å leve.

Alle fantastiske ting er historien om gutten på sju år som får en idé på sykehusets venteværelse etter at moren prøvde å ta livet sitt. I et forsøk på å hjelpe sin kronisk deprimerte mor, lager sønnen en liste over ting som gjør livet verdt å leve. Listen blir til et livslangt prosjekt. Mange år og tusen bidrag senere har den fått sitt eget liv, og fulgt gutten gjennom vanskelige og lykkelige perioder i hans liv. Dette annerkjente enmannsshowet er en hyllest til det tilsynelatende ubetydelige, som å sykle i nedoverbakke.

Gjennom improvisasjon, humor og i samspill med publikum inviterer den prisbelønte skuespilleren Henrik Mestad deg med inn i historien. En historie som har sjarmert publikum verden over; en varm, morsom og oppløftende historie om alle fantastiske ting som gjør livet verdt å leve, og som berører oss alle. Regi Bjarte Hjelmeland

Det er litt spesielt når publikum sitter på scenen og omgir skuespilleren. Noen medvirker som statister og noen får korte replikker.  Fasinerende konsept. 

Når forestillingen var slutt så måtte vi sjekke ut "Grass Roots Square", det kommer det et eget innlegg om en annen dag. Har du ikke hørt om dette sier du? Det hadde ikke jeg heller før jeg tilfeldig kom over det på en blogg for en stund siden.

Vi måtte litt forbi der vi parkerte bilen for å komme til Teatergata og krysset Munch gate. Så nå har jeg gått opp den berømte Hotel Cæsar trappa. Det er faktisk en god del år siden den serien ble tatt av tv-skjermen. Men bedre seint enn aldri.

Klok av erfaring så er det vanskelig å få bord på restaurant i Oslo en kveld i helga. Så da dro vi rett til Sandvika på Egon. Der er det alltid et ledig bord. Men på fredag var det nesten fult. Innen vi hadde fått maten og begynt å spise så hadde endel gått.

Så det ble biff for andre kvelden på rad fredag. Vi ble fort mette, så ingen dessert da, selv om vi godt kunne feire at Kjersti akkurat har startet i ny jobb også. Heldige disse venninnene mine som har fått nye utfordringer jobbmessig.

Når vi fant det for godt å dra hjem så var det så si tomt der. Lørdag var jeg på skautur i ukjent terreng med Inger Synnøve og søndag var det Fønhustur med Wenche Lill. Mandag var det kino med Ingrid, så de siste dagene har hatt fult opplegg. Så jeg kan nesten føye til alle fantastiske ting for egen del også.