Flokken fulltallig

 

Etter ei uke på vidvanke, satt Daisy på verandaen en morgen når jeg sto opp. Jeg regnet med at hun satt der, for det var spådd store mengder med regn den natta. Det viste seg å stemme, hele 55mm bøttet det ned. 

Litt små pjuskete av regnet og magen full av pelskladder med kvister så smatt hun lykkelig inn og stormet til katterommet for å spise mat. La seg så godt til rette i sofaen for å bli der i to døgn.

Oliver foretrekker også innelivet når det er grisevær ute. Da ligger de for det meste å sover hele tiden. Jeg skjønner dem godt jeg, jeg liker meg ikke særlig godt i regnvær jeg heller.

Daisey var nok sjeleglad for at jeg ikke passet Tix lenger, hun liker best livet slik det skal være. Det vil si uten inntrengere av noe slag hverken to eller firbeinte. Tror ikke hun er overbegeistret over seksbeinte innsekter heller.

Lurven er den eneste av kattene mine som aldri er borte et døgn. Han kan være borte ei natt, men da er han tilbake neste dag. Han går og leiter etter de andre når de ikke er der. En runde inne i huset og majuer og ute på gårdsplassen og majuer. Så er han rundt på jordet for å se om han finner mus, før han mjauer igjen. Nå må du tie stille sier jeg til han, de andre er ikke her. Da kan han legge seg for å sove litt.

Nå som det er høstlig ute og jeg fyrer i ovnen om kvelden, ligger de strøkne alle sammen og snorker om kapp.

De reagerer knapt om de blir klappet på.

Ronja liker heller ikke regnvær, så hun later som hun ikke trenger å ut for å tisse før jeg skal legge meg. 

Når Oliver har vært borte noen dager, da er det full sjekk når han kommer hjem.

Daisy viste også at hun hadde savnet de andre når hun kom hjem.