Hverdagen er tilbake

 

Ferieringen er over, men jammen holder jeg på med ferieaktiviteter ennå. Eller kanskje jeg heller skal kalle det helgeaktiviteter? Men i praksis er hverdagen tilbake hos meg. Jeg er ikke klar for høsten, nei ikke ennå. 

Dagens innhøsting fra drivhuset

Slangeagurken produserer agurker på løpende bånd. Ennå er det mange blomster og antydninger til agurker. 

Det er mengder med tomat blomster og tomatkart også. Men jeg klarer ikke å skimte en eneste en som har begynt å forandre farge og modnes ennå. 

Tomatplantene begynner å bli høye. I år har jeg ikke bundet dem opp, men satt opp pinner fra vegg til vegg slik at de ikke henger utover i drivhuset, men strekker seg oppover.

Jordbæra skal plantes ut, den er blitt tett som jungel i sommer.

Sitrontreet blir bare lysere og lysere i bladene, men det kommer stadig lyse nye skudd. Når jeg hadde det inne var bladene mørke grønne.

Halmen er sikret etter treskinga, så jeg har å legge over i drivhuset til vinteren.

Husker du potterosa som jeg kjøpte i fjor og klarte å holde liv i i hele vinter. På det svakeste var det kun to blader igjen på hele rosa. Men se nå i september har den funnet ut at den kan komme med en enslig knupp! Akkurat den her er jeg bitte litt stolt av.

En av de siste dagene i ferien min var det tresket når vi kom hjem fra fjelltur. Da fantes det ingen slitne hunder lenger, men kun full fart rundt i halmen.

Hailey havner stort sett i bunn og Bella hopper rundt som hun ikke er der.

Men bare Bella har passert, så er hun i full fart igjen.

Det ser mer brutalt ut enn det er.

Hailey fant ei ruke med elg møkk som hun rullet seg i, så da var det bare å avslutte runden på jordet med et bad i elva.

Det er forholdsvis godt badevann ennå, til tross for kalde netter, så er det godt og varmt på dagtid. 

I elva er det mengder med kimer. Den er Norges minste karpefisk og blir sjelden over tolv centimeter lang. Ørekyten skiller seg fra alle sine slektninger ved at den har meget små skjell og en slank, ørretlignende kropp. Andre navn på ørekyt er ørekyte, gåløye, gorkime, gorkyte og kime. Ørekyten lever helst i klart, strømmende vann og klare innsjøer, og er utbredt så godt som over hele Europa og Nord-Asia. I Norge er den alminnelig på Østlandet og nordover til Dovre, i Lierne i Trøndelag, i Målselv og fra Kautokeino-vassdraget til Sør-Varanger.

De senere tiår er ørekyt blitt spredt til en rekke nye områder og finnes nå i alle landets fylker. Den er også i ferd med å spre seg over store deler av Hardangervidda, hovedsakelig grunnet menneskelig aktivitet (blant annet ved bruk av levende agn). Denne spredningen anses av miljøforvaltningen som meget uheldig, ettersom ørekyt er en sterk konkurrent til ørret. I grunne høyfjellsvann vil avkastningen av ørret vanligvis bli redusert der ørekyt er introdusert. For å hindre spredning videre vestover over vannskillet, ble det høsten 1999 brukt giftstoffet rotenon for å fjerne arten.

Hailey kunne trengt en runde med shampoo, det kunne alle sammen egentlig, så det får bli i dusjen en dag jeg skal vaske. Liten vits i å bade hunder når det er nyvasket hjemme.

Bella tok seg flere runder i elva, hun liker å avkjøle seg på varme dager.

Tidligere på dagen hadde vi vært på fjelltur, den kan du lese om i morgen. Da var det ikke så veldig mye reint vann å finne, så hun trengte absolutt å få skyllet av seg litt myrvann fra pelsen.

Opp fra elva og ut på jordet igjen så var de igang igjen.

Vepsebol, disse kan godt få noen flytteplaner