Tidlig oppstart på Åbortjern

 

Ved sekstiden våknet jeg til både soloppgang og orrhanespill. Hadde vært endel våken i løpet av natta, for det er jo andre lyder i skauen enn det jeg er vant til fra åpent vindu på soverommet mitt.

* *

Orrhanespillet var litt langt unna til å komme med på filmen, men småfuglene sang villig i furutoppene rundt oss.

Når Bella skjønte at jeg var våken så hoppet hun mot hengekøya og tredde både framlabbene og hodet inn gjennom åpningen i myggnettingen.

Det tok ikke så lang tid før jeg hørte skravla på Sofie. Hun hadde havnet i hengekøya til Ingrid en gang i løpet av natta.

To solstråler. Jeg gikk i bilen for å hente støvlene hennes så hun kunne bli med ut av hengekøya. Ingrid unnet seg et par timer til på øyet.

Allerede før både frokost og bleieskift var Sofie og Kenneth på utkikk etter fiskevaking.

Tørr bleie og vindtett dress, så var det klart for frokost. Store jenter smører polarbrødet sitt selv må du vite.

Litt hjelp til syltetøyet på polarbrødet.

Så var det klart for spising. Selvsmurt mat smaker ekstra godt etter ei natt under åpen himmel.

Når frokosten var spist så måtte hundene luftes litt. Selv om vi var ute hele tiden så gjør de ikke i fra seg i nærheten av der vi sover og spiser.

Ikke alle som har spist frokost, gått tur og er klar for å finne på noe annet før klokka ni om morgenen på en fridag.

Hundene stiller villig opp som leikekammerater de. Gjensidig glede med dem og Sofie.

Alle skulle hatt en slik kosebamse og føle seg trygg med.

Endelig var Kenneth klar for å finne fram fiskestanga og Sofie sto klar med agn. Kenneth trodde ikke noen av fiskene i Åbortjern villa ha lakerol, selv ikke frosken ville nok bite på kroken da.

Varga og Hailey fikk ligge igjen mens vi gikk ned til vannkanten.

Varga skulle gjerne vært med nærmere, men da hadde hun vel sitti på kroken.

Så var det bare å finne en plass som fiskestanga nådde ut til vannet og det ikke var blaut myr. 

Jeg har ikke tålmodighet for fisking, men syntes jeg klarte meg veldig bra på land torsdag.

Sofie får holde i stanga når det sveives inn. Ingen fare uten redningsvest for dette vannet tror jeg at en kunne gått over på bunnen. Spinneren var ofte full av gras.

Bestemorkos er godt tidsfordriv det også.

Trivelig turselskap dette her, skikkelig skøyer.

Ved første øyekast så så det ut som Nøkken svømte rundt i Åbortjern.

Det viste seg å være to padder

Mens jeg og Sofie var mest opptatt av paddene, så hovet Kenneth i land den første fisken.

Ingen sak å være liten når pappa forklarer

Finn et strå og træ dem på...

Det vrimlet av padder i hele vannet og langs land. De svømte på kryss og tvers hele tiden mens vi fisket.

Ikke store fangsten, men det ble 4 stykker før vi dro hjem.

Det er nok mer padder enn det er abbor i dette tjernet.

* *

Jeg har aldri sett så mange som har svømt så mye tidligere. 

Jeg kan ikke akkurat si de er pene, litt sjarmerende kanskje jeg kan strekke meg til.

Kjekt med bildebevis mår en storfisker taler om sine bragder i isfiske.... nummer to i sin klasse i kretsmesterskap i vinter.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Overnatting på Åbortjern

 

Natt til 1. mai ble tilbragt under åpen himmel. Overraskende nok så hadde jammen myggen funnet veien også. De var ikke så mange, for det var litt drag i lufta. Jeg bør vel snart slå til med en hengekøyetur i eget selskap kanskje?

Jeg hang opp køya litt lenger bort, så ikke hundene skulle vekke Sofie  i løpet av natta.

Det var litt dårlig fart i grillen med en gang, men med noen tørre kvister og litt furukongler så ble det straks litt bedre.

 Middagen ble grillpølser rett fra grillen. Jeg hadde kjøpt med stekt løk, og den gikk ned på høykant.

Kenneth var grillmester på turen. så vi blei gode og mette alle sammen.

Pink tigger ikke, hun følger bare veldig godt med på om noe detter ned. Da må det nemlig sjekkes om det er spiselig.

Til dessert ble det blåbær. Siden sesongen ikke helt har startet ved Åbortjern, så ble de medbragt fra coop.

Selv om vi ikke gjorde særlig så ble hundene skikkelig slitene av noen timer med overnatting i skauen. 

Pink koset seg skikkelig på turen. Hun hadde til og med tid til å sitte litt på fanget.

Klokka nærmet seg leggetid for Sofie, så det ble ny bleie, tannpuss, pysj og ullgenser og ullbukse. Ingen grunn til å fryse om man skal sove ute ei natt.

Sov godt Dua mi...

Pink er alltid klar til å bli med på ting. Hun mener at om Sofie legger seg så er kvelden ennå ung.

Når det begynte å mørkne var det blitt såpass kjølig at det var best å skifte litt og krype opp i hengekøya. Ved to tiden på natta kom det noen regndrypp, men det var ikke så mye at det kunne betegnes som regnskur engang.

Ønske god natt oh håpe på ei vekkeklokke av orrhaner på morgenen.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Ei natt i villmarka

 

På tirsdag, siste dagen i april, ja jeg veit jeg er vel aktiv i forhold til å få ut ting jeg gjør, og enda så gjør jeg en god del jeg ikke deler her. Altså på tirsdag 30. april så plukket jeg opp Sofie i barnehagen. Vi dro ikke i fjøset eller på stranda. Nei vi dro hjem og pakket bilen, før vi plukket opp Kenneth hjemme hos han. Så satte vi kursen mot Nedre Kollsjø'n, det var jo en grunn til at vi var der på lørdagen før for å sjekke snødybden.

Litt mindre snø i veien var det blitt, men helt bart var det ikke blitt. Det sto en bil som hadde karvet seg bort på snuplassen med sommerdekkene sine. Men noen folk så vi ikke. Det var egentlig passe langt å gå fra bilen og bort til grillplassen. Bella ble utstyrt med kløv for å hjelpe til med bagasjebæring.

Siden det bare var jeg og Kenneth så ble det litt alternativ pakking. Skulle Sofie gått selv så hadde det tatt litt i overkant lang tid bortover, for ikke å snakke om når vi skulle ta av fra veien og ned til vannet. Da hadde hun vel ikke klart å gå selv engang. Men med sterk pappa så løser alt seg.

Vel framme så lempet vi av det meste og begynte å sette opp hengekøyene, finne fram maten og det vi skulle sette oss på. 

Hundene ble bunnet i ei furu og slo seg fort til ro. Jeg var litt spent på Varga, for hun er jo ikke vant til å stå i bånd.  Men det gikk overraskende godt gjennom dagen.

Sofie satt rolig og ventet på at hengekøya skulle komme opp. Vi måtte finne noen trær i passelig avstand for to hengekøyer ved siden av hverandre. Om Sofie skulle våkne om natta er det jo greit å kunne strekke ut ei hand, eller løfte henne over i hengekøya uten å gjøre noe stort nummer av det.

Sofie er veldig hjelpsom med plugger og barduner.

De som ikke var i bruk ble brukt til å leike med. Det skal ikke så mye til å aktivisere små jenter.

Vi kunne høre fossebruset fra to fosser, så smeltingen har gjort så det har blitt stor vannføring,

Hun ble sittende oppe i lyngen og leike med pluggene en god stund.

Men når vi tente opp i grillen så ville hun ha pølser til middag hun også.

Hun har vært med bestemor og fyret i ovnen, så hun veit at det er lurt å blåse litt på så det tar litt bedre fyr.

Så tok det bra fyr og pølsepakkene kunne hentes fram. Det var både vanlige pølser og baconpølser med ost inni,

Kenneth var grillmester og vi ventet på at pølsene skulle bli ferdig grillet. Engangsgriller er jo ikke brukanes til annet enn pølser. De varer ikke så lenge.

Hun har begynt med lange og uforståelige samtaler med babbel. Så disse pølsene hadde hun utrolig mye å fortelle om.

Endelig var den første grillpølsa ferdig, og den ble spist med god appetitt. 

Jeg fikk meg pølse også med ketchup og stekt løk.

Litt etter normal sengetid så ble soveklørne inntatt i soveposen. Jeg hadde med en håndfull skinnfeller for at vi alle tre skulle få en varm natt.

Hundene slo seg til ro når Sofie hadde sovnet. Jeg og Kenneth ble sittende å snakke til mørket senket seg. Da begynte det å bli riktig så nustrint, så det var godt å ha på seg reine sokker, joggebukse og ullgenser.

Hailey og Bella lå litt lenger våken enn det Varga gjorde.

Hun ble nok skikkelig sliten av så mye nytt å følge med på rundt seg hele ettermiddagen.

Hr Yr hadde spådd 9 varmegrader om natta, men det var nok ikke mer enn ett par. Det kom en kald vind innimellom, så det var greit at det var noen humper i terrenget som hundene kunne få ly av.

Det var ei and som svømte rundt, fløy en runde og svømte videre. Den leitet nok etter maken sin. Det så ut som de var flere da vi hadde vært der noen dager tidligere.

Jeg våknet ved 5 tiden og så til hundene. Da var det et par orrhaner som pludret et godt stykke borte. Det er trivelig lyd å våkne opp til.

De så til å kose seg i morgensola. De hadde vært helt stille gjennom hele natta, så de satte nok pris på å campere i det fri de også.

Siden det var helt stille i hengekøyene til Kenneth og Sofie så la jeg meg til å sove litt til. Det er jo bare å nyte slike morgener.

Jeg våknet ved halv ni tiden av lyder fra hengekøya til Kenneth. Jeg sto opp for jeg måtte tisse.

Hun hadde kommet over til Kenneth ved halv seks tiden på morgenen. 

Når jeg hadde vært på do så var det ei som var storfornøyd med å se meg igjen. Jeg tok henne opp på armen så Kenneth fikk kommet seg på do også. Hun er en skikkelig solstråle så sant hun ikke er sulten eller trøtt.

På med klær og da var det på tide med litt frokost

Sofie er veldig hjelpsom og frokosten blir servert på det provisoriske bordet vårt.

Hun er gavmild og passer på at Kenneth får både polarbrød, smør og banan.

Hun spiste godt med mat til frokost og vi koset oss masse alle tre.

Alltid trivelig å spise frokost med flere. Etter frokost pakket vi sammen og bega oss bort til bilen igjen. Ingrid hadde stått opp når vi kom hjem og var lykkelig for å slippe å sove ute før det ble sommer. Men neste gang slipper ikke hun unna heller. Vi har nok av skinnfeller å ta med oss på tur.