Fra Årdalstangen til Sogndal

 

Hr Yr hadde helt rett i å melde regnvær, det slo til fra før jeg sto opp. Jeg er så lei å ha regnvær. En ting er når en er hjemme, men når man er på ferietur så skal det jammen meg bøtte ned da også. Ikke nok med at alt er vått, så er hundene våte også, hver gang de har vært ute for å tisse, eller etter at vi har funnet på noe.

Jeg fylte opp bilen og gikk for å spise frokost. Utsikt til bryggekanten med regnet som rant nedover alt ute. Jeg lurte litt på hva jeg skulle finne på før jeg fikk hotellrommet i Sogndal på ettermiddagen. Jeg bestemte meg for å kjøre i retning hotellet, så fikk jeg se hva som dukket opp langs veien.

Siden jeg ikke visste hvor langt vi skulle kjøre, så gikk jeg en runde med hundene. Se bar preg av å fått snoket til seg sauemøkk dagen før, så de var ikke helt tette. Varga maset om å ut på do før klokka var 6 på morgenen. Blir litt våken av å ut i regnværet, men jeg sovnet igjen når jeg kom inn igjen.

Set var et veldig stille område til tross for at hotellet lå på kaia.

Landkrabbene sjekker ut kaikanten, langt ned til havet. Eller fjorden som de fleste kaller den. Den er Norges lengste og dypeste fjord, verdens nest lengste fjord og verdens lengste åpne fjord. Sognefjorden er 205 kilometer lang inklusive Sognesjøen målt fra Ytre Sula til Skjolden ved botnen av Lustrafjorden. Den er 1303 meter dyp utenfor Vadheimsfjorden. Det er høy terskel ved munningen, der fjorden er 100–200 meter dyp.

Planen om Tindevegen ble skrinlagt og jeg tok ferga til Kaupanger isteden. Tåka lå tett ned på så da hadde jeg ikke sett noe avlikevel. Bedre å ta den en helg eller neste ferie uke.

Nesten opphold og en liten sprekk i skyene, men det varte ikke lenge.

Det er to ferger som pendler fram og tilbake, så det er aldri lang ventetid der.

Hele dagen vekslet mellom lite og mere regn. 

Når vi kjørte iland så passerte vi etterhvert de Heibergske samlinger. Siden det var sånn nogenlunde oppholdsvær tok jeg en stopp så hundene kunne få strekke på beina og snuse inn "nye lokalaviser". Det besøket kommer i eget innlegg seinere.

Jeg kom til et skilt som det sto Nigardsbreen på, så da ble det en avstikker dit også. Så den dagen resulterte i at jeg ble skikkelig våt, til tross for regnjakke,

Ved femtiden på ettermiddagen kom vi fram til Hofslund fjordhotell. Dette hotellet lå også helt på bryggekanten, men fremsiden opp mot veien. Trange parkeringsmuligheter, men jeg fikk sniket bilen inn i bakgården, så jeg slapp å stå rett i veien.

På dette hotellet tilbøy de ikke noe middag av noe slag, så da måtte vi traske gatelangs for å se om de hadde noe å oppdrive. De i resepsjonen anbefalte restauranten rett over veien, men jeg hadde ikke lyst på kinamat, så det ble hamburger og pomesfrites på Mix kiosk isteden.

Vi tok med oss maten tilbake på hotellet og spiste der. Følte ikke for å spise med en haug av andre når jeg var småvåt etter turen fremdeles. Jeg var sulten så skulle dusje når jeg kom  inn igjen til kvelds.

På kvelden hadde det klarnet opp og sola skinte til og med. Da ble det tur med hundene langs strandpromenaden.

Det er fin hage til hotellet, så jeg håper på mer solskinn så jeg kan sitte ute der å lese. Jeg har nemlig med meg bok på ferie.

Bassenget har jeg ingen planer om å prøve, selv om det er oppvarmet.

Vi gikk bort til brua og gikk tilbake forbi hotellet og helt i andre enden på promenaden.

Mange folk som stoppet og slo av noen ord. Alle syntes jeg hadde så stille, rolige og veloppdragne hunder. Også tre stykker samtidig da. Er det så mange som ikke har kostus på hundene sine altså, så jeg blir lagt merke til. Det gjør jeg egentlig alltid når jeg har dem med på tur.

Jeg synes det er det minste man kan forvente av en hund eller fem.

Om kveldens gode vær holdt seg til dagen etter var jeg veldig spent på.

Det var lov å håpe, for jeg skulle ikke kjøre bil, men hadde planer om en gåtur fra hotellet.

Vi gikk opp fra brygga og gikk gata tilbake til hotellet.

Ferietur til Vestlandet

 

Det ble en liten stopp på Filefjell for at hundene skulle få tisse litt og drikke litt vann. Været var ikke det helt store, med både vind og regn i lufta. Men det var såpass sommer at Blålyngen blomstret i vannkanten.

Jeg hadde en plan om en fjelltur før jeg sjekket inn på hotellet, men der jeg hadde tenkt å gå var det oppgradering av tunnelen slik at parkeringa var borte. Jeg gadd ikke snu og kjøre opp på fjellet igjen for å gå fra andre kanten. Der var det grundig skiltet, men jeg tok ikke det hintet når jeg kjørte forbi. Nei skal jeg gå der skal jeg ha bra vær.

Det er vel ingen som har bedre sovehjerte enn sauer? Det er vel ingen som har bedre sovestil enn sauer heller. Sauene på Vestlandet er ikke noe unntak fra det. Det er imponerende hvordan de legger seg til i veikanten, eller i veien for den saks skyld.

De tar det bare for gitt at verden passerer uten noe problemer. Mat innen rekkevidde og mye vann i naturen. Endel påfyll fra oven fikk jeg også den første dagen min på ferie.

De som ikke hadde lagt seg, de strakte hals for å få kos ut av vinduet.

Da var det bare å stikke ut hånda og kose litt da.

Jeg kjørte isteden ned til Lærdal og tok Snøvegen over til Aurland som jeg og Patran gjorde for akkurat ett år siden. Denne gangen var det mye mer snø der enn sist, Tydelig at vestsiden av fjellene har fått mye mer snø i vinter enn de på østsiden som jeg bor.

Tilfeldig vis så stoppet jeg på en lomme langs veien og der var det jammen et bjørnehi. Jeg så plakaten om hiet på Vedahaugane. Der var det laget sti helt inn i hiet.

Siden sola glimtet til til tider så gjorde vi en liten runde oppover åsryggen. Sjekket fjelltoppjakten kartet, men det var mye snø på alle de toppene. Så det ble ingen innsjekking denne dagen.

Før vi fant bilen igjen så sjekket vi ut bjørnehiet.

Om det opprinnelig var et bjørnehi der vet jeg ikke, det står det ikke noe om.

Dagens bruk og kast samfunn. Hiet hadde naturlig lys inn gjennom en sprekk i taket.

Jeg trodde stien førte et sted til, men den opphørte liksom i løse lufta etter noen hunder meter. 

Vi gikk opp til snøen før vi snudde, til hundenes store glede.

Rett ved stien var det et fuglerede med egg. Mamman hadde nok akkurat flydd bort så vi egentlig ikke skulle finne reiret.

Derfra kom vi, og dit skulle vi igjen, men da valgte vi å kjøre Lærdalstunnelen.

Litt merkelig at sauene holdt seg så høyt til fjells, her var det ikke mye grønt å finne.

Det ble en stopp til litt lenger inn på fjellet. 

Det så nå ut som de koset seg

Jeg hadde nok ferie et par uker for tidlig for Vestlandet i år.

Tåka kom og gikk, men det var stort sett opphold når vi tok en runde der også.

Da vi kom til bilen igjen kjørte vi rett til hotellet. Det var bare mer og mere snø langs veien.

På toppen var det fremdeles høye brøytekanter.

Tror det er første gangen jeg har vært på Vestlandet som man ikke kan se at vannet er grønt.

Men svingene i veien var like krappe og noen av tunnelene var fremdeles uten lys.

Det er vel bare jeg som vil ha solskinn for å nyte båtlivet.

Turbusser, bobiler, syklister og fotgjengere i skjønn forening. At turbussene fra Hemsedal turlag kom fram i disse krappe svingene skjønner ikke jeg. Jeg hadde vel ikke kjørt der med bobil engang. Smalt nok med personbil når man må passere alskens turister.

Vel tilbake i Årdalstangen fant jeg greit fram til Klingenberg der jeg skulle overnatte første natta. Hotellet ligger helt på kaikanten.

Vettisfossen ble brukt for alt den var verdt. Der var vi i fjor, så den droppet jeg i dag. Det var omtrent samme været i år som da.

Kvelden ble avsluttet med indrefille av okse, en dusj og tidlig i seng etter å ha luftet hundene til kvelds. Feriens første dag og plan A ble ikke fulgt. Allerede på kvelden skjønte jeg at feriedag to heller ikke kom til å gå som plan A. Plan A blir  dyttet til august.