Jul hele året

Om julestjernene i kjellervinduet skulle få bestemme, så er det jul hele året. Det kommer barer mer og mere røde blader på dem. Snart er hele blomsten rød. Når det nærmer seg jul igjen så kanskje de er grønne... de kan nå stå der så får vi se.

Nå som klematrisen er avblomstret ved hundegården, er det andre planter som har tatt over blomstringen. Jeg liker slike som kommer igjen år etter år, uten noe innsats fra min side. De får litt vann om det har kommet dårlig med regn. Det er det eneste.

De kommer i flere forskjellige farger, forholdsvis lange stilker på dem med en del blader, så de gjør litt utav seg.

De holder ganske lenge også, så de er liksom ikke over på et øyeblikk.

Selv om den tidligste peonen min er ferdig avblomstret, så er den ganske dekorativ. 

Nesten alle irisene mins står i full blomst. Den ene tua er nesten død, så jeg vet ikke hva som har skjedd med den i vinter. 

Humlene setter stor pris på at det er mye som blomstrer hele sommeren.

Jeg har humlebol i veggen, så det ser ut som de har hatt en vellykket syklus i år.

Ennå er det en god del knupper på rosespireaen, så de har igjen mye nektar å samle derfra.

Blomkarsefrøene jeg fant innerst i skapet skulle en ikke tro var mange år gamle. Det er lenge siden jeg hadde blomkarse sist, som jeg plukket frø av.

 Ringblomstene har ikke kommet særlig langt, så det er vel bare å krysse fingrene på at de klarer å komme med noen blomster før det blir høst.

Om vi tar turen inn i drivhuset, så er det mengder med jordbærblomster der. Nå har det også begynt å danne seg kart der.

Om det blir tomater på alle tomatblomstene, så ser det ut til at det blir rimelig mange av dem også.

Druene har kommet seg veldig iløpet av noen uker.

Solbærene er de eneste av bærkjerrene fra i fjor som det har kommet kart på ennå i år.

Litt bjørnebær ser det også ut til at en kan nyte etterhvert.

Bringebærene har ikke kommet så langt.

Blåbærene bærer også tungt i år.

Innen jeg er tilbake fra ferie så står nok den andre peonen min i full blomst

I år har det blitt mye reising. Det startet med firmatur til Stavanger med en god del av de jeg jobber sammen med. Etterpå var det hyttetur med Kenneth, INgrid, Patran og Sofie. Så årets andre ferietur, eller tredje turen jeg skal på går til Vestlandet. Nå er det jeg som skal nyte alenetilværelsen på vestlandet med hundene. Alle steder er ikke ny for meg, men en god del av veiene har jeg ikke kjørt tidligere. Så er det bare å krysse fingrene for at snøen har gått på andre siden av fjellet og ikke bare på Østlandssiden.

Når man ikke er glad i å kjøre bil og planlegger en runde på vel hundre mil, med 18 timer kjøring så forventer man vel at man får endel gode opplevelser etterhvert. Første dagsetappe gikk til Årdalstangen, 5 timer 37 minutter (322 km) stipulert tid. Andre dagen ble kortere med, 2 timer 19 minutter (114 km). I Sogn skulle jeg ligge i to netter. Derfra til Bremmanger er det 3 timer 30 minutter (230 km), antyder google maps. Der skal jeg også sove i to netter. Siste natta skal jeg ligge på Ål, så det blir en seig dag på, 6 timer 35 minutter (400 km). Da er jeg på hjemlige trakter, så jeg får se hva jeg gjør ut av siste dagen på tur. Jeg skal på jobb dagen etter.

Hjemmekjær

 Rådyret har fått selskap av en bukk som ble fanget opp på viltkamera i helga. Han holder på å kvitte seg med vinterpelsen ser det ut til. 

Innimellom kan en lure på om en allerede er ferdig med årets sommer. Noen få dager opp mot 30 varmegrader og brått noen dager ned mot 5 kuldegrader på nettene. Vi trengte regnet som kom, men sommeren kan komme tilbake nå.

Rogna har endel blomster i år, men er ikke helt hvit som den var i fjor. Nå er det liksom litt her og litt der. Alle blomster er gode for insektene.

Det ble en stille og rolig helg, da turplaner regnet bort. Jeg er ikke på tur i all slags vær, litt vind gjør meg ikke noe, men regnvær...

Varga har kommet seg på poseringer, hun ser ikke ut som hun har fått juling hver gang hun blir bedt om å sitte stille. Tyttebæra blomstret, men det kom ikke fram på bildet.

Tiriltunga blomstrer alle steder nå. Alle grøftekanter bugner av gule blomster nå om dagen. Smørblomst og løvetann. Gul er liksom vårens farge som starter med hestehoven, men utover sommeren kommer de andre fargene i fult monn.

Det er mange humler i år. Tidligere har de kommet lengre ut på sommeren, men i år har de vært her siden slutten av april.

Knollerteknapp er det ikke så mye av her, men de er nydelige der de strekker seg fram i grøftekantene.

Rosespireaen vaier i vinden. Jeg har så mye blomster i grøftekantene rundt her, så de er nesten som de henger sammen med hagen min.

Humlene er glade i peonene. De krabber inn mellom bladene for å kommet til pollenet.

Peonene har åpnet seg mye siste døgnet

Selv om mange av knoppene har åpnet seg, er det ennå mange igjen. Denne pleier å blomstre over litt tid, så det er bare å nyte.

Denne humla begynner å bli ganske full lastet

Når de først sprekker opp, så går det ikke lang tid før den er fullstendig åpen.

De er ganske hardt sammenklemt før de begynner å åpne seg.

Klematrisen blomstrer fremdeles oppover i treet.

Om alle blomstene på det nye treet mitt blir til epler, da får jeg en stor avling. For disse kvistene formelig bugner.

Humler til pollinering er det rikelig av. Plommetreet er ferdig blomstret, men bjørnebærene blomster fremdeles.

Mye av løvetannen begynner å bli ferdigblomstret. Disse hvite ulldottene er litt fine de også.

Med smørblomsten så kommer håpet om en sommer. Jeg har snart sommerferie, da skal jeg og hundene på en rundtur mot vestlandet og gå i fjellet. Da vil jeg ha sommer og flott vær. Jeg har ikke hotellrom for å sitte der, men for å kunne dusje av meg svetten etter en dag i fjellet og få en god frokost  å starte dagen med. Det er ennå noen uker til, så det er lov å håpe...

Blir det noengang tomt?

Ja jeg bare spør for en venn... For i det vi kaller sommer, så har vi fått alt for mye vann dalende ned over oss synes jeg. Det var ikke stort bedre i hele 2023 heller. Og ikke nok med det, da var det en elendig høst også. 

Til neste år skal jeg ta ut ferien min i en og en dag. Jeg skal se på værmeldinga og plukke varme dager med solskinn. Da har jeg ferie, så jobber jeg alle de guffene dagene.

Til og med blomstene synes vi har hatt en bedriten sommer. De legger seg langflate på plenen, tunge av alt regnet. Gjør ingen som helst innsats i å holde seg oppreist.

Langs veikanten noen steder har bringebæra kommet lenger enn hos meg. Men det har nå begynt å lage seg noen små kart.

Lurven gir aldri opp når han øyner litt oppmerksomhet eller litt kos.

At Hailey og Bella har løpetid det skjønner han ikke noe av. Han er jo vant til å få litt oppmerksomhet når han kommer.

Det går nok noen dager til før han får tilbake oppmerksomheten.

I drivhuset har squashen virkelig funnet ut at den skal blomstre. Det kommer nye blomster hver dag på den ser det ut til. Bare det kommer noen spiselige etterpå, så skal jeg være fornøyd.

 Jeg plukker fremdeles inn en håndfull jordbær om dagen og en håndfull med sukkererter.

Når jeg kjører hjem fra jobb og jeg ser kvigene ligge i sola og kose seg på jordet. Ja da er det lov å stoppe for å titte litt på dem.

De kunne ikke brydd seg mindre, enda jeg sto helt inntil gjerdet,

Tipper du ikke er totalt lei bilder av dyr som koser seg du heller?

De setter pris på varmen og sola de også, ellers hadde de lagt seg i skyggen i skauen de har tilgang til.

Gode venninner tisker og hvisker litt bak ryggen på de andre. De tisket og hvisket om fotoshooten jeg hadde med Kjersti. Så mang flotte bilder, synes jeg det ble i det minste, Så gjenstår det å se om hun også var fornøyd med resultatet. Her er en liten snik kikk...

Vi startet på Bønsnes kirke, men der var det liksom lite egnet å ta bilder av en motorsykkel. Til slutt endte vi opp i alleen opp til Stein gård

Bønsnes kirke åpen fra kl 11-15 på sommeren sto det oppslag om.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*