Vinteren nærmer seg

 

Når det begynner å se slik ut på kveldene, da vet man at vinteren nærmer seg. Jeg liker vinteren jeg, med snø så man kan gå på ski, noen få kuldegrader så det holder seg. Det er alltids noe å finne på inne når det har blitt mørkt ute. Men med hunder så blir det noen turer i mørket også, noen måneder framover nå

At der er kaldere merker jeg på kattene. Daisy er knapt utenfor døra fra november til april. Kattene er glade i saueskinn, så med fyr i ovnen og saueskinn å ligge på. Ja da er det kanskje ikke så rart at de synes det er kaldt utenfor døra. Til tross for at det ikke er kaldere enn en 6-7 kuldegrader.

Dronninga på haugen følger med på Varga. Varga er snart to år, så nå går det stadig bedre. Det er ikke fult så mye kattejakting inne lenger. Hun er sikkert ganske lei av å få kjeft for aiering inne. 

Favorittplassen til Daisy er kjøkkenstolen ved siden av varmovnen. Men hun er litt selskapssyk innomellom, da kommer hun luskende ut i stua for å få litt kos. 

Oliver drømmer seg bort og sjekker utsikten. Han er vel den av kattene som er mest ute gjennom vinteren. Han har sine runder i nabolaget og blir gjerne med pappa inn om de treffes ute. 

Lurven er den som krever mest oppmerksomhet. Han kunne ligget på fanget og fått kos hele døgnet. Han er den en må dytte bort om man skal spise, hente noe eller om man må på do. På do følger han gjerne etter og skulle helst sittet på fanget der også.

Musene lever nok herrens glade dager nå om høsten. De er ikke så iherdige jegere da.

Vurderte å sende Oliver opp på loftet et par timer, for der er det mus har jeg hørt et par dager nå. De løper over kjøkkentaket og smågnager litt. Jeg må i allefall opp på loftet i løpet av vinteren. Der er det trolig et gedigent vepsereir har jeg misstanke om. Det var mye veps på verandaen i sommer og jeg tok livet av to jordvepsreir. Før frosten kom var det mengder med slike gigaveps som noen kaller geiterams eller monster veps. De har jeg veldig liten lyst til at skal etablere seg der.

Jeg vannet blomster her en kveld og da fikk jeg se at novemberkaktusen hadde satt en mengde blomster. Dette er en liten utgave, men den store jeg har i stua har ikke satt en eneste knopp. Men den blomstret noe i mars.

Kaktuser er nydelige når de blomstrer. Denne her har ikke blomstret på mange år, så kanskje det er en skuddårskaktus isteden for november kaktus?

Nyt høstkvelden

* *

Jeg tømte minnebrikka på det ene kamera i går. Da hadde mikkel rev tatt seg god tid.

Alenetid

Det er ikke til å komme fra at det er godt med litt alenetid innimellom. Siden sist så har jeg vel ikke gjort noe særlig, Ikke hatt overskudd til å gjøre noe særlig. I helga har det vært feiring av bursdagen til Sofie. Både Merethe, Marius og Patran har overnattet her i helga. 

Kattene har ikke hatt så rolig helg for Tassen er bitte litt gira på å få dem på utflukt. Oliver bryr seg ikke om han, men Tassen sitter nærmest å rister av begeistring når når han får øyekontakt med han, Lurven og Daisy spurter fra skjulested til skjulested for å spise mat eller komme seg ut på musejakt igjen. 

Siden Tassen bor slik til at han stort sett går i bånd, eller er heldig så får han gå i langline. Da er det bare å ta en tur oppover i havna og en runde opp mot Holleia før vi skulle i bursdag på lørdagen. Tassen pleier å ha aleinetrening i bur, men etter turen var de ganske slitne alle fire hundene. Så da ble de bare inne fritt sammen med kattene.

Sopper er det mange av nå, men alle ser skikkelig vasstrukne ut.

Siden det er så klinete oppe i havna der det går traktorvei, så ble det litt klatring over gjerdet og kryping under for hundenes del. Tassen storkoser seg på tur med jentene.

Tassen vil gjerne at vi er samlet, så han snur seg for å se om vi kommer etter til tider. Vi vaset etter så hundene kunne sjekke skauens lukter. Tassen har blitt ganske begeistret for vann, så han løper i bekker så vannet skvetter.

Bella er også litt sånn fram og tilbake, der går det også så vannet skvetter til alle kanter.

Hailey er i god form i høst og har ikke vært nevneverdig stiv etter langturer i ujevnt terreng.

Er man på tur på Holleia så veit man at det blir bratt oppover. når man går hjemmefra. Både Patran og Marius var også med på turen, men det skulle ikke være så lang tur i og med at Tassen ikke er så gammel.

Men litt variert terreng har han godt av.

Problemet er at han ikke liker å være sist, så det var full innsats etter jentene.

Det var ikke like tydelig sti hele veien, men når man er veldig kjent i området så er det bare å gå i riktig retning for å komme hjem. Tassen var veldig fornuftig, for når Varga var opp og ned i bratte bakker, så holdt han seg i den retningen vi skulle uten å svinse for mye.

Marius plystrer og Tassen kommer.

Knuskkjuke er det mange av på halvråtne bjørkestammer.

Farten ble lavere og sjekkingen bredere når vi kom ned i havna igjen.

Gjengen stilte opp på et gruppebilde, de er riktig så flinke til å sitte rolig og Tassen oppfører seg som han aldri har gjort noe annet i hele sitt korte liv,

Det er vel egentlig Varga som er lettest i rumpa på slike seanser.

Ingen som går tørste på skauturer denne helga

Det er ikke bare Tassen som er utslått søndag kveld etter ei slik helg. Gjengen her ligger og snorker i hver sin krok de også. Til og med kattene ser ut til å ta livet med ro.

Men de er ikke noen latsabber når vi kommer ned på gårdsplassen igjen.

Da skulle en tro at de ikke hadde vært på en times tur i skauen allerede.

Det er tydelig at disse storkoser seg i hverandres selskap.

Det ble en rolig kveld da vi kom hjem fra bursdagsfeiringen. Litt middag utpå kvelden og julefilm på tv'n.

Det er ikke bare tobeinte som koser seg

 

 

Ferieselskap

Jeg har ikke bare vært på turer i ferien, det har blitt noen timer i sola på verandaen også. Lurven er vel den katten som er mest selskapssyk av de kattene jeg har. Så når jeg setter meg ned, om det er inne eller ute, ja så er han aldri langt unna.

Katter har en helt utrolig balanse, så selv om jeg har satt sko til tørk på rekkverket, ja så valser Lurven fram som det ikke skulle stått noen verdens ting på rekkverket.

Ikke nok med at han er selskapssyk, så er han nysgjerrig. Det er ytterst sjelden det er noe som går han hus forbi.

Når han skjønner at jeg har tenkt å bli sittende en stund, så kommer han for å legge seg han også. 

Jeg skjønte raskt at han aller helst ville ha stolen for seg selv når han var lei av å ligge på fanget.

Han er egentlig ganske stor katt når han går inn for det.

Man blir trøtt når man ligger i sola, så da må man gjespe litt.

Ja også må det jo vaskes. Man blir veldig skitten av å bli koset med.

Ikke alle er like imponert

 

Kattene er ikke like imponert over det jeg finner på når jeg tar på med valpepass. Sam trengte noen å overnatte hos når bonden var på ettersank og bondekona måtte gjøre en innsats på jobb i helga. Sam var overlykkelig over å komme på besøk igjen, for å herje litt.

Varga er også helt med på notene og storkoser seg når Sam vil leike litt.

Skøyeren setter pris på en tur, så det ble en runde oppe i havna. Vi hadde et bitte lite uhell med drona, så den trengte litt assistanse for å komme seg hjem igjen.

Om været var litt ustabile så gikk det greit når vi var hjemme. Da kunne en bare gå inn igjen når det begynte å regne. 

Etter en runde i skauen så sover han godt et par timer. Så er det full fart igjen.

Sam bryr seg ikke noe om at han er den minste når de legger i vei bortover jordet.

Han er veldig flink til å lyse navnet sitt, så når jeg roper på han så snur han med en gang og kommer løpende.

Når han har dratt hjem igjen så er det en fredelig kveld. Da ligger jentene og sover resten av kvelden. Leiter på å ha besøk.

Tror Sam koset seg i helga, med både soffakos med Pateran og noen å leike med om han ville det.

Neida, han blir ikke bortskjemt når han er her...