Varga VS Oliver

To små engler en lørdags kveld, hva kan gå galt?

Det var litt aktivitet her i helga, ikke bare unger som holdt hjula i gang. De firbeinte var ikke helt i sovemodus de heller.

Oliver ville aller helst sove, men Varga hadde helt andre planer for kvelden,

Det hadde vært matservering rett før så det skulle være to som var gode og mette og ikke trengte mer kjøtt å tygge på.

Oliver var ikke helt borte han heller når han endelig slapp løs.

Oliver kunne godt tenke seg å bare bli værende, men jo lenger han blir jo mer yppen bli Varga.

Når kattene begynner å småtnappe litt iltert i halen sin, ja da lønner det seg for andre å holde litt avstand.

Det har ikke Varga skjønt

Når katten løfter labben så er det best å være på sikker avstand

Men Varga bare lukker øynene

Ingen av dem vil vike plassen sin i sofaen for å sove videre.

Varga bare lukker øynene og tar imot.

Og Oliver er all inn

Tar du tegninga eller?

Men Varga er ikke den som gir seg av litt katteklør

Hun gir seg ikke om Oliver holder henne fast med klørne og biter henne i snuta.

Jeg var egentlig ikke særlig spent på utfallet, for de er like standhaftige begge to.

Ferdig nå?

Ikke det nei

Nei nå er det bare å fortsette...

Slikke sine sår er det noe som heter

    Det er ikke hver kveld, men ingen overraskelse heller...

 

Over sine bredder

Siden jeg jobber utenfor byen så er det ikke alt jeg kan få ordnet på veien hjem. Men i dag måtte jeg ha kattesand. De har på coop extra som jeg kjører forbi, men jeg synes ikke den har så bra kvalitet som den du får kjøpt på Plantasjen eller Felleskjøpet.

I dag ble det Felleskjøpet, for da kunne jeg kjøre gjennom byen og stoppe for å ta noen bilder av fossen midt i Hønefoss sentrum. Kamera lå jo i bilen etter i går.  Når det er dårlig vær så er kattene mye inne, så da er det ikke alltid de rekker å gå på do på morgenen. Regner det så går de ikke av verandaen, men smetter inn igjen før jeg drar på jobb. På slike dager skulle man vært katt.

I går var elva større enn i dag når jeg kjørte hjem fra jobb. Så det var nok greit at jeg hadde tatt noen bilder langs veien da. Dette er fossen på Veme, som ikke var på samme nivå som for endel år siden. Men større enn den var tidligere, når jeg tok bilder i helga. 

Ganske mye vann som fosser forbi her i minuttet.

Men det er ennå et par meter før vannet er opptil brua.

Det spruter knapt opp på kanten.

Fossen på Veme er ikke så lang som den hjemme hos meg, men det er noen høydemeter her også.

Man ser ikke hele fossen hos meg fra brua. men den bratteste delen ser man.

Rart trærne står så støtt med slik kraft i vannet.

Tipper Tyrifjorden stiger noen meter også når alt vannet når fram dit.

Så ble gårsdagen historie og vi kan gå over til dagens bilder fra fossen i Hønefoss som jeg tok i dag etter stoppen på Felleskjøpet.

På dagtid er ikke oppgangssaga lyssatt, så når været er grått og regnfullt så blir det ganske grå bilder. Men vannmassene kommer fram, dundrende nedover fossen.

Om du ikke fikk sett bildene jeg tok i mørket når det var rosa lys på den kan du kikke her.

Men gråværs bilder har også sin sjarm synes jeg.

Det var egentlig ganske guffent vær, men jeg tok meg en tur oppover gangveien til kraftverket. Se hvordan vannet blåser avgårde.

Hønefossen er flott når det er vann i den, synd det meste går gjennom turbinene det meste av tiden med vanlig vannstand.

Jeg visste det er en måler på toppen av fossen av hvor mye vann som strømmer gjennom flomluka.

Det bråker litt langs fossen, rart med det at vann kan være så høylytt.

109 kubikkmeter vann i sekundet gjennom luka. Ufattelig mengder med vann som forsvinner nedover.

På sommeren har fossen såkalt turistvann.

Det er ikke stor variasjon i vannstanden her når det er så stor plass for dem å ta unna nedover fossen over demningen.

På andre siden av fossen holder de på å rive bygningsmasse for å kunne bygge nytt høyhus.

Utsikt utover byen

Jeg satte kursen mot bilen igjen. Det ble ingen tur på hundene i ettermiddag, for vindvær og småregn trenger jeg ikke når jeg har avtalt tur i morgen kveld.

Tenk hvor flott det hadde vært om det brått ble skikkelig kaldt og fossen ble full av is.

Bare å nyte øyeblikkene framover. 

Sopptur på alle sammen

 

Sofus inviterer til blåbærtur. Lørdag ble det bare en snartur, så da ble han bært med og ei jakke å ligge litt på når vi fant blåbær.

Jeg og Patran hadde vært barnepiker i helga, så en del tilfeldigheter ble ikke helt som tenkt, så vi endte opp med sopptur i skauen hjemme på søndag isteden for fjelltur.

Jeg snørte Ludvig på Patran, for jeg hadde tenkt å ta bilder av seansen. Vi vaset ute for å vente på at Ingrid skulle komme, da kom pappa igjen og Sofie lurte på om ikke han kunne bli med og se etter soppen også,

Sofie, Patran og jeg hadde tatt en liten tur for å se etter blåbær lørdagen før regnet kom. da så vi noen kantareller. Så Sofie kunne vise Ingrid hvor de første var.

Pappa venter på hofteoperasjon, så det var litt imponerende at han slo følge med oss hele runden oppe i havna for å se om vi fant flere kantareller enn de vi hadde sett dagen før.

Ludvig er så fornøyd bestandig han.  Tror ikke jeg har vært borti noe baby som aldri klager på noe. Litt sutring om han er sulten eller trøtt, men ellers er alt bare spennende og flott hele tiden.

Det er ingen tvil om at høsten er her. Edderkoppspinnet som dekker store områder og er dekket av dugg. Det er et solid høst tegn.

Blåbær var det like mye av som tidligere i høst.

Pink setter stor pris på å få være med på skautur.

Bella storkoser seg i skauen, så det blir nok flere av dem fremover. Ja om ikke regnet tar over. Det har jo blitt spådd litt fuktig til tider framover.

Litt hindringer, men Sofie forserer over tømmerstokker som hun aldri har gjort noe annet.

Det er ikke like mye kantareller som det har vært tidligere. Det har nok vært litt i tørreste laget tidligere i sommer.

Som så mange ganger tidligere så slo Oliver følge med oss.

Han jamrer litt, forteller at han ikke egentlig vil danne baktroppen.

Vi la i vei mot neste sted jeg trodde det var kantareller. Det var ikke kantareller alle steder som det pleier å være kantareller nemlig.

Denne lever farlig med Oliver luskende rundt.

Blåbæra varierte veldig i størrelsen, men smaken var bra.

Sofie har full oversikt på hvor Oliver er til enhver tid.

Oliver søker litt tilflukt på andre siden av gjerdet.

Litt kos ble det på han også

Så var vi hjemme igjen, sommeren er pakket bort og drivhuset er klar for årets første snøfall. Men det er det kun drivhuset som er.

Litt sopp ble det da. Sofie er stolt av fangsten sin.

Det var ikke bare kantareller som havnet i soppkurven.

Det var bra størrelse på endel av kantarellene. De små lot vi stå til frø.

Ludvig sovnet fra hele turen

Skikkelig kos med tante på tur

Liten tvil om at Kenneth er pappan til Ludvig...