Da var det vår!

Mars er den første vårmåneden, og vi kan merke hvordan dagene blir lengre. De første blomstene titter kanskje frem i grøftekanten, snøen begynner å smelte og trekkfuglene begynner så smått å vende tilbake. 1. mars er festdag for David, Wales' nasjonalhelgen, og Bosnia-Hercegovina feirer nasjonaldag. 1. mars var tidligere navnedag for Albinus, som de mente kunne helbrede blinde. Han var en fransk biskop, d. 550.I det gamle Roma feiret man 1. mars Matronalia, en fest til ære for guden Juno. Ramadan begynner i Frankrike 1. mars 2025. I løpet av denne hellige måneden faster muslimer fra soloppgang til solnedgang.

Noe som viser at det er vår er at kattene tilbringer litt mer tid utendørs. Nå er de ikke bare så vidt utenfordøra før de snur for å gå inn igjen. Nei nå har musene begynt et farligere liv igjen. Det er jammen på tide spør du meg.

Etter en timestid ute, så er det helt greit å holde øye med musene fra vinduskarmen. Oliver venter på at trekkfuglene kommer tilbake også. Innen en måned er mye gjort. 

Noen kjente personer med fødselsdag 1. mars er Frédéric Chopin (1810), Glenn Miller (1904), David Niven (1909), Yitzhak Rabin (1922), Erik Bye (1926), Harry Belafonte (1927) og Marit Grønhaug (1941) . Natt til 1. mars 1986 ble Olof Palme myrdet. 1871: Midlertidig fredsavtale etter den fransk-tyske krig blir undertegnet. 1909: Robert Pearys ekspedisjon mot Nordpolen starter ut fra Kapp Columbia. 1912: Første utsprang fra fly med fallskjerm. 1920: Miklós Horthy blir valgt til riksforstander av Ungarn. 1984: Satellitten Landsat 5 blir skutt opp. 1992: Flertallet ved en folkeavstemning i Montenegro går inn for sammenslutning med Serbia. Refleksvest ble påbudt i biler (2007)

I 2025 faller vårjevndøgn på 20. mars, og dette vil derfor være den første vårdagen, astronomisk sett. På vårjevndøgn er dag og natt like lange, og etter denne datoen vil dagene blir lengre og lengre i forhold til natten.

Etter en timestid på musejakt, Da er det godt å komme inn til senga si og nyte varmen fra vedovnen. 

Tror både katter og hunder setter pris på lengre dager, med lysere kvelder. Natten mellom lørdag 29. mars og søndag den 30. mars 2025 må du huske å stille klokka en time fram. Da går vi nemlig fra vintertid – eller «normaltid» som det egentlig heter – til sommertid. Helt bak mål spør du meg, dette burde vært avskaffet for mange år siden.

Utrolig utvikling på bloggen i februar. 

Det er lov å være fornøyd når det er gjennomsnittlig 1985 stykker hver dag.

Ikke noe designer hjem

Jeg har ikke noe designer hjem. Noen hjem ser det ikke ut som det bor noen i i det hele tatt. Hvite store, glatte flater, uten personlig preg.  Mitt hjem bærer kanskje vel mye preg av at jeg bor der alene og ikke bryr meg noe om hverken mote eller det som er inn for øyeblikket. 

Hvilken årsepoke du vil plassere hjemmet mitt i er jeg heller ikke så sikker på. Jeg er glad i det naturlige på en måte. Jeg har mye av både blomster, steiner og flasker. Jeg har lett for å plukke med meg en stein eller to når jeg er på tur. Kanskje litt i overkant med blomster.

Kaktusen har kommet med den første  blomsterknuppen, og det burde komme mange flere innen kort tid. Jeg fikk knekt ei grein av denne når jeg flyttet på den. Jeg satte den i et glass med vann i håp om at det kan danne seg noen røtter. Eller kanskje kaktuser ikke skal i vann for å sette røtter?

Denne kaktusen er jeg fjerde eller femte generasjon som har. Mamma fortalte at hennes bestemor hadde den på sitt kjøkken og hun hadde kanskje fått den av sin mor en gang. Potta er helt hard av røtter og den har aldri blitt pottet om som jeg husker. Jeg vet ikke om mange som har en kaktus som startet livet sitt på slutten av 1880-årene, eller kanskje tidligere. Nå som den har havnet hos meg, så tror jeg nok den klarer seg noen år til uten ny jord.

Kattene liker seg også mellom alle pottene. Jeg håper de opprettholder smidigheten sin så de ikke velter dem over ende.

På vinteren går det greit med blomst i vinduet her, men på sommeren blir det fort for varmt i kveldssola. Det er ikke så mange blomster som stortrives i knallsol.

Eføy er også en villig blomst jeg klarer å holde i live. Bare de får passelig med vann så klatrer de videre mot lyset dem.

Frisker opp med litt blomster på kjøkkenet. Der er det fremdeles glassfibertapet med mønster som var moderne på begynnelsen av 1990 årene.

 All årgangsvin skal ha et støvlag. Maleriet til venstre i bildet er datert 1864, de andre to er fra 1970 tallet og malt av ei i slekta. Ellers er alle bildene jeg har på veggene fotografier jeg har tatt selv. Forstørret opp og kjøpt rammer til.

Kjælegris som er ku

 Hei, kommer du for å hilse på meg i dag?

Jeg trengte en liten stopp i fjøset når jeg kom fra jobb i dag. Kalvene hadde vokst siden jeg så dem sist. 

Noe mer kjælegris enn denne kua skal du leite lenge etter. Den ene svarte og hvite kanskje... men hun er ikke så iherdig. Una "2434" tror jeg kjenner igjen bilen, eller så står hun ved gjerdet hele tiden. Stikker fram hodet på jakt etter kos uansett hun. Jeg lar meg ikke be to ganger, men hun blir jo aldri fornøyd heller.

Bitte små kalver på reke og rad i dag også. 

Denne er så ny at den fremdeles har dekken på seg. Greit med en myk overgang når man kommer ut i denne kulda.

Man føler seg litt som en av flokken når en nybakt mamma ligger helt rolig selv om jeg setter meg ned ved gjerdet i bingen. 

Det må være godt å vokse opp med så mange rundt seg som bryr seg så mye om deg.

Alle trenger en god klem innimellom.

De som ikke vil ha kos stiller seg opp i bakgrunn for å følge med på hva de andre foretar seg..

Hele kosestunden ble avsluttet av en riktig rundvask av kalven.

Inne der barnerommet er var det tre stykker som sto og koset seg med litt mat.

Når de blir litt større så blir det litt mer fart i dem.

Jeg hadde nesten håpet på litt kalving når jeg stakk innom, men denne hadde ikke planer om det. Grindene står klare for å lage lokal fødestue.

God og rund, men slett ikke kalveklar.

Inne var det ei til som heller ikke fikk nok kos. Bak ørene og nakken, nedover halsen og under haka er favorittstedene for å få klødd seg skikkelig. Gleder meg til alle disse skal ut på beite når det blir sommer.

Litt tålmodig, så fikk jeg lokket den såpass nære at den fikk litt kos. Det gjelder å sitte stille og vente til nysgjerrigheten til kalven tar overhånd.

Neste gang jeg kommer står de kanskje i kø...

Sånn ser kveldene ut har i huset når gradestokken kryper langt ned på de tosifrede kuldegradene. Jeg hadde ingen planer om noe tur i kveld, for det var like surt i kveld som det var i går. Merker at det fristet mer med en dusj og middag når det gløder i vedovnen, enn å kle på seg mye klær og gå ut igjen.

Hailey støttet også den teorien der.

Livet kommer, livet går

 

Jeg trenger disse turene i mørket på kveldene. De blir uten hodelykt, men i måneskinn. Det har vært dårlig med måneskinn i det siste, men nå har månen blitt nesten halv igjen, så da lyser det greit.

Når jeg var ute med hundene til kvelds i kveld så var det en sterk ring rundt månen. Spørs om det var tåke som gjorde at det strålte slik.

Forrige uke var det bare så vidt den syntes på hummelen. Det er nesten så en kan se at den vokser fra kveld til kveld.

Denne vinteren har det vært mye rå luft som har skapt mye tåke. Tåka skinner ekstra når det kommer noen solglimt som trenger seg gjennom.

Sist jeg var på butikken kjøpte jeg med meg en bukett tulipaner. Denne gangen gjorde jeg ikke noe med dem, men puttet dem rett i vann. Nå snart tre dager seinere har de fremdeles fin fasong og ser nesten helt like ut som i butikken.

Lurven er som en gammel mann, alt nytt i hus er han skeptisk til. Blomster på bordet, ja da må det studeres før de kan bli godtatt. Daisy kunne ikke brydd seg mindre. Hun bare registrerer det og lukker øynene igjen for å sove videre.

Som regel ligger hun nede på et hundebur for å sove. Hun liker seg godt ved vedovnen nå om vinteren. Til og med Oliver liker seg aller best inne, selv om det nesten ikke er en eneste kuldegrad.

Lurven godtok tulipanene på spisestuebordet og fant seg en skinnfell. Da var kvelden reddet og han kunne ta seg en dubb igjen.

Sofie er ikke så begeistret for skinnfellen i stolen sin, så når hun er på besøk så ender den stort sett på golvet når hun krabber opp i stolen.

Nå skal jeg gjøre som kattene, gå for å finne senga mi....

Kos blir det mye av denne helga

Denne helga her har det skjedd mye, jeg er vel ikke akkurat plaget av å sitte rolig for lenge av gangen. Om du følger med så får du greie på hva vi har holdt på med. Det har vært solskinn, men ikke hos meg, så jeg måtte over på andre siden når jeg gikk tur.

Varga måtte få litt egentid igjen, det begynte å bli lenge siden fant jeg ut når jeg tenkte etter. Oliver og Varga fortsatte fra dagen før. De liker egentlig å smågnage litt på hverandre har jeg funnet ut. Ja for ingen av dem går ut av hundesenga. Ikke før det begynner å gå litt hardt for seg.

Jeg byttelånte bil med Patran i helga. På fredag var det nemlig skikkelig grisevær med snø som skulle gå over til varmegrader. Når man jobber på Kleivstua, så er det greit å ha 4WD til og fra jobb.

Så i dag har jeg og Varga jumpet rundt i Ampera elbil. Hun ble litt forundret når hun skulle hoppe inn i kofferten på den. Patran har gudskjelov litt ryddigere bil enn meg, så det var ikke så mye å områkkere før hun fikk litt plass.

Varga satt å tittet over seteryggen til vi hadde rygget ut av garasjen. Når vi kjørte nedover bakken så hadde hun allerede lagt seg ned, i påvente av at bakluka skulle bli åpnet så hun kunne gå ut. Det ble en snartur innom butikken, da satt hun og tittet over seteryggen i håp om at hun skulle få bli med inn. Men det går ikke.

Neste stopp ble Røsholmstranda og et lite glimt av solnedgangen, da fikk hun være med ut. På parkeringa var det speilblankt, men nede på stranda var det skikkelig våt snø som trakk inn i buksekanten. Når buksekanten blir våt, så trekker det ned i kanten på skoene og gjør sokkene våte. Så selv om du har tørre sko så blir du våt på beina.

Så dro vi for å se på et hus som skulle bli brent ned av brannvesenet. Det var egentlig det vi skulle nedover for, men med det vindværet som var i dag, så var mye mer av huset overtent enn det jeg hadde kalkulert med. Så egentlig burde jeg droppet solnedgangen. Sist jeg så på husbrann så tok det nemlig i overkant lang tid og jeg ble sittende å vente i evigheter. 

Da ble ikke Varga med ut, så for at hun skulle få litt egentid og sosialisering så fant jeg ut at vi skulle kjøre gjennom byen på vei hjem. Ta en liten stopp så Varga kunne få en liten runde i byen i mørket. Det viste seg å være en glatt opplevelse, så det  ble mye tråkking i kanten av der det var brøytet. 

Men Varga klarte seg veldig bra, til tross for isen alle steder. Med mye å snuse på så ligger hun ganske strøken når vi kom hjem igjen. 

Nå som det er mildt er kattene ute igjen. Så nå lever musene farlig rundt veggene her. Nettene er de stort sett inne, men det hender de ikke kommer når jeg roper på dem de siste kveldene. Men de sitter og venter på verandaen når jeg står opp på morgenen.

Det er ikke synd på dem, for jeg har laget hus til dem der med ulltepper. Jeg har stablet hagemøblene slik at de får ly både på siden og tak av gulvteppet som ligger der på sommeren. De har jo tilbudet om å komme inn på kvelden, så da bestemmer de selv. De er jo seks år blitt, så da veit de hvordan dette fungerer.

Helga byr på god mat, aktivitet og en time eller to med snuppa mi. Da blir det både kos og bading i badekaret før de tok henne med hjem igjen.

Vips så ble det en bitte liten fotoshoot. Hun har vokst bitte litt på de to årene siden det andre bildet ble tatt. Nyt lørdagskvelden!