Dagliglivet går sin gang

 Husker du jeg hadde ett innlegg om at jeg hadde kjøpt meg nisseby? Nå har jeg endelig fått klippet plenen og somlet meg til å sette ut denne lille Nyssbygda ute. 

Hønseflokken hakker iherdig etter mark

Etter et par døgn ute, så er det bare å konstatere at det ikke blir nok lys under bjørka, så det lyser i vinduene om kvelden. 

Jeg har ikke funnet noe annet egnet sted heller, så da står de der, enn så lenge.

Planen var jo å lage en liten landsby som syntes litt, men ikke sto i veien. 

De lyste jo så fint når de sto inne på kjøkkenbordet.

Spørs om jeg må finne et nytt sted når jeg klipper plenen neste gang...

De bør stå sånn nogenlunde tørt også tror jeg. Litt usikker på hvor mye regn noen av husene tåler.

Siste oppdatering på kattene, er at de har slått seg på trading yrket. 

I elva har vannliljene så smått startet blomstringen sin. Noen dager seinere kommer de hvite vannlinjene også i blomst.

Peonene åpner en knupp eller to hver dag nå¨.

Det er synd de blomstrer så kort

Det er ikke mange dagene de står på, før bladene begynner å falle av.

Det er ikke mye Oliver har lyst til å gjøre heller når det nærmer seg 30 grader.

Ingrid var på Randsfjordfestivalen en lørdag, så sa jeg at jeg kunne hente henne. Jeg regnet med en flott nattehimmel i Verkevika på Jevnaker. Og for en himmel jeg fikk tatt bilde av.

Solnedgangen er som regel finest når sola har gått ned og mørket begynner å senke seg.

Varme sommerkvelder er nydelige og jeg vil ha to måneder til av dem.

Jeg vil nyte livet til det fulle. 2026 skal bli mitt år, egoistisk og fult av opplevelser for de som vil være med. Kose meg til det fulle og ta tak i de mulighetene som byr seg.

Huldra i blomsterenga

Når jeg blir pensjonist skal jeg ta på meg fotooppdrag for å spe på pensjonen. Jeg synes det er gøy og ikke minst inspirerende å ta bilder. Særlig når jeg får til noen som blir knallfine. Det er veldig mange som kan ta helt greie og ordinære bilder, men et fåtall kan ta de unike gullkornene.

 

Jeg kjørte Kenneth til Hønefoss en ettermiddag for han skulle hente bil, da ble Pink med for bare hun får være med hun, så er hun fornøyd.

Vi satt nå der å skravla vi og jeg slapp han av. På vei hjem så dukket plutselig Pink opp i speilen. Hun kunne jo lært seg til å gi fra seg et bitte lite boff når noen går ut av bilen og lukker døra. Jeg ringte Kenneth og sa jeg tok henne med hjem, så fikk han plukke henne opp når han skulle hjemover igjen.

Jeg hadde fotoapparatet i bilen, så da ble det en runde på jordet for noen bilder innen Kenneth kom hit.

Pink har vært i nærheten av meg så lenge, at hun skjønner fotograferingsprinsippet, for å si det sånn.

Å få til skarpe bilder av svart hund i aktivitet, i lav kveldssol er ikke så enkelt. Men jeg synes ikke disse bildene ble så aller verst.

Bilder med liv er mye finere å se på enn oppstilte bilder. Men det krever mer av fotografen.

Sitt og bli, også er det den pangstarten når jeg roper på henne.

Da er det bare å sitte klar med kamera og knipse ivei.

Sikkert mye å snuse på når graset var slått. Regner med at det var både mus og annet som hadde pilet rundt der iløpet av dagen.

Siden det er sankthans, så må man jo plukke blomster som man skal putte under puta når man skal sove. 7 forskjellige slag må man visstnok ha.

Pink protesterer ikke på litt poseringer, selv om jeg ser på hele henne at dette er det liten vits med. Hun kunne tenke seg å løpe isteden.

Her er det blomster for enhver smak.

Nede på jordet traff vi på Oliver, han brydde seg ikke om Pink og hun snuset bare litt før hun gikk videre.

Det var ikke to steg med løping engang før han la seg for å se hvor vi skulle.

Pink ble plukket opp. Jeg og Hailey satte oss på verandaen for å nyte solnedgangen. Det har det ikke blitt mye av hittil i sommer.

Jeg gikk inn for å på do en tur, da fikk jeg se at Vatga og Oliver leika. Oliver hadde vel egentlig tenkt å sove i hundesenga, men det hadde ikke Varga noe som helst planer om.

Det skulle holdes fast og det skulle gnages bak ørene. Oliver kan være veldig tålmodig innimellom.

På ett punkt så blir det nok for han også, da tar han igjen.

Nok er nok tenkte nok Varga før hun gikk

Lurven virket mest oppgitt til freden hadde senket seg igjen...

Barnepike

 Varga er veldig glad i unger, så når de kommer så følger hun med hele tiden.

Ludvig ble levert i pysjen, så vi gikk på badet for å skifte bleie og klær. Men på badet var det opptatt.

Det er ingen sak å være barnepike noen timer når man har så god hjelp. Oliver anser sin plass oppe på benken på badet som bare hans. Det at det til tider ligger et håndkle der ser han på som kun positivt. Han skjønner ikke at håndkle er til å sitte på for unger når de skal skiftes på eller tørkes etter et bad.

Jeg bare la Ludvig ved siden av han, for jeg regnet med at han bare reiste seg opp for å gå. Men nei da, han ble liggende lenge han.

Jeg ble spurt om å være barnepike, for de skulle ta med seg Sofie på kino. Da er det en gylden anledning for meg å ta noen bilder av han. Jeg hadde en liten fotoshoot med Sofie når hun var bitte liten også.

Oliver er tålmodig med unger, men etterhvert ble det litt mye for han. Han måtte jo nøye seg med en bitte liten flik av håndkleet. For Ludvig kavet med armene sine.

Alltid spennende å ligge å se på seg selv for unger. De må nok bli litt eldre før de skjønner at det er seg selv de ser.

Det ble veldig mange bilder på søndag. Overraskende mange som ble veldig vellykkede også.

Det var en som storkoste seg når han fikk kose seg i skinnfellene uten klær.

Når de er så små så er det dårlig med respons på det man gjør. Man har flaks om han ser på meg og ikke noen andre steder.

Når han hadde spist en flaske med melk var det på tide med en liten dubb.

Etter et bleieskift var han veldig våken igjen.