Påskeferien skal nytes

 

Noen hevder at påsken ikke starter før skjærtorsdag, men jeg mener påsken starter allerede på lørdagen før palmesøndagen. Det er da jeg har påskeferie. Kan vel ikke huske at jeg har jobbet de 2,5 dagene i påskeuka noen gang.

Jeg har sett flere som har slike rustne figurer i hagen sin. De er ganske fine synes jeg, så nå har jeg endelig fått noen jeg også. En hel hønsefamilie. Det er ikke så mye som skal til for at ting skal bli ganske koselige.

De skal ikke stå der da, for da overlever de ikke lenge. Pappa kommer sikkert til å kjøre over dem med traktoren. Men der var den eneste snøflekken som var igjen når jeg hadde kjøpt dem. Jeg gadd ikke bære alt sammen langt opp på jordet. Nå er all snøen borte, så nå må man høyt til fjells om man skal gå på ski.

Før jeg tok påskeferie så jeg linerla på jobben. Jeg har ikke sett den her ennå, men det er vel ikke så lenge før den titter innom regner jeg med. Hittil har det vært en aktiv påske og det er vel noe program ennå noen dager. Bare det ikke regner så finner man jo på ett eller annet.

Humlene surrer også ivrige rundt i vårsola.

Det er veldig mange vårblomster i år, det er store tepper med både det ene og det andre slaget.

De er penest ute, for om man plukker med seg noen og setter i vase inne, så visner de nesten over natta.

Jeg ligger stadig på alle fire for å ta bilder av noe smått nede på bakken.

Aktive dager innebærer rolige kvelder. Nå skal jeg ha Sofie noen dager, da barnehagen har stengt. Vi har mange planer, så det blir ingen rolig start på påsken for min del. Men mange bilder kan jeg love deg at det blir. 

Daisy er litt mer var på lyder, så hun sover stort sett med et halvt øye åpent. 

Det har vært noen kvelder med antydning til stjerneklart og nordlys, men det store showet har uteblitt,

Restutisjonstur

Etter alle oppoverbakkene i går, så hadde jeg egentlig ikke tenkt en lang tur dagen etter. Men det er greit å lee litt på seg etter jobb, og brått ble det en runde om hengebrua. Det ble nesten kvelden før jeg kom meg av gårde på tirsdag. Det var så godt å sitte på verandaen etter middagen var spist. 

 Sola hadde ikke gått helt ned, men jammen kastet de lange skygger allerede.

Varga var veldig opptatt med noe bak oss, så når jeg snudde meg fikk jeg se at Oliver hadde tenkt seg med på tur bygda rundt han også. Jeg ba han gå hjem, men han er som mannfolk flest og hører ikke etter.

Med slike temperaturer vi har hatt i det siste, så er det ikke noe rart at vårpengeurt kommer poppende i grøftekanten.

Et stykke borti veien hadde vi fått ristet av oss Oliver, så da kunne vi gå rundt hengebrua. Litt kjedelig med slik fram og tilbake tur, når man har hatt det noen dager i det siste.

Månen hadde allerede kommet seg godt opp på himmelen.

Ikke møtte vi en levende sjel på denne runden heller.

Det er bare å nyte slike kvelder. Det kan ikke bli stort bedre med solnedgang og behagelig turtemperaturer.

Vi hilste på Onkel Ola som ikke var blitt tatt inn for kvelden ennå.

Han satte pris på litt selskap han

Når vi passerte hengebrua så var de siste restene av solstrålene på vei ned bak åsen.

Vi rakk hjem før det ble mørkt denne dagen også. Jammen har det blitt lange lyse kvelder allerede.

Villmarksmesse

 Kenneth og Ingrid inviterte meg med på Villmarksmessa på Lillestrøm i helga. Sola skinte, men det var en kald vind. Da kan man jo se om man finner noe å finne på innendørs. Pink skulle være i bingen her mens vi var borte. Alltid greit at hundene har tilgang til å ut for å tisse om man blir borte noen timer lenger enn planlagt. 

Vi startet på standen til Speiderne og Sofie startet på samlingen av klistremerker. Man måtte ha 5 stykker for å få lov til å padle kano. 

Speiderdelen var større i år enn i fjor. Det var flere ting som Sofie kunne gjøre for å samle klistremerker.

Postene var reelle speideraktiviteter med både tenn stål og spikking.

Sofie storkoser seg bare hun får være med eller hjelpe til.

Jeg må si disse speiderne var  imponerende med alle de små ungene som gjorde sitt beste for å fortjene sine klistremerker i samlingen sin.

Ungene fikk lage sine egne insekts hotell, som de knyttet tau for å kunne henge dem opp når de kom hjem.

Jeg kjøpte meg et par lange ullsokker med ekorn på.

Det var mye forskjellig å få kjøpt der. Blant annet et moskusskinn til 20 000,- kroner.

Mange av de som hadde stands hadde gjort seg flid med detaljene.

Man blir skikkelig sliten av å jobbe på stand hele helga. Denne hunden bare glippet med øynene og ville aller helst bare droppe resten av verden.

Det var ikke så mange som solgte mat i år, men det var veldig mange kjøretøy.

Langedrag hadde med seg to ponnier. 

Er du interessert i jaktfilmer kan du gå inn på MyllaTv for å se.

Det var mange utstoppede dyr der.

Den siste hallen var full av militært utstyr

Alt fra motorsykler til beltevogner

Datidens kommunikasjonsutstyr

Målbevisst sjåfør

Før vi dro hjem ble det padletur som innkassering av alle klistremerkene hos Speiderne. Nå gleder jeg meg til isen gå så vi kan dra på kanotur.

Verandaliv VS grøftekanter

 

Verandalivet går sin gang her på bruket. Oliver er like freidig som alltid og tenker ikke på at det er 3-4 meter ned i bakken fra toppen av rekkverket. Han valser fram og tror ikke han engang håper på å få gå i fred. Nei han er sikker på å få gå i fred.

Når jeg kommer hjem fra jobb og det er nesten 20 varmegrader, da er det litt tungt å komme seg videre fra verandaen og ut på tur. Er litt redd for at sommeren i år skal bli like utrygt for regnbyger som den i fjor. Så da er det bare å nyte verandalivet. Særlig middagen nytes på verandaen.

Varga er stort sett gavmild med kroppskontakten. Oliver blir både rundsnust og vasket helt uoppfordret. Han snur seg gjerne litt rundt for å bli vasket litt på andre siden også. Det er ikke noen av de andre kattene som vaser oppe på rekkverket når Varga er i nærheten. De holder seg på bakken. Men når hun er inne og sitter og kikker ut av verandadøra. Da sprader de etter hverandre så det kost etter.

Forrige uke ryddet jeg på kontoret på jobben. Varga bruker ikke buret når hun er med meg dit, så da tok jeg heller med meg det hjem. Ryddet i alt som jeg hadde hektet opp på oppslagstavla også, så nå er det ikke gamle bruksanvisninger og annet som ikke er gyldig lenger. Den ene blomsten har blitt kjempestor, så nå havnet den på golvet isteden for oppe på en hylle. 

Kalenderen er blitt ganske tettpakket utover så nå er det snart juli før jeg kan finne på noe som tar en hel dag. Kos deg videre denne søndagskvelden. Ny uke, som er den siste før påske! Da skal jeg ha ferie de tre arbeidsdagene og nyte påsken. 

Blir forhåpentligvis litt verandaliv i påsken, noen turer med gode venner og ikke minst litt Sofie kos. Patran stikker innom også, så da går no de dagan også.

Sofie har ikke så god tid til å nyte verandalivet da hun er her på onsdagene. Det er ikke mye som er mer sjarmerende enn unger som man ser har koset seg ute hele dagen.  De hadde gått ned til veien når de var i barnehagen. Barnehagen ligger på vei til et stort sagbruk, så lastebiler er fasinerende for små unger. Lykken var helt optimal når ungene fikk lastebilene til å blinke med lysene og tute. 

Det har altså ikke gått av moten, jeg husker vi dreiv med det når vi var små også. Jeg husker ennå kriblingen i magen når de virkelig tutet med kompressorhornet sitt. 

Varga og Sofie er som erteris. Der den ene er der er den andre. Når Sofie leiker så ligger Varga og venter om hun ikke er med å leiker.

Varga er blitt skikkelig fin synes jeg. Nå begynner hun å komme seg litt sånn oppførselmessig også. Begynner rett og slett å bli voksen.

Når Sofie sjekker ut grøftekanten så er det bare å slå seg til ro og være litt assistent. Når gradestokken viser nesten 20 varmegrader så er det ikke så farlig om man søler litt i vann. Grøfta her er sjelden tørr, så her blir det vel mye blasking utover sommeren.

Rask konsultasjon om videre framdrift.

Varga stiller hjelpsomt opp.

Grøftekantene lyser gult alle steder nå. Det går så kort tid fra de første dukker opp til det blir store gule flater  i grøftekantene.

Middagsservering på Varga.

Ikke ofte Bella inviterer til leik, men hun er vel "våryr" hun også.

Varga er ikke vond å be, for Sofie hadde tatt seg en tur inn av soveromsvinduet der hun så oldefar. Han hadde kjøpt seg ny overtrekksmadrass til senga og klart at Sofie ville hjelpe til. Gå rundt er bortkastet tid. Så jeg løftet henne opp og beholdt støvlene, mens han tok i mot henne så hun fikk hjelpe til.

Vel ute igjen så skulle vi gå nedover jordet. Da var det bare å dilte etter da, for i enden av jordet er det tross alt ei elv.

I jordekanten fant vi maurtue. Der ble vi stående til maurene gikk til angrep på beina våre. Da trampet vi i beina og løp av gårde.

Hundene løp ned skråningen for å drikke litt. Sofie ville bade, men jeg fikk stoppet det forslaget med å konstatere at vannet var så kaldt at ikke hundene badet en gang. Det holdt nemlig ikke at det var en bratt skråning med både bringebær kjerr og kvister.

Når jeg fikk lurt henne opp igjen fra jordet så var det traktoren som sto for tur. Erfaringsmessig så tar det lang tid å få henne med seg inn igjen, Det  er så mye som må sjekkes så sulten er det dumt å være når man plukker henne opp i barnehagen,