Oliver på hjemmebane

 

Det er litt trivelig når forskjellige folk både ringer og sender melding om jeg savner katten min. Nei, sier jeg det er ikke mange dagene siden han var her. Jeg veit jo at han blir borte noen dager når han trasker skauleis bort til noen naboer en kilometer eller så borte. Godt han liker seg i skauen tenker jeg, så han ikke går på riksveien og blir overkjørt mens han lauper.

Jeg skulle opp i skauen og justere litt på viltkamera, da hørte jeg brått at det mjauet bak oss. Når jeg snudde meg så kom Oliver kavende gjennom langt halvvått gras og blåbærlyngen.

Det var stikkende varmt når sola skein, men det var egentlig mye skyer. Ja også regnet det jo fra tid til annen. Jeg startet på verandaen med solseng, men det var bare å blåse i etterhvert. Bella syntes det var litt i overkant varmt, så det var greit at det ikke ble så lange runden.

Oliver svinset både foran og bak oss, så ble han borte litt før han kom løpende etter.

De to andre kattene er ikke med på noe skautur. De er mer makelige anlagt og holder seg på verandaen eller på gårdsplassen om vi har tenkt oss på tur.

Det blir ikke særlig turer på hundene heller om dagen. Det er jo spådd regn, så da tar vi en runde oppe i havna isteden.

Oliver er ikke særlig begeistret for langt vått gras, da jamrer han ganske jevnt.

Blåbæra nærmer seg spiselig

Men hundene jafset ikke i seg, så jeg regnet med at de var ganske sure ennå.

Elva har vokst en god del, men det var ikke blitt så mye vann at det rant i bekkene ennå.

Når vi var kommet halvveis på vei hjem langs gjerdet, så hadde det jammen veltet et stort tre over gjerdet.

Men Oliver stoppet ikke opp for å sjekke det.

Ikke hundene heller, så de la ikke merke til at gjerdet lå nede mot utmark.

Oliver blås i om det var kommet blåbær heller.

Han lengtet nok bare tilbake til brei vei, så han slapp å bli så våt

Det var flere trør som hadde blåst over ende.

Men vi nærmet oss hjemme igjen, så han økte bare farten litt.

Når vi ser huset så øyner han verandakos etterpå. Han er egentlig en veldig stor kjælegris, særlig når han har vært borte noen dager. Han har nok ikke fått like mye kos da som det han får hjemme.

Himmelen lover ikke mye knallsol framover resten av dagen.

Da er det bare å søke avkjøling i balja på gårdsplassen som jeg bruker til å vanne plantene i drivhuset.

Sommerkos

 

Endelig en dag med litt varme, så da blir det mye verandakos på ettermiddagen. Oliver blir også innlemmet i verandakosen. Han er så tålmodig med Sofie, hun kunne gjort hva som helst med han,

Når han synes han har fått nok kos og prøver å gå, da veit han at det alltid blir tre fire klapp til, før han får gå.

Når kattekosen var over gikk vi inn i drivhuset for å se om det var noen jordbær som var modne. Vi fant egentlig ganske mange.

Nei vi tar ikke et bitt av store jordbær, de blir stappet inn hele.

Men noen av bærene var rett og slett for store til å bli spist i en bit.

Sjarmtrollet til bestemor det

Når det var tomt for jordbær i drivhuset måtte vi nedover veien for å se om vi fant markjordbær. Og det var det.

Etter en stund så ble det nok jordbær, da orket hun ikke mer og vi kunne se om vi fant noen blomster for å ta bilder.

Hun poserer som en mannekeng, så det er bare fantasien som setter en stopper for bilder.

Hun kan være en skikkelig luring som byr på seg selv

Når vi tusler rundt så er hunden med, Noen ganger er til og med kattene med.

Oldefar trengte hjelp med porten til uthuset så han fikk satt på plass ryddesaga igjen.

Sofie veit hvor den skal stå

Hjemme fra ferie

 

Kattene hadde holdt seg hjemlig. Kenneth hadde vært innom for å vanne planter og drivhus. Patran hadde kommet på fredagen, så det hadde vært folk i huset jevnlig. Kattene stortrives i den store eskehuset de har fått på verandaen isteden for pavliongen som knakk sammen. 

Mår en har fått landet litt så ble det en runde i hagen for å se hvor mye som har begynt å blomstre mens jeg hadde vært borte ei ukes tid.

Varga dilter i beina mine hele tiden uansett om vi er hjemme eller borte. Klart hun må være med på sjekkerunden når vi er kommet hjem igjen.

Markjordbæra hadde virkelig blitt moden.

Jeg hadde trodd irisen var avblomstret, men de sto mannsterke ennå.

Vepsen hadde flyttet inn i fuglekassa, så der ble det gjort kort prosess. Veps er jeg ikke særlig begeistret for.

Det var ikke bare på ferieturen det var tunge mørke skyer på himmelen som truet med regn.

Disse tre var glade for at ferien var over og hverdagen startet igjen. Da ble det besøk av Sofie og det ble tur på Sokna med Virre. Da er disse fornøyd.

De var hyggelig turselskap

Det er ekstremt mye blomster som blomstrer alle steder nå. Jeg burde egentlig tatt med Varga på bytur alene, det er det en god stund siden vi har gjort.

Ringblomstene har blitt store mens jeg var borte, de er sådd litt i overkant tett i denne potta ser jeg.

Druene hadde virkelig blitt store, Tomatplantene måtte bindes opp. Kommer det tomater på alle de blomstene de har så blir de tunge i toppen.

Det var ikke bare markjordbæra som hadde funnet ut at det var på tide å bli moden.

Solbær blir det endel av. Stikkelsbær blir det ikke noe av, for den gikk under plenklipperen når jeg slo gresset på torsdag. Må innom Hageland og kjøpe et par planter av dem.

Bjørnebær blir det også noen håndfuller av.

Blåbærkjærret ser også ut til å komme med mye bær.

Det nye løytnantshjertet mitt blomstrer, hadde ikke trodd det ville blomstre i sommer for det er så lite.

Tistilen blomstrer og da kommer disse rare billene flygende og blir der resten av sommeren virker det som.

I jordekanten blomstret geiteramsen villig

Disse blomstene kan du plukke og lage saft av.  Klart med 2 liter vann og 14 deciliter sukker så er det ikke akkurat noe slankedrikk.

Smørblomsten har forvillet seg inn i alle bedene mine. De er jo litt fine, så de blir jo ikke luket vekk. Snart så tar de vel over det meste de ikke egentlig var beregnet å vokse opp.

Noen få bringebærroser har kommet. De holder det gående helt til frosten kommer, så egentlig minner de litt om høsten.

Når jeg kom hjem fra ferie gikk jeg opp i skauen for å hente minnebrikka på viltkamera. Jeg hadde fått mange varslet på telefonen, men alt for mange av bildene var av busker som leer seg. Der det står nå får jeg heller ikke kamera til å filme. Så jeg må nok flytte det dit jeg hadde det først for å få til filmingen. Der var det heller ikke så mange buskene som forårsaket bilder i hytt og pine.

Rådyrsimla har ennå ingen kalv på slep, så jeg tror ikke hun har fått noen unge i vår.

Bare å nyte de to siste månedene av sommeren...

* *

Marius fremmer anleggsmekanikeryrket