Huldra i blomsterenga

Når jeg blir pensjonist skal jeg ta på meg fotooppdrag for å spe på pensjonen. Jeg synes det er gøy og ikke minst inspirerende å ta bilder. Særlig når jeg får til noen som blir knallfine. Det er veldig mange som kan ta helt greie og ordinære bilder, men et fåtall kan ta de unike gullkornene.

 

Jeg kjørte Kenneth til Hønefoss en ettermiddag for han skulle hente bil, da ble Pink med for bare hun får være med hun, så er hun fornøyd.

Vi satt nå der å skravla vi og jeg slapp han av. På vei hjem så dukket plutselig Pink opp i speilen. Hun kunne jo lært seg til å gi fra seg et bitte lite boff når noen går ut av bilen og lukker døra. Jeg ringte Kenneth og sa jeg tok henne med hjem, så fikk han plukke henne opp når han skulle hjemover igjen.

Jeg hadde fotoapparatet i bilen, så da ble det en runde på jordet for noen bilder innen Kenneth kom hit.

Pink har vært i nærheten av meg så lenge, at hun skjønner fotograferingsprinsippet, for å si det sånn.

Å få til skarpe bilder av svart hund i aktivitet, i lav kveldssol er ikke så enkelt. Men jeg synes ikke disse bildene ble så aller verst.

Bilder med liv er mye finere å se på enn oppstilte bilder. Men det krever mer av fotografen.

Sitt og bli, også er det den pangstarten når jeg roper på henne.

Da er det bare å sitte klar med kamera og knipse ivei.

Sikkert mye å snuse på når graset var slått. Regner med at det var både mus og annet som hadde pilet rundt der iløpet av dagen.

Siden det er sankthans, så må man jo plukke blomster som man skal putte under puta når man skal sove. 7 forskjellige slag må man visstnok ha.

Pink protesterer ikke på litt poseringer, selv om jeg ser på hele henne at dette er det liten vits med. Hun kunne tenke seg å løpe isteden.

Her er det blomster for enhver smak.

Nede på jordet traff vi på Oliver, han brydde seg ikke om Pink og hun snuset bare litt før hun gikk videre.

Det var ikke to steg med løping engang før han la seg for å se hvor vi skulle.

Pink ble plukket opp. Jeg og Hailey satte oss på verandaen for å nyte solnedgangen. Det har det ikke blitt mye av hittil i sommer.

Jeg gikk inn for å på do en tur, da fikk jeg se at Vatga og Oliver leika. Oliver hadde vel egentlig tenkt å sove i hundesenga, men det hadde ikke Varga noe som helst planer om.

Det skulle holdes fast og det skulle gnages bak ørene. Oliver kan være veldig tålmodig innimellom.

På ett punkt så blir det nok for han også, da tar han igjen.

Nok er nok tenkte nok Varga før hun gikk

Lurven virket mest oppgitt til freden hadde senket seg igjen...

Pinsen er over

 

Årets pinse er over og jeg har koset meg. Til tross for noen regnskurer og litt småkaldt vær så har det vært bra med noen fridager. Merethe og Marius har vært oppover og jeg har vært litt barnepike. Jeg koser meg alltid når Dua mi kommer på overnatting.

Vi møtte pappa nede i veien og da fortalte hun at hun måtte bli med bestemor ned til blomstrene, for bestemor skulle ta bilder av henne. Hun er blitt ganske veslevoksen av seg og lager forholdsvis lange setninger nå.

Hun trenger ikke bli fortalt hva hun skal lenger heller, hun byr på seg selv, så der er bare å knipse løs.

Vi tok en runde ute når vi først var ute, selv om formen ikke var den helt store. Vi er forkjølet begge to så litt tusling i friskluft gjorde oss godt.

Varga er nysgjerrig på hva vi finner på, men hun vil sjekke ut litt på egenhånd også. Men der Sofie er, der er Varga stort sett.

Nå som graset er slått på jordet så har vi mye plass å boltre oss på.

Hailey hadde vært nede i bekken, for der det er vann der er Hailey.

Sofie er veldig glad i alle dyr, de må liksom koses med.

På ettermiddagen skulle hun hjem og jeg skulle møte Helle i Hønefoss. Da er det kjekt det er pinse, så det blir en ekstra fridag til å finne på ting.

Prestekragene har begynt å sprette ut. Da blir det flotte grøftekanter snart.

Når man skal på show som starter ni om kvelden, så må man ha litt mat før det starter.

Jeg og Helle dro til Evjua camping for å spise middag før vi skulle på Urbane Totninger på Kapp.

Vi hadde god tid, så vi gikk på en dessertsmell. Eplekaka var så varm at det røyk av den, så det smakte utrolig godt.

Det kom ei regnskur, så vi ble sittende å vente litt i bilen før vi gikk inn i teltet.

Årets sponsede biler

Så var det bare å finne plassene våre og vente på showstart.

Det var flere glimt av spontanlatter og besøk av selebre gjester. Både Nerdrumfamilien, Kokkeskolen med Eivind Hellstrøm, Trude Drevland og ikke minst selveste Donald som skulle få fart på pensjonistforeningen. 

Vi satt litt for langt bak, jeg var litt sein med å bestille billetter i år. Så det var en gjeng der med godt olja snakketøy, det slipper man om man sitter litt lenger fram mot scenen. Vi koset oss vi og var ikke hjemme før langt på natt.

Løvetannbarn

 

Både roten og bladene av løvetann virker blodtrykkssenkende. Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene.

Løvetann kan du plukke fra tidlig mars og hele sommeren. Hele planten er spiselig. Bladene kan minne om ruccuola og egner seg derfor godt i salater. Du kan også bruke stengel, blomsterknopper, blomster og roten.

Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning (apomiksis). Dette gjør at tilfeldige endringer i arvestoffet blir ført videre. På denne måten har det oppstått mange småarter som er svært vanskelig å holde fra hverandre. Når løvetann navngis som Taraxacum officinale, kan dette navnet omfatte mange av disse småartene som normalt ikke skilles fra hverandre i urtemedisinen.

Løvetann er flerårige planter som inneholder en hvit, bitter melkesaft. Plantene har en lang og tykk pælerot og mer eller mindre sagtaggete blad i en rosett ved grunnen. Den gule blomsten er en kurv som sitter på toppen av en innhul, bladløs stengel.

 Det vi kaller blomst hos løvetann er ikke én blomst, men mange blomster som sitter samlet i en kurv, og denne blomsterformen er grunnen til at plantefamilien kalles kurvplantefamilien. En enkelt løvetannblomst produserer ca. 200 frø og en plante kan produsere ca. 5000 frø på en sesong. 

Frøene kan overleve i jorda i inntil fem år. Løvetannplantene har røtter som går dypt ned i jorda hvor de henter næring fra de dypere jordlagene og bidrar til å løse opp jorda og gjøre den mer fruktbar.

Løvetann er opprinnelig viltvoksende i Europa og Vest-Asia, men er nå innført i mange andre områder av verden. Ulike småarter av løvetann finnes i Norge utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kulturmark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. Løvetann anses mange steder som et plagsomt ugras. Kommersiell dyrking av løvetann foregår både i USA og Europa, og løvetann til medisinske produkter kommer hovedsakelig fra Øst-Europa.

Drogene er luktløse, men smaker bittert. Det meste av de skarpe og bitre stoffene sitter i hovednerven i bladet, og mye av det skarpe unngås om denne fjernes dersom grønne blad skal brukes. Hele planten samles inn om våren, røtter uten bladskudd graves opp tidlig på våren eller om høsten. 

Frisk rot anses for mer kraftfull enn tørket rot. Løvetanndrogene kommer både fra innsamlinger i naturen og fra dyrking. De landene som eksporterer mest løvetann som medisinplante er Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen.

Av løvetann lages et homeopatisk preparat som kalles Taraxacum. Det lages ved at hele planten, inklusive roten, høstes når blomstene er i ferd med å åpne seg, for så å finhakkes og trekkes i alkohol før væsken fortynnes og potenseres.

Løvetann er en plante som nå er utbredt i de fleste tempererte områder av verden. Det antas at løvetann kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet, så planten er ikke særlig gammel i vår hjemlige flora. Løvetann opptrer imidlertid så tallrikt at den på forsommeren kan farge kulturlandskapet gult. Mens de fleste betrakter løvetann som et plagsomt ugras, ser de som har kunnskap om urtemedisin på denne verdifulle planten med ærbødighet.

På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger noen barn seg vei igjennom livet.