fredag 17. september 2021

Fem en fredag #37Ägodelar

elva

Det er Fem en fredag med Elisa Matilda. Om du går inn på Elisa Matilda side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

leonberger

Vad äger du fler än en av som många vanligtvis bara har en av?
Både hunder og katter har jeg mange av.

leonberger bader

Vad för vanlig sak finns inte i din ägo, men som många vanligtvis äger?
En blåser til hunder slik at pelsen tørker hurtig.

leonberger

Vad för något skulle du aldrig låna ut till en granne?
Nei det kan jeg ikke komme på, siden det er mine foreldre som er eneste naboene så er vel alt mitt deres på en måte.

leonberger bader

Vad har du någon gång lånat av en granne?
Jeg har lånt ganske mye av min nabo. Jeg deler gårdsplass med min mamma og pappa, så da er ikke terskelen så høy for å høre om de har det jeg trenger til tider.

leonberger bader

Vilken ägodel har följt dig genom livet?
Ingenting egentlig. Jeg er ikke så veldig opptatt av å bevare minner, ikke er jeg særlig nostalgisk av meg heller.

leonberger


torsdag 16. september 2021

Min beste venninne


Din beste venninne stjeler kjæresten din. Flykter du, eller planlegger du en finurlig hevn? Amy er skuespiller og har fått en drømmerolle i New York. Hun nyter livet der selv om hun savner forloveden Jack og bestevenninnen Melissa i England. Så drar Amy på overraskelsesbesøk hjem til London. Jack er ikke hjemme, og hun ser fort at en annen kvinne har flyttet inn. Det er noe med alle tingene hennes som virker kjent ... og så går det opp for Amy. Den andre kvinnen er Melissa. Og det er da Amy bestemmer seg for å ta hevn.

Nå ja, utrolig morsom var den ikke, men helt grei. Litt i overkant med fantasi, men fult gjennomførbart.

Veiviser til Lagmannskollen

 cocker spaniel Lagmannskollen

Når jeg får ei melding en ettermiddag om jeg har vært på Lagmannskollen og blir forespurt om jeg kan være stiviser dagen etter. Ja så slåt jeg til på det. Selskap på tur takker man ikke nei til, det er da nok av turer man knoter med på egenhånd.

finsk spets Lagmannskollen

Ronja og Bella fikk æren av å være turfølge med Virre og Wenche Lill, så da var det ikke bare jeg som koset meg på tur.

Lagmannskollen

Virre var heldig og hadde lengst bånd, så dermed ledet han ann oppover i lia. Det er forholdsvis bratt når en komme mot toppen.

Lagmannskollen finsk spets

Det er alltid godt tempo på tur med Wenche Lill, og varmegradene var like høye, så svetten rant ganske javnt oppover i lia.

Lagmannskollen cocker spaniel finskspets

Det gjorde liksom ikke så mye med et par pust i bakken.

finsk spets cocker spaniel Lagmannskollen

Men med disse to i teten så er det ikke lange pausa, for disse to har maur i rumpa.

Lagmannskollen finsk spets

Når vi nærmet oss toppen så kom jammen hjortelusflua vrimlende også. De holder seg liksom litt i svermer, så om man kan unngå dem er det helt klart en fordel.

Lagmannskollen cocker spaniel leonberger finsk spets

Det ble noen minutter på toppen der for å signere postkasseblekka før vi søkte ly for hjortelusflua. 

Lagmannskollen

Det ble ikke mange utsiktsbildene på toppen. Men man må liksom dokumenter at man har vært der.

Lagmannskollen Sognevannet

Sognevannet er smalt nå, det var tydelig å si på alle vannene i skauen at det pleier å være en god del mer vann enn det er nå.

Lagmannskollen tyttebær

Det var utrolig mye tyttebær å se.

Lagmannskollen

Stien opp er bratt, så jeg pleier å gå rundt på baksiden ned igjen. Men jammen hadde det grodd igjen siden sist. Men problemet var at vi ikke fant noe som minnet om annet enn et dyretråkk som brått blir borte like fort som det kom.

Lagmannskollen

Brått forsvant skauen og brått ble det flatt i terrenget.

Lagmannskollen

Så var det bare å legge i vei langs veien til vi kom til bilen igjen.

cocker spaniel leonberger

Da er det god tur hjem for å planlegge neste tur.


onsdag 15. september 2021

En dag i elva

 leonberger

Sommeren holder seg og når helga byr på temperaturer over 20 varmegrader er det bare å nyte. Når vi skal nyte og ikke orker langtur, så blir det en tur i elva. Elva er en vinner for både to og firbeinte.

leonberger

Det er lenge siden det har kommet endel regn nå, så elva er forholdsvis liten. Men vannet er forholdsvis kaldt så det blir god avkjøling. Det var greit å vasse rundt i, men noe bad fristet ikke.

leonberger

Bella elsker elva og er blitt veldig frampå i fossen i sommer. Til ikke å våge seg ut i frådene vannmasser på egenhånd, til å hoppe uti helt på egenhånd. 

leonberger

Finnes knapt noe sidestykke til å se at de firbeinte storkoser seg og venter på mer.

leonberger

Bella storkoser seg i elva, tipper hun kommer til å savne den til vinteren.

leonberger

Hun har blitt riktig så flink til å posere iløpet av sommeren også.

leonberger

Bella trives på baksiden av muren også, men der er det heller ikke dypt nok til at hun får svømt. Sånn er det å være stor jente med lange bein.

leonberger

Men det er passe dypt for å ta en slurk eller to.

cocker spaniel

Ronja er ikke helt borte vekk i elva hun heller. Alle mine hunder elsker en tur i elva.

leonberger

Skøyer'n

cocker spaniel

Sikkert bitte litt misunnelig på at Ronja har kortere bein så hun kan svømme.

cocker spaniel

Men hun liker ikke bare å svømme, hun vabber rundt i stryket hun også.

cocker spaniel

Så jumper hun i land for å ta en runde på land.

kanadagås

På toppen av fossen var en kanadagåsfamilie som ikke brydde seg det døyt om oss.

fjær

Om ikke en fjær blir til fem høns, så ble fem kanadagjess til en fjær...

blåmeis

Blåmeisen holdt også øye med oss.

gulblomst

Lag deg en god dag og nyt livet...


tirsdag 14. september 2021

Haglebunatten 1276moh

 Haglebu Haglebunatten

Når en våkner en lørdag morgen til knallvær, da er det bare å pakke noen hunder og fotoapparat i bilen og sette kurs mot Haglebu. Jeg har vært på Haglebu når jeg var liten, men husker ikke noe derfra, derfor ble turen lagt dit. Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur til Haglebu for et par år siden, men det ble ikke noe av. Nå i år er året for turer til steder jeg ikke har vært tidligere. Nå har jeg fått krysset av mange slike steder og høsten har bare såvidt startet. 

Haglebu Haglebunatten

Det var en kultursti der med mange informasjonsskilt. Jeg parkerte på andre siden for campingen ved Fjellstua, og startet på campingplassen. Der var det vanvittig trangt mellom vognene og jeg undrer meg virkelig at noen vurdere å campere der og at på til betale for det. Det endte med at jeg måtte spørre en fyr etter korteste vei gjennom campingen fram til stien til Haglebunatten.

Haglebu Haglebunatten

Gjennom to campinger til høyre ved butikken... å vet du ikke hvor butikken er? Nei det er fremdeles første gangen jeg er her... litt oppi bakken er det skiltet, men ikke ta den første stien der er det stup bratt og bare skummelt, slett ikke noe sjakktrekk. Han hadde bare vært på første platået han altså, for så bratt som det var oppover der det orket han ikke. Det virket nesten som han syntes jeg ikke var helt vel bevart som som la ut på en slik tur uten å vite hvor det var engang.

Haglebu Haglebunatten

Helt greit å kunne gå på planker over myra når jeg endelig hadde kommet meg ut av den andre campingen.

Haglebu Haglebunatten

Jeg fulgte denne kulturstien et stykke, for selv om en har kart på Stolpejakten så er det ikke så enkelt å treffe rett sti på første forsøk, for det var en håndfull stier å velge mellom der.

Haglebu Haglebunatten

Det er kanskje bare en ting å si om den stien jeg valgte... ja for jeg har aldri lært å høre på folk. Spesielt ikke etter Vindhellavegen og menns rådgivnng. Men denne gangen valgte jeg den bratteste veien, for det er bedre å gå den slakke veien på vei ned igjen. Man går ikke samme veien opp og ned når det finnes et alternativ. Fordelen med bratte stier er at de byr på utsikt raskere enn slakke stier.

Haglebu Haglebunatten

Jo jeg skal gi mannen rett på at den bratte stien gikk helt på kanten og det var "stup bratt" ned et stykke. Men stien var brei da og ikke videre skummel som han hevdet.

Haglebu Haglebunatten

Det var her den virkelige utsikten startet og den fortsatte egentlig det meste av turen.

Haglebu Haglebunatten

Det ble noen stopp oppover fjellkanten for svetten rant og ankelen begynte så smått å protestere. Den har egentlig ikke vært helt bra siden jeg var inn til Steinhytta tidligere i sommer. Men den er vond om jeg bruker den eller ei, så da blir den brukt. 

Haglebu Haglebunatten

Lage varder har liksom mistet sin funksjon i disse dager. De skal liksom lages for å finne fram der stien går og ikke bare stables fordi det tilfeldigvis ligger ti steiner der.

Haglebu Haglebunatten

Det var flere postkasser og stiskilt oppover, så det var mange forskjellige runder en kunne gå av varierende lenge og mål. Vi skulle til Haglebunatten og fulgte skilting dit. Det er litt sånn med nye steder, da er til og med jeg bitte litt flink til å følge stier. Ikke alltid riktig sti, men jeg følger sti.

Haglebu Haglebunatten

En liten omvei ned til tjernet så de firbeinte kunne avkjøle seg og slukke tørsten. Ikke sikkert de fikk mer enn denne sjansen på vann før vi var på toppen.

Haglebu Haglebunatten

Vannet holdt fortsatt badetemperatur, så jeg kunne godt avkjølt meg litt jeg også.

Haglebu Haglebunatten

Så tok vi fatt på den siste oppoverbakken mot toppen. Så vidt jeg husker sto det 1,6 kilometer på skiltet ved tjernet.

Haglebu Haglebunatten

1,6 kilometer er ikke langt, men når de nesten kjennes som høydemeter i solsteiken, da tar det litt tid.

Haglebu Haglebunatten

Men for en utsikt en får når en kommer litt opp i høyden.

Haglebu Haglebunatten

Langt der nede er campingen.

Haglebu Haglebunatten

Det ble flere stopp oppover for det var endel pratsjuke folk i fjellet. En som hadde vært i militæret i Hønefoss i sin ungdom og var forholdsvis kjent i traktene mine. Noen ble overrasket over at jeg hadde tatt en dagstur til ukjent terreng. De fikk det til å høres ut som reine jordomseilinga hjemmefra. Jeg synes ikke halv annen time er så rare greiene. 

Haglebu Haglebunatten

Høstfargene har så vidt begynt å vise seg.

Haglebu Haglebunatten

Haglebunatten

Haglebu Haglebunatten

Tipper det er mange unger som har prøvd å trille den nedover fjellsiden.

Haglebu Haglebunatten

Ulempen med fjellturer er at det er få steder som egner seg som "avtrede" om behovet melder seg. Man må sikte seg inn på største steinen og tisse litt bak den, samt håpe på at det ikke er noen som har satt seg på et lunt sted for å spise nista si like i nærheten. Folk blir ganske "usynlige" når de sitter rolig.

Haglebu Haglebunatten

Hundene hadde flere små vann å drikke av, så de klarte seg bra. Jeg drakk endel farris når jeg kom hjem, for når man har svettet mye i løpet av dagen må man fylle på med litt salter. Når huden kjennes ut som sandpapir når du skal i dusjen om kvelden, så er det ganske mye salt som har kommet ut av porene når svetten fordamper.

Haglebu Haglebunatten

Mange av stolpene sto i forbindelse med stikryss også var det en og annen motivasjonsstolpe i mellom. 

Haglebu Haglebunatten

Hailey, Bella og Tessy var dagens turfølge og utsikten nytes mens det ble en stopp for å ta litt drikke og en energibar eller to. Det holder som niste det synes jeg. Jeg er liksom ikke sånn, mat må til for å få en bra tur. 

Haglebu Haglebunatten

Godt med en pause for disse også. Jeg slo meg ned på en stein og nøt sola et kvarters tid eller så.

Haglebu Haglebunatten

Ikke hver dag man har slik lunsj utsikt.

Haglebu Haglebunatten

Om du ikke har tatt turen til Haglebu så er det mange retninger å gå for å få en flott fjelltur. Spørs om jeg skal ta en tur seinere i høst også.

Haglebu Haglebunatten

Litt sånn på toppen av verden følelse.

Haglebu Haglebunatten reinsdyrhorn

En liten avstikker fra stien og jeg fant et reinsdyrhorn, men det var ikke så fint at jeg gadd å bære det med meg. Det hadde nok ligget der fra i fjor, så ja la det opp på en stein ved stien om noen andre hadde lyst på det.

Haglebu Haglebunatten

For å være ærlig skjønner jeg ikke at pensjonister flytter til en leilighet i byen. Jeg ville nok heller flyttet til et avsidessted i fjellet.

Haglebu Haglebunatten

Om man ikke er avhengig av brøytet vei til jobb på morgenen, så kan man jo bo der man virkelig kan nyte...

Haglebu Haglebunatten

Litt rart det der at alle hyttene samles i en getto på et slikt stort fjell.

Haglebu Haglebunatten

Siden jeg valgte den stien som var litt slakkere ned igjen for å plukke med meg de to stolpene som sto der, måtte vi ta av ved tjernet etter en ny dukkert.

Haglebu Haglebunatten

Stien kom ikke nærmere vannkanten

Haglebu Haglebunatten

Resten av stien var sånn og verre...

Haglebu Haglebunatten

Vel nede igjen fulgte vi kulturstien tilbake til bilen isteden for å tråkle oss gjennom to campingplasser i håp om å finne korteste veien uten å havne i en blindvei.

Haglebu Haglebunatten

Imponert over Tessy som blir 10 år første november. Ikke noe problem med ei mil i fjellet en varm dag.

Haglebu Haglebunatten

Siste badestopp før bilen som sto parkert ved Haglebu fjellstue. Da jeg passerte campingen på vei til bilen var det jammen en soktendøling som heiv seg opp fra campingstolen og slo av en prat. Verden er ikke stor gitt.  Slike fjellturer lever man lenge på utover vinteren. Håper du likte deg du også og at du fikk litt inspirasjon til å komme deg ut. Enten på stolpejakt i fjellheimen eller bare ut av sofakroken.