Jeg synes Tessy var blitt litt småtufs i det siste. På fredag haltet hun plutselig på ene framlabben når jeg skulle ut på tur om kvelden, så da ble hun hjemme. Hun sover mye også, for ikke å snakke om snorkingen hun holder på med. Innimellom har hun snorket tidligere også, men nå i det siste har det vært hver gang hun sover. Om hun ligger nede ved ovnen så hører jeg hun snorker helt opp. Men avlikevel var det en stor overraskelse på lørdag. For hun har jo vært med på lange turer til det siste.
Det er litt rart å tømme kamerabrikka når jeg veit jeg har bilder av henne der. Hun vil stadig dukke opp på minner både på nettet og i dagliglivet. Hun hadde roet seg litt på sine gamle dager, men var fremdeles full av liv når det kom til turer og aktiviteter.
Men dagene går videre og alt vondt blir litt og litt svakere etter hvert. Det er bare å la ting gli videre til en er kommet seg dit, hvor det ikke gjør så vondt lenger.
Egentlig hadde jeg tenkt å lage et gladmandag innlegg, men det er ikke noen glad mandag i dag. Det er en komme seg videre mandag i dag. En mandag som er siste jobbemandagen i år, siste mandag før juleferie.
Det er på sånne mandager man er glad for at man har noen flere firbeinte å trøste seg med, så glir dagen over til å bli hverdag igjen. Sakte, men sikkert. Ingen er tjent med å dyrke sorgen uansett hvem man har mistet. Sorg er noe man må være innstilt på å jobbe seg gjennom, for å komme videre. Noen ganger tar det lang tid, andre ganger ikke fult så lang tid. Men erfaringsmessig så blir det bedre å sikt.
Mye av jobben er gjort med den rette innstillingen. Livet går videre. Man kan ikke gro fast i fortiden. Man må lære seg å minnes i glede og ikke i sorg.
Naturen går sin gang, vi har alle vår tilmålte tid.
Vi må nyte den tiden vi får.
Noen som er flinke til å glede seg og ikke minst vise glede, er hunder. Jeg er ikke helt der ennå, men snart så.
Noen ganger føles livet litt ut som det her... den ene hindringen etter den andre... Men en må ha trua på 2022! Det kommer til å bli året med stor Å det!
Ja, livet går videre selv om det gjør vondt innimellom. En må ha tid til å sørge, men samtidig så må en se fremover. Vi satser på at neste år blir et supert år!
SvarSlettI so enjoy seeing your furbabes. I've been doing the memories thing too. I think we do that this time of year. Reaching back over the years to different times, different people, different furbabes. It's what we do.
SvarSlettThank you for joining the Awww Mondays Blog Hop.
Have a fabulous Awww Monday and week. Big hug to you and scritches to your furbabes. ♥
Livet går vidare och man får försöka göra det bästa av det. Sorgen lättar men saknaden går aldrig helt över. Jag har en elfotoram som visar bilder och massor av minnen. Det händer att jag klappar lite på den när någon av hundarna, eller min man, dyker upp där. Men jag valde att leva mitt liv och vara lycklig och det har gått bra. Men du är mitt i den svåraste tiden så låt känslor och saknad komma. Man måste få känna känslor men man får inte fastna i sorgen helt och hållet. Tur du har dina andra härliga kompisar :D
SvarSlett