Juletradisjoner

Hvor mye av dagens juletradisjoner ville en nordmann fra slutten av 1700-tallet ha kjent igjen? Julen, feiringen av Jesu fødsel, ble etablert i Norge da kristendommen ble innført. Denne feiringen sammenfalt med jólablótet, en norrøn offerfest. I stedet for å utrydde denne tradisjonen, ble den heller gradvis fylt med kristent innhold. Dermed ble ulike norrøne skikker tatt med videre inn i den kristne julefeiringen, deriblant drikketradisjoner.

Noen av disse skikkene har delvis overlevd fram til den dag i dag. Det kanskje mest innlysende eksemplet er juleølet. Det var en viktig del av den førkristne julefeiringen, hvor nordmenn skålte for Tor, Odin, Njord og Frøys ære. Juleølet ble videreført til den kristne julefeiringen, men da drakk man til Kristus og Marias ære. Det var pålagt å drikke øl den hellige julenatt, juleølet har en stor plass i dagens julefeiring også.

Også en fet og god julemiddag ville vår 300 år gamle forgjenger kjent igjen. Måltidet var nok preget av det næringslivet de hadde. De kunne slakte en gris eller kalv eller de kunne ha torsk som de lutet selv. Det var et viktig poeng at maten skulle være feit og god. Men julekaker var det mindre av. De syv sortene mange sverger til i dag, hadde de nok ikke på 1700-tallet. Det er lite å finne om bakst i de skriftlige kildene som dokumenterte norsk tradisjon fra denne tiden. Dette med baking var en kvinnetradisjon, og de som samlet informasjon om tradisjoner var stort sett menn, så det er ikke sikkert de var så interessert i å samle informasjon om dette. Men noe vet vi likevel om søtsakene de hadde på bordet før.

De hadde lefser eller kling og hvetemelskake. Dette var høytidsmat, og da brukte man andre melsorter enn til hverdags. Det var vanlig å bruke havre, men i jula gikk de over til rug og hvetemel. Risengrynsgrøt kokt på søtmelk ble vanlig rundt siste halvdel av 1800-tallet, i likhet med andre kjære mattradisjoner. De småkakene vi har i dag, kom nok på midten av 1800-tallet, særlig blant høyere lag som prestefamilier, borgerskap og hos embetsmenn.

Én juletradisjon en 1700-tallsnordmann definitivt ville ha kjent igjen, er det sosiale samværet. I jula var alle som hørte til i husstanden samlet og noen ganger kunne også menn uten familie «leie» seg inn i julen for å delta i feiringen. De lovet å gjøre tjenester på gården senere som betaling for å være med i høytidsfeiringen. De ble gjerne kalt julegriser, også å lese juleevangeliet, å synge juleverset, å gå julebukk og å dra i kirken, ville fortidsnordmannen kjent seg igjen i.

Flere norske skikker som for lengst har forsvunnet fra dagens julefeiring. Julen var nemlig en tid for folketro, spådom og strenge regler. Julen var en orakeltid. Man ønsket gjerne å få kunnskap om framtiden og om forhold som mennesket ikke hadde kontroll på, som avlinger, fiske, kjærlighet og død.

Visstnok skulle de tolv første juledagene si noe om hvordan været ble det neste året. Første juledag ga værvarselet for januar, andre juledag for februar og så videre. Du kunne også få svar på hvem du skulle gifte deg med. Én måte å gjøre dette på, var å ta ei kake i hånden, gå baklengs rundt huset tre ganger mens du leste «Fader vår» baklengs. Den første du møtte ved døra var den du skulle gifte deg med.

Det var heller ikke tillatt å inngå ekteskap i juleperioden. Og helt fram til 1600-tallet var det slik at om du begikk et lovbrudd, fikk du dobbel straff. Det var heller ikke vanlig med julekort, juletre eller å gi julegaver på 1700-tallet. Det begynte å komme på 1800-tallet i høyere sosiale lag, men blant bondebefolkningen var det ikke vanlig å gi gaver. Julen var heller ikke bare hyggelig før i tiden. Da forskere sendte ut spørreundersøkelser om norsk kulturhistorie, fikk de inn flere historier med skumle skikkelser som dukket opp rundt juletider.