Tankeadspredelse i fjøset

 

I helga trengte jeg litt tankeadspredelse, da er en tur i fjøset veldig greit. Jeg var litt tidlig ute, for sola hadde ikke helt kommet inn i luftegården ennå. Men jentene som var kalver i år, så ut til å sette pris på litt avbrytelse i morgenrutinen.

Mangler bare ei rød sløyfe i luggen, så er julesveisen inntakt.

Dyra kan gå ut og inn som de vil, og stikker det noen innom i fjøset å er det stor sjanse for at det blir litt kløing og kos. Særlig bak ørene er det godt å bli klødd.

Sauene sier ikke nei takk de heller. Særlig ikke væren. Han tror jeg kjente meg igjen fra i høst når jeg kom med nappa gras til dem når de sto inne. Det er vel et bevis på godt dyrehold når de stiller opp for nærhet.

Det var ikke mange gradene, så sauene satte pris på noen solstråler i fjøsveggen.

Kommer du snart hit også?

Jeg forstyrret nok midt i lunsjen, for mange brydde seg ikke om at jeg kom og fristet med kos. Nei mat er jo tross alt viktigere.

Om en tre fire måneder nå så er fjøset fult av lamunger.

Jeg setter stor pris på andres dyr, ikke bare mine egne. Man kan jo ikke ha alle dyr selv, da måtte jeg nok hatt en annen jobb. Da hadde jeg nok vært bonde på fulltid.

Familiens sorte får prøver å gli i ett med omgivelsene.

Skal du gå alt? Kommer du snart tilbake?